Me har tilgang til fryktelig mykje informasjon til ei kvar tid. Så lenge ein har ein mobiltelefon eller ein annan dings med seg kan ein sannsynlegvis surfa på internett, kontakta andre og få vita ting. Denne dingsen (den sjette sansen) gjer heile prosessen litt enklare. Kikk gjennom videoen og tenk litt på kva konsekvensar dette kan få i skulen.
- Kven sørgjer for at informasjonen er riktig? Kan kven som helst leggja inn? Kjeldekritikk…
- Kva tid bruker ein slikt?
- Kva slags faktakunnskap bør ein ha?
- Korleis må eksamensoppgåvene/oppgåver vera for at eleven skal kunne visa kva han/ho kan gjera med informasjonen? (Tor Espen har nokre dømer nederst her.)
- Korleis kan du som lærar bruka denne teknologien i undervisinga?
- Har dette nokon relasjon til samansette tekstar?
- Kva strategiar for bruk, samhandling osb. bør ein ha?
30 forskjellige grafiske organisatorar (tankekart m.m.) for MAC og web 2.0
Mindmanager, Xmind, Mindview, Cmap, Mindomo (med desktop klient), Mindmeister og fleire.
Databruken i skolen preges i all for stor grad av idealisme og frivillighet. For mange skoleledere handler dette om holdningsendring og en aksept av den digitale pedagogiske hverdag, samt en framtidsrettet form for skoleledelse hvor IKT står sentralt både i utvikling av skolen og læring
lærende organisasjon
Ola Erstad påpeker tre faktorer som hindrer endring og reell skoleutvikling med tanke på IKT. A) Faktorer som hindrer at forandringer kommer inn i skolen(f.eks teknologiskepsis) Skolen etablerer dermed ikke forutsetninger for å prøve ut ny teknologi i det hele tatt. Her kan hele utviklingen ved en skole stoppe opp før den har begynt hvis flaskehalsen tettes her. B) Faktorer som hindrer at forandringer oppstår i skolen. Det innebærer at lærere enten velger å ikke legge vekt på, eller ikke ser behovet for å ta ny teknologi inn i undervisningen. C) Faktorer som hindrer at forandringen sprer seg i skolen. Dette er institusjonelle faktorer som begrenser muligheter for å ta i bruk ny teknologi.
Erstad sier også et sted at den største utfordringen vi står overfor er læreres og elevers tradisjonelle oppfatning av kunnskap og læring.
Personvernet ditt er viktig, men kor lett er det å samla informasjon om deg?
Skattelister gjer det mogleg å finna ut kva andre tener, fødselsdato kan ein finna, telefonnummer, adresse, næringsinteresser, oversikt over verv og styrer, namnestatistikk og mykje anna. Det tek litt tid å finna fram til all denne informasjonen og det har nokon effektivisert på http://iam.no, test ditt eige telefonnummer eller namn for å sjå kva som ligg offentleg tilgjengeleg om deg. Informasjon om sjefen i iam.no ligg her.
Iam.no er heller ikkje den einaste tenesta som gjer slikt, har du testa pipl.com?
Ein kan fortsetja å diskutera om IKT i læring er meiningslaust eller ikkje, om får noko meirverdi når ein brukar IKT, om dei digitale læremidla er gode nok, om kunnskapsløftet har gode nok rammer og mål og så bortetter.
Eg er overtydd om at IKT kan gi ein meirverdi i læring og undervising dersom ein del gitte føresetnadar er til stades. Det er og viktig å skilja læring gjennom, av eller med IKT. Her kan det vere store skilnadar på kva ein kan forventa av utbytte.
Sjølv støttar eg meg ofte til teoriar rundt Mindtools for å prøva å identifisera typar programvare og ikkje minst relevante læringssituasjonar.
No ynskjer eg å utfora deg til å skissera situasjonar og opplegg der du meiner det er mulig å få til god læring med bruk av IKT. Bruk gjerne tenkte situasjonar/opplegg eller situasjonar/opplegg du sjølv har erfart.
Lon Safko er forfattaren av “The Social Media Bible“. Han har publisert dei ti bud for sosiale media. I utgangspunktet er dette skrive for næringslivet, men her er det mange gode poeng å få med seg for skulevesenet.
Som alle andre “reglar” med religiøse referansar er det viktig å tenkja litt kritisk, Rolf Jacobsen har skjønt det:
“Og hva er tro? Nesten det samme som håp.
Men hvis du tror for sterkt, da blir du fanatiker.
Det er ikke bra. Derfor har vi tvilen også.
Uten tvilen ville vi fremdeles befunnet oss
i steinalderen. Men du skal ikke tvile for mye heller.
Du skal bare ha en liten takluke for tvil.
Det tror jeg er meningen. En liten tvil bak øret.”
Rolf Jacobsen..
har et ansvar i forhold til å utvikle elevenes digitale kompetanse
Selvfølgelig skal ikke elever sjekke Facebook i timene
levene ikke skal rope høyt eller sende lapper.
viktigere å fokusere på god klasseledelse der læreren stiller tydelige krav til hvilke medier og metoder som brukes til ulike deler av undervisningen
retningslinjer utarbeidet av lærere og elever sammen
99 % av alle unge bruker Internett daglig og har det tilgjengelig både hjemme og på skolen, må skolen ta sitt ansvar å være med og utvikle elevenes digitale kompetanse.
digitale verktøy som en basisferdighet
Å bruke digitale verktøy handler om å utvikle kompetanse i viktige egenskaper som å søke etter informasjon, bruke og dele informasjon på en fornuftig og rettskaffen måte, være kildekritiske, skape og produsere sammensatte tekster med bruk av bilder, film og tekst.
Vi kan ofte høre elever ironisere over lærernes manglende tekniske ferdigheter. Men selv om elevene vet hvordan de skal taste inn søkeord i Google eller lage profil på Facebook, så har de som regel liten eller ingen kompetanse når det gjelder for eksempel kildekritikk.
det er lærerne som må lære elevene kildekritikk
krever lærere som utnytter IKT i undervisningen og som trekker inn elevenes brede erfaring med medier som en ressurs i undervisningen
fortsatt altfor mange lærere som kun bruker datamaskinen i sin egen forberedelse og administrasjon av timene og til eget etterarbeid
Teknologien i seg selv gir ikke læring, og kan heldigvis ikke erstatte den sårt tiltrengte læreren. Derimot vil måten lærerne og elevene bruker teknologien på gi læringseffekt.
forbudslinje mot sosiale medier og enkelte steder også Internett medfører at skolene utelukker barn og unges digitale hverdagsliv
Hvis skolen reagerer med å stenge ute nye fenomen som sosial medier vil til syvende og sist elevenes digitale kompetanse bli mangelfull. Og resultatet kan bli at de unge ikke har utviklet reell og konkurransedyktig digital kompetanse til å søke arbeid eller studier i det informasjonssamfunnet de er født inn i.
En studie jeg har gjennomført viser at de fleste unge bruker sosiale medier til å ”slå i hjel tid”
skolen kan utnytte sosiale medier med hell i undervisningen, men da bør dette være noenlunde planlagt og integrert i undervisningen, i kombinasjon med lærere som har kompetanse innen dette
digital kompetanse begrepet alt for underutviklet til at vi kan kaste teknologi inn i skolen på alle nivåer
Det savnes med andre ord en konkretisering av hvilke elementer i den digitale kompetansen som bør inngå på ulike alderstrinn i skolen.
Spesialundervisning i videregående – ingen endring med Kunnskapsløftet
i egne klasser med redusert elevtall
vesentlig dårligere
elevene på yrkesfag tjener prestasjonsmessig på å ha elever med spesialundervisning inne i klassene sine
noen elever som går ut av grunnskolen uten karakterer, men de går ut av vg1 med 4’ere og 5’ere i alle fag.
høyt pedagogisk bevissthetsnivå hos skolens ledelse og blant skolens ansatte identifisert som et suksesskriterium i forhold til å lykkes med spesialundervisning,
EncodeHD is a an application to re-encode all types of video files for use on your home media player or on-the-go device. It aims to provide a simple interface with no fuss, and give you the best speed possible without compromising on quality
Eigentleg for marknadsføring, men kvifor ikkje bruka dette til å distribuera tekst/video/lyd/bilete i skulen? Språkopplæring? Info frå biblioteket? Andre?
advertise or informative campaign with the possibility of sending multimedia file (videoclip, audio, pictures, games, vCard, VCalendar, or whatever a bluetooth device can receive) via a one-to-one interactive connection to nearby Bluetooth devices, storing all data about devices contacted and/or discovered into a database as well as all contacts with the devices for statistics.
Nettbasert læremiddel som gir elevar frå 1.-10. trinn inspirasjon til å jobbe med naturfag, matematikk, kunst og håndverk og samfunnsfag på en praktisk og kunnskapsutviklende måte.
Quizlet is a lightning fast way to memorize vocabulary lists. It’s like flashcards, but much more fun and interactive.Verktøy for t.d. gloseprøve/drill.
