Smart triks til iPad

Krev iPad/iPhone/iPod og appen goodreader.

Rask og smart metode for å lagra nettsider, dokument, presentasjonar og anna på iPad:
1: finn fram til det du vil lagra i safari på iPad
2: klikk på adressefeltet (URL)
3: trykk heilt framme på adressefeltet, framfor http://
4: trykk tasten g (slik at det står ghttps://)
5: klikk gå/enter

Goodreader vert opna og sida, dokumentet eller presentasjonen blir lasta ned til goodreader.
Goodreader kan med fordel koblast til dropbox og google docs for å opna dokument derfrå ogog

iPad under juletreet?

Det er vel fare for at det ligg nokre nettbrett av typen iPad og Galaxy under juletrea i år. Desse dingsane kan brukast både til underhaldning og til læring. Diigo er eit smart verktøy for å samla, tagga og annotera nettsider. Diigo bookmarklet fungerer på dei aller fleste dingsar og er eit smart verktøy. Notehub gjer det kanskje enklare å bruka iPadar til studie eller notatverktøy. Den siste appen har eg ikkje testa (enda), kikk her:
http://feedproxy.google.com/~r/Makeuseof/~3/mkXQyfkg6Tc/

Posted via email from ghveem

Kva bruker ein IKT til i læring? Hans Rosling demonstrerer

Eit praktdøme er Hans Rosling som visualiserer utviklinga til 200 land gjennom 200 år med 120 000 tal.

Sjå filmen tre gonger: Ein gong med bare lyd, ein gong med bare film og til sist med lyd og video.

Reflekter:
Kunne visualiseringa lært deg noko åleine? Kunne Hans Rosling lært deg noko gjennom forteljinga? Ja, til begge (kanskje forteljinga var mest lærerik?)

Poenget eg vil fram til er at denne måten å bruka IKT på (person pluss) sannsynlegvis er ein av måtane me må bli flinkare til å bruka. Kva tal kan du visualisera gjennom t.d. http://www.tableausoftware.com/, http://www.microsoft.com/silverlight/pivotviewer/ eller kanskje excel?

Om kurset « 10 ting du kan dele og bruke

Måten man bruker internett på er for tiden i dramatisk endring. “Web 2.0”,  sosiale medier og delingskultur er begreper som mange har hørt om, men ikke helt forstår. Brukergenerert innhold, nettsamfunn og mash-ups er i ferd med å forandre landskapet på web, og vi som bruker nettet må tilpasse oss.

Blogging, Twitter, Facebook, Twitter og Wikipedia er altså nye begreper som er på vei inn i det norske språket. Men hva er dette, og hvordan påvirker det hverdagen vår? Hvor finner vi de gode eksemplene, og hvordan kommer vi i gang med å bruke de nye verktøyene?  Dette e-læringskurset  gir svar på disse spørsmålene.

I forbindelse med kurset ”eGovernment 2.0 – bruk av sosiale medier i offentlig forvaltning”  ved NTNU ble det etablert en prosjektgruppe som utviklet dette kurset og også implementerte det i det sosiale læringsnettverket ”delogbruk”. Prosjektgruppen  består av Anita Hvarnes Evensen fra Vestfold fylkesbibliotek, Anne Eid fra Råde kommune og Heidi Ryan fra Østfold fylkesbibliotek.

Kurset bygger på 23 Things fra USA, 23 Ting fra Vestfold, Østfold og Buskerud, og En smak av web 2.0 fra Østfold fylkesbibliotek.

Publisert av brukarar på http://delogbruk.ning.com/group/delogbruk10ting

Posted via email from ghveem

Norsksidene

Norsksidene

Bokmål | Nynorsk

Norsk Nettskole og Globalskolen står bak den åpne ressursen www.norsksidene.no. Høgskolen i Volda har bidratt med blant annet sjangersider, og grammatikksidene er kvalitetssikret av Ann Kristin Molde. Språkrådet har gått gjennom sidene om komma.

Nettressurs med fokus på sjanger og grammatikk. Dersom du bruker Markin kan du godt leggje inn ressursar herfrå.

Posted via email from ghveem

Læringsmål – Dataspill i skolen

Etter å ha lest denne håndboken vil du som lærer:

  • forstå fordelene ved dataspillbasert læring

  • være klar over at dataspill kan brukes som læringsressurs på en god måte
  • kjenne til dataspill som kan brukes som læringsressurs i klasserommet og hvilke fordeler de kan forventes å ha i henhold til læring
  • forstå forskjellene mellom dataspillsjangre og hvilke fordeler de har i henhold til læring
  • forstå hva som kreves for bruke dataspill i undervisningen på en god måte
  • kunne vurdere om et dataspill er egnet til bruk i undervisningen
  • forstå aldersgrenser og standarder for dataspill
  • vite hvordan klasserommet skal tilpasses en dataspilløkt
  • vite hvordan man kan oppfordre til og opprettholde trygge og sikre spillvaner
  • kunne gjennomføre en oppsummeringsøkt etter spillingen
  • vite hvordan kunnskapsoverføringen kan optimaliseres slik at elevene kan bruke informasjonen som de lærer i løpet av spillingen senere
  • forstå hvordan spill kan brukes som utgangspunkt for å diskutere vanskelige temaer
  • I Kunnskapsløftet er dataspill nevnt som læringsfaktor innen en rekke fag. Gå til GREP –levende læreplaner – tast inn dataspill som søkeord, og finn veien til dataspillets plass i læreplanen.

    Grei ressurs om dataspel i undervisinga.

    Posted via email from ghveem

    Udir.no – PISA 2009: Bedre resultater for norske elever

    – PISA 2009 bekrefter det vi har sett i andre internasjonale studier, nemlig at den negative trenden er i ferd med å snu. Norsk skole har hatt et kraftig trykk på grunnleggende ferdigheter og tidlig innsats mot de svakeste elevene. Studien tyder på at satsingen gir resultater. Nå er det viktig at det gode arbeidet i skolen fortsetter, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Petter Skarheim.

    Posted via email from ghveem