30 forskjellige grafiske organisatorar (tankekart m.m.) for MAC og web 2.0
Mindmanager, Xmind, Mindview, Cmap, Mindomo (med desktop klient), Mindmeister og fleire.
Databruken i skolen preges i all for stor grad av idealisme og frivillighet. For mange skoleledere handler dette om holdningsendring og en aksept av den digitale pedagogiske hverdag, samt en framtidsrettet form for skoleledelse hvor IKT står sentralt både i utvikling av skolen og læring
lærende organisasjon
Ola Erstad påpeker tre faktorer som hindrer endring og reell skoleutvikling med tanke på IKT. A) Faktorer som hindrer at forandringer kommer inn i skolen(f.eks teknologiskepsis) Skolen etablerer dermed ikke forutsetninger for å prøve ut ny teknologi i det hele tatt. Her kan hele utviklingen ved en skole stoppe opp før den har begynt hvis flaskehalsen tettes her. B) Faktorer som hindrer at forandringer oppstår i skolen. Det innebærer at lærere enten velger å ikke legge vekt på, eller ikke ser behovet for å ta ny teknologi inn i undervisningen. C) Faktorer som hindrer at forandringen sprer seg i skolen. Dette er institusjonelle faktorer som begrenser muligheter for å ta i bruk ny teknologi.
Erstad sier også et sted at den største utfordringen vi står overfor er læreres og elevers tradisjonelle oppfatning av kunnskap og læring.
Digital kompetanse og IKT (eller IT/EDB) er eit vanskeleg tema. Handlar det om ferdigheiter (altså ting ein kan gjera i t.d. word) eller kunnskap om korleis ting fungerer (t.d. wikipedia, web 2.0, eller korleis ein søker, finn, vurderer og bruker informasjon)? Eller kva handlar det eigentleg om? Og korleis skal elevar og lærarar i skulen koma skikkeleg i gong med dette temaet?
Ein kan lokka med at ting kan ta mindre tid og verte meir effektivisert (LMS, Markin), at ein får meir inspirasjon og idear (bloggar, del og bruk, twitter), eller fordi det er gøy (for å dra vidare Trond Viggo sine tankar på del og bruk-konferansen…).
Henning Fjørtoft fekk fram eit godt poeng då han kursa oss i vurderingskriterier i vår. Kvar gong nokon føreslo eit mål rakk han opp handa og spurte kva han skulle gjera. Ikkje dumt. Korleis kan ein konkretisera og koma vidare?
Eg trur ein berre må hiva seg i det, finna inspirasjon på fleire av bloggane til pedagogane og sjå kor langt ein kjem. Alt kan ikkje brukast, men mykje kan. Og i den samanhengen har m.a. Albertine Aaberget lagt ut ein strålande presentasjon, ho har og lagt ut lenker til nokre andre det kan vere lurt å kikka gjennom.
Delingskultur kan ein få til dersom ein gir, deltek, kjem med forslag, roser andre, og lenker/refererer til andre. (Albertine Aaberget, slide 57). Og det trengst fleire stemmer, så langt er det vel unge menn som har hatt definisjonsmakta på internett (Petter B. B, slide 15).
Petter B.B. skriv og “Det handlar om kva du kan dela og ikkje minst om kva andre kan dela med deg.” samstundes kan ein ha i bakhovudet at læring ofte skjer i kontakt med andre, men ein treng ikkje nødvendigvis møtast fysisk.
(Dette vart berre halvferdige tankar, del gjerne dine i kommentarfeltet.)
Me har tilgang til ufattelege mengder informasjon gjennom teknologi og ikkje minst nettverk. Dersom ein skal halda seg heilt oppdatert må ein vel klikka på alle lenkene på twitter eller facebook og lesa alle elementa i RSS-lesaren dagleg. Eg trur stadig fleire opplever det Margreta treffande kallar “lenkestress” og føler at ein ikkje strekk til. Ein må utvikla personlege filter for å koma seg gjennom informasjonsjungelen, ein må prioritera. Kva er det naudsynt å lesa? Kva hadde det vore fint om ein hadde hatt tid til å lesa? Kva kan ein eigentleg klara seg utan? (Skru gjerne på Øystein Sunde sin song “Kjekt å ha” no)
Kunnskap og informasjon er ikkje det same. Kva gjer ein med informasjonen ein har tilgjengeleg? Mange går nok laus på søkemotorane med ein gong, men kva med å stoppa opp litt og tenkja seg om, slik at ein kan reflektera litt over kva ein ynskjer å oppnå gjennom søkinga. Kva informasjon/kunnskap har ein allereie? Kva informasjon treng ein for å arbeida vidare? Og korleis forandrar ein informasjonen til kunnskap? Korleis klarar elevane det? Finn dei relevant informasjon utanom dei fem til ti første treffa i søka? Leitar dei etter det? Brukar dei fleire søkekjelder?
For å oppsummera med hennar ord:
“the promise is of infinite knowledge, but what’s delivered is infinite information, and the two are hardly the same.”
Eg trur det er fleire som treng trening i å arbeida utan tilgang til internett i periodar. Og det er lov å merka alt som lest, og å ikkje følgja med på alt til ei kvar tid… (mhm, eg har vore innom ein del nettsider sidan eg starta på dette innlegget…)
Funfact: Søkjer du på “Information Overload” i google scolar får du ca 273 000 treff…
Læringsportalene på nett er i liten grad tilpasset de ulike studienes behov
Et problem med læringsportalene har vært at de er for generelle.
– Dette er ikke fordi systemene er dårlige, men skyldes at de samme systemene brukes til alle fag
åpenhet og deling i internettmedia er viktig for den fremtidige utviklingen av skolen
Gjennom å bruke blogg som et åpent forum for å diskutere skolemateriale, kan elevene oppnå store læringsgevinster.
De fleste læringsportalene på nett er kjennetegnet av lite dialog og gjensidig deling av informasjon
Det sier seg selv at dersom studentene kun møter et begrenset utvalg verktøy, vil heller ikke de som utdannes til lærere ta i bruk mer differensierte verktøy og metoder når de selv skal undervise, sier Hoem.
Supert tips om korleis du kan bruka scrapbook saman med NDLA. På denne måten kan ein enkelt ta vare på og bruka nettressursar. Sjølv på eksamen utan Internett…
Ein kan fortsetja å diskutera om IKT i læring er meiningslaust eller ikkje, om får noko meirverdi når ein brukar IKT, om dei digitale læremidla er gode nok, om kunnskapsløftet har gode nok rammer og mål og så bortetter.
Eg er overtydd om at IKT kan gi ein meirverdi i læring og undervising dersom ein del gitte føresetnadar er til stades. Det er og viktig å skilja læring gjennom, av eller med IKT. Her kan det vere store skilnadar på kva ein kan forventa av utbytte.
Sjølv støttar eg meg ofte til teoriar rundt Mindtools for å prøva å identifisera typar programvare og ikkje minst relevante læringssituasjonar.
No ynskjer eg å utfora deg til å skissera situasjonar og opplegg der du meiner det er mulig å få til god læring med bruk av IKT. Bruk gjerne tenkte situasjonar/opplegg eller situasjonar/opplegg du sjølv har erfart.
