– Skolen blir ikke bedre av IKT (bt.no si sensasjonsoverskrift frÃ¥ à se Bratthammar si masteroppgÃ¥ve)

– Skolen blir ikke bedre av IKT: «- Skolen blir ikke bedre av IKT

Departementet vil bli skuffet i sin storsatsing på IKT for å øke læringsutbytte og endre organisasjon i skolen. – Det virker ikke, sier masterstudent Åse Bratthammer.

Publisert: 30. jan. 2005, 06:00
Oppdatert: 30. jan. 2005, 01:23
i BT.no av LENA VERMEDAL

– En bombe. Slik karakteriserte Gavriel Salamon, en av verdens fremste forskere på IKT og læring, masteroppgaven til Bratthammer. Denne uken gikk hun opptil eksamen ved Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) og fikk beste karakter.»
————————————
Åse sa vel at IKT ikkje verka som ein endringsagent eller katalysator for å endra pedagogisk praksis og metode i skulen. Ho sa vel ikkje noko om at skulen ikkje vart betre med eller utan IKT. Men at det er forskjell i forventningar politisk og i praksis i skulen er det fint å få dokumentasjon på.

«Ingen av de spurte mente de ville oppnå bedre resultater eller bli en bedre lærende organisasjon gjennom bruk av IKT. Lærere mente IKT tok vekk fokus fra læringen.»

Viktig poeng, men snakkar me her om læringa til elevane eller organisasjonen?

«- Skolen må ta i bruk fordelene. Alle kjenner fordelene ved tekstbehandling. Det er en selvfølge. Det finnes simulasjoner og animasjoner som kan være veldig verdifulle for enkelte elever, men det må bare ikke ta overhånd.»

Nye ting er spanande, etter kvart forsvinn noko av spaninga, det er vel kanskje dit me har kome med IKT i skulen no. IKT kan brukast til mykje forskjellig rart, det er ikkje dermed sagt at det er nødvendig å bruka det til alt..
Skal ein utvikla digital kompetanse mÃ¥ ein og kunne velje bort IKT når det ikkje høver.

«Når din datter kommer hjem klokka tre om natten, og du ønsker å fortelle henne noe viktig. Hvordan gjør du det? Sender henne en faks, eller en e-post? Selvfølgelig ikke. Du kaller henne til kjøkkenbordet og formidler budskapet øye til øye.»
Gavriel Salomon

Leksjonar i mindmanager

I am going to discuss three scenarios in which you might commonly use MindManager for: lectures, essay writing, big projects (especially group projects). If there is a map in my example maps or a scenario that I have not covered that you would like addressed, drop me a comment and I’ll do my best.

Leksjon 2

Leksjon 2

Sjå kva du tenkjer!

What intrigues me about this list of applications is that some of them are left-brain, deductive processes while others are right-brain, inductive, creative processes. I’ve often used pencil and paper to sketch out cause-and-effect (systems thinking) and process diagrams (which are more linear), but recently I’ve started playing with mind maps as a personal «thinking out loud» tool, to organize my thoughts and think creatively all by myself. I’ve always learned best by writing, synthesizing and distilling books and other voluminous materials down to their essence: the message, the meaning, and the necessary actions. So perhaps this «learning by writing down» style is the reason I find mind maps useful.

Les meir

Enkle presentasjonstips

Doing Things in 3s

I’ve been re-doing some very big MindMaps I’ve created in MindManager, and it’s doing my head in.

I just can’t seem to look at the MindMap and take in all the information, even though it’s my own map.

So here’s an idea I’ve had. Re-arrange the whole map so there are never more than 3 sub-topics, and then split them into no more than 3 sub-topics and keep drilling down in 3s. It seems to be working well so far. I’ve started with more than 3 Main Topics at the start, but I’ve kept the 3s after that.

It’s something I picked up from a Presentation Skills workshop years ago.

Work in 3s.

Beginning Middle End

Aim to tell the audience 3 things, and have them go away remembering 3 things, and break down the 3 things each into 3 things when you’re explaining the 3 things!»

Kjelde

Vil du ha gmail-konto?

Dersom du vil ha ein gmail-konto med 1 gb lagringsplass så gi meg ein lyd…
Du kan og bruka gmailfs for å nytta denne som ein ekstern lagringsplass om du vil..

I desse vinterdagar

Tungt å måka snø??
Kva med ein slik ein:

http://www.gizmodo.com/gadgets/gadgets/household/whovel-031075.php
Perhaps not the newest bit of gear on the ice-covered block, but certainly topical enough considering: the Whovel is a snow shovel with a giant plastic wheel attached to the middle, making it easier to flip snow without straining your back. It’s supposedly been reviewed by a real doctor, as well, who verified its ability to not strike you dead from heart attacka definite plus plus. It’s not outrageously priced, either, at just $120 (plus $35 shipping).

[Høyrer på: Cayman Islands – Kings Of Convenience – Riot On An Empty Street (3:03)]

IT er ikke høyt prioritert i skoleverket. Her er medisinen IKT Norge-sjef Per Morten Hoff skal gi Kristin Clemet

Feed :

digi.no

Title :

10 bud skal hjelpe ITsvake skoler
IT er ikke høyt prioritert i skoleverket. Her er medisinen IKT Norge-sjef Per Morten Hoff skal gi Kristin Clemet.
http://www.digi.no/php/art.php?id=115872
IKT-Næringens «10 bud»
1. Alle skoler opp til minimumsnivå – spleiselag mellom stat og skoleeier (utstyr og nettilgang). Avtalen går over eks 5 år. Deretter skoleeiers eget ansvar
2. Kommuner og fylkeskommuner sentraliserer drift av IKT-løsninger på skolene – sentrale skole-it-avdelinger bestående av pedagoger og teknologer
3. 20% av grunnskolenes læremiddelbudsjetter øremerkes digitalt innhold
4. Elever i videregående får rett til selv å velge læremidler, gjennom hjemmel i eksempelvis Opplæringsloven. Dette gis elevene mulighet til i Nordland, men det finnes ingen nasjonal lovhjemmel p.t.)
5. NRKs arkiver digitaliseres og tilgjengeliggjøres overfor skolene (jmf. Danmarks radio og BBC)
6. Læreres arbeidsplasser profesjonaliseres med utstyr og infrastruktur som muliggjør ikt-basert læring og organisering
7. Alle skoleledere på «sommerleir»/hospitering i IKT-næringen for å lære ikt-støttet omstilling og organisering i praksis
8. Alle nye lærere skal kunne bruke digitale verktøy på en pedagogisk måte. Dette innebærer at lærerutdanningene må gi studentene opplæring i bruk av IKT i alle fag.
9. Digitale mapper og digital eksamen innføres i alle fag, også på lærerutdanning
10. Det etableres etterspørselstimulering a la britenes fondsordning for å kjøpe digitale læremidler

Punkt 2 kan eg seie meg einig i. Ein del lærarar har nok å ta seg til utan å følgje med på IKT-fronten. Ved utvilkling kan ein her effektivisera og kanskje forsvara utvikling av større system/opplegg.
Punkt 6 ynskjer eg å sjå i praksis.
Punkt 7, interessant, men eg er usikker på om dette vert gjennomført.
Punkt 8, dette krev mykje arbeid frå høgskulane si side, men det bør gjennomførast. Ein stor jobb her vert å læra opp høgskulelærarane til å meistra dette. Det er vel heller ikkje slik at alle fag eignar seg med IKT.
Punkt 10, England har svært spesifikke og detaljerte krav og formuleringar i sine læreplanar, difor er det lett for forlag og andre innhaldsleverandørar å skredarsy kva eg skal sei i veke 43, time 3 i norsk. Ei får ferdige manualar, oppskrifter eller manus om ein vil. Dessutan verkar det på meg som om kreativitet og utfordrande aktivitetar ikkje er særleg verdsett i den engelske skulen..

Nokre gode idear og moment å ta med seg på vegen er det i alle fall. Kvar byrjar me? Opplæring av høgskulelærarar, studentar, grunnskulelærarar?