NKUL 2011: Felles referat

Kollektivt referat frå NKUL 2011, tusen takk til Hilde, Elin, Ole, Jakob og alle andre som har bidratt!

 

=============================================
NKUL 2011
Skriv akkurat der du vil. Ta gjerne ansvar for sesjonen du er på. 
Flott om du får med sesjonskode/Namn på sesjon

Dere som ikke er på NKUL kan følge live stream. Lenke til livestream onsdag http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/Viewer/?peid=1df1a6b9968f4a71a6c51f63d4a5fb9c1d. Hvis du har problemer med denne streamen, kan du gå via denne siden http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/Catalog/catalogs/NKUL11.aspx.
Rask oversikt over kven som skriv på twitter, lenker og anna: http://hashtags.no/NKUL


Welcome to EtherPad!

This pad text is synchronized as you type, so that everyone viewing this page sees the same text.  This allows you to collaborate seamlessly on documents!
=============================================
Skriv gjerne inn namnet ditt her:

Hilde Brox
Elin Østvang 



=============================================

ÅPNING

Ved rektor Torbjørn Digernes
Deltakertall i år: over 860

Tittel i år: "alltid på – overalt"

 UTDELING AV ÅRETS GULLEPLEPRIS fra Norsk Pedagogisk Dataforening (hjemmeside http://nped.no/) til Brit Iren Hetland Haavik
 
 Du kan høre foredrag av vinneren i R7 13:50 – 14:30 idag.


SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN
Viser videoen: http://goo.gl/FlDjG

v/ Sylvi Barman-Jenssen

Bedre bruk av IKT i et samfunn der IKT er en grunnleggende del av infrastrukturen (mandat og visjon?)
55 ansatte i Tromsø, Oslo, Trondheim og Molde

Norge har gode forutsetninger i dag for god IKT bruk:
PCtetthet og bredbånd i norske skoler internasjonalt sett
LMSer og skoleadm system mye i bruk
Barn og unge har god tilgang hjemme, og bruker mye tid på teknologi

Gir dette et godt nok bilde av situasjonen? Sier ikke noe om utstyret er i bruk eller hva slags aktiviteter utstyret brukes til.
Har man det utstyret en trenger for å gjøre det en ønsker å gjøre/få til?
88 % av ungdomsskolene bruker digitale læringsplattformer. Hva gjør de siste 12 %? Er det små skoler, eller er det ungdomsskoler som tenker annerledes? (Det hadde vært veldig interessant å vite om disse 12 % savner en LMS eller ikke – Jeg mistenker at de ikke gjør det) Helt enig. Hvis noen kjenner ungdomsskoler (over 100 elever) som ikke bruker lms vil vi gjerne høre fra de!


"Digital kompetanse" (DK) – interessen for begrepet forsterket og fornyet internasjonalt

Hva betyr dette i utdanning, yrkesliv og samfunndeltakelse?
 
Operasjonalisering av begrepet DK: hva betyr det i fag, på de ulike trinn?

Fortsatt stor variasjon i bruk

St.meld. nr 22, om ungdomstrinnet http://goo.gl/vuEqc

IKT kan bidra til økt motivasjon i ungd.trinnet

Sammenhengen mellom DK og skolemotivasjon: noe forskning gjort… (monitor 2009)

NY GIV er KDs store satsing mot frafall i vgo http://goo.gl/lJWw9
Intensjonsavtale med Troms Fylkeskommune om gjennomføring i Troms
35 skoler skal videreutikle sitt arbeid for NY GIV gjennom senterets Rom for læring
(Dette er også igang flere steder bl.a. Hordaland og Bergen: http://goo.gl/lMXcr)

Dokumentere og diskutere god praksis er en viktig del av senterets målsetning

Prosjektet  iTEC http://goo.gl/smH4y

  • Hovedmål: utvikle engasjerende scenarier for læring  i framtidens klasserom, som kan valideres
  • Rettet mot fagene matte og naturfag på ungd. trinnet
  • 1000 klasserom i minst 12 land
  • inkl. 80-100 norske klasserom
  • vil ikke bringe nytt utstyr
  • se på god læring og hvordan læreren sin rolle er i slike situasjoner
  • digitale tavler skaper motivasjon og variasjon  (kan skape..spørs om det er på lang eller kort sikt:-) ) ikke akkurat oppsiktsvekkende funn…:) 
     

Pause før utstillerseminarene

NRK Skole – Dine fag i lyd og bilder, kun ved hjelp av et lite tastetrykk

  • Nettsidene: http://goo.gl/vHkRf
  • pr i dag ca 4000 klipp, alt er koblet til kompetansemål (eller skal være…)
  • klippene skal ligge der for alltid (er eid av NRK)
  • utvider hele tiden i både fag og antall klipp
  • gratis og åpent for alle, kan dele alle klipp
  • innholdet organisert etter emner, personer, programmer og læreplaner, fritekstsøk
  • alle klipp har en forklarende tekst og enkelt oppsett som kategoriserer/tagger innholdet
  • håper å få kjøpt seg fri fra opphavsretten, ev lage en løsning med å logge seg på?
  • pålogging via Feide gir ekstra funksjonalitet og materiale som er rettighetesbeskyttet http://goo.gl/A28RW
  • ny funksjonalitet fra i natt: redigere videoer via Creaza: http://goo.gl/xqS2d
  • løsninger i fronter og its learning til å hente klippene og legge dem inn i fagene
  • NRK skal ha brukerundersøkelser til høsten, trenger lærere og elever i et ekspertpanel (se nettsidene til NRK skole http://goo.gl/vHkRf)
  • hvis en lager klipp selv skal NRK godkjenne disse? Kan jobbe med et prosjekt i 14 dager i videoredigeringsvertkøyet, må godkjennes til slutt
  • NRK bruker den samme videospilleren som nrk.no, får ny spiller for mobile enheter i løpet av høsten, kanskje? Bruker formatet mp4 med flash pr i dag, virker dermed ikke på iPad, iPhone etc
  •  

U1C Morgendagens barnehage og skole 
Krav til kontinuerlig kompetanseutvikling for lærere……
De mener at de statlige kompetansemidlene ikke nyttes fullt ut og lurer på hva de kan gjøre for å bedre dette? (her tenker de kanskje ikke på at en del fylker har egne etter- og videreutdanninsopplegg.. som kanskje koster mindre per lærer slik at flere lærere kan få nytten av dette)

Nødvendige rammebetingelser som arbeidstidsavtalen og fysiske forhold
Reell mulighet til faglig oppdatering? (ikke alle skoler har det pga tid, resssurser)


Utfordringer i klasserommet
KLasseledelse

Hvordan kan vi forebygge/avsløre mobbing vi a sosiale medier?
Manifest mot mobbing- satsingsområde 2011: Mobbing på nettet


R7 040511 kl 13-14
Hvorfor lese om grunnloven når du kan være der når den lages? 
v/Cecilie Aurvoll Senter for IKT i utdanningen

  • fungerer virtuelle verdener som plattform for undervisning
  • brukte Second Life (http://goo.gl/4k8Z) spesielt av ulike grunner, tenker resultatene sier noe om virtuelle verdener generelt?
  • Globalskolen gjennomførte prosjekt i virtuel verden: http://goo.gl/BzYfW
  • Emnet Eidsvoll 1814 i Second Life med individuell utforskning, gruppearbeid, forelesning, rollespill etc
  • referer til at det var vanskelig som lærer å forelese for avatarene som stod i "pausemodus"
  • elevene mente de lærte av prosjektet, litt usikker på om de lærte mer?
  • Eidsvoll i Second Life er åpent og kan brukes av alle (driftes av Senter for IKT i utdanningen). Det blir lagt ut undervisningsopplegg knyttet til dette rommet i SL
     

Fordeler med å bruke 3D-verdener i historieundervisning:

  • sterkere tilstedeværelse, bedre for historiske begivenheter
  • lystbetont/motiverende
  • møteplasse for lærere/elever med muligheter for kommunikasjon og sosialisering uavhengig av geografisk plassering
     

Utfordringer:

  • bratt læringskurve
  • høye systemkrav til maskiner etc
  • avhengig av leverandørens beslutninger
  • tidsforskjeller, legge til rette for asynkront arbeid
  • kritisk masse, viktig å organisere slik at alle møter
  • trenger en sterkere koordinatorrolle

     

S1A: Språk og digitale verktøy i naturfag
v/ Wenche Erlien naturfagsenteret

Gratis abonnement av tidsskrift – Naturfag, NorDiNa og Kimen: post@naturfagsenteret.no
Driver naturfag.no, viten.no og miljolare.no

Integrering av grunnleggende ferdigheter (GRF) i fag
NIFU-Step rapport 42/2009: Læreplankravet om GRF foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå
Fokus på språk og GRF kan gi bedre læring i de ulike fagene

Begrepsinnlæring (Trekløveret)
Forklaring – sammenligne forklaringer, se hvordan andre kilder forklarer begrepet
Ordet i en setning – samle inn elevenes setninger og sammenfatte 
tegning

Lesestrategier:
– Før lesing
Aktiviser forkunnskaper
– Under lesing

  • Overvåke egen forståelse
  • stille spørsmål
  • finne sammenhenger

– Etterlesing

Aktiv lesing:
– et formål. Spesifikke mål og instrukser
– en lærer: støtte og instruksjon fra læreren
– samarbeid: gjøres i fellesskap. Få tilbakemelding fra flere

Generelle instrukser
– lekse: les og ta notater
– lær kap4 ti prøven
Les s XX til XX trekk ut hovedpunkter

Gi spesifikke instrukser
Finn og marker alle referanser til fotosyntese
sett navn på de ulike delene i diagrammet
Fordel: gir veiledning om hvordan leseoppgaven skal løses, påpeker hva som er viktig.

Bruker Diigo.com for å markere tekst og skrive små notat direkte på nettsiden. Sorterte informasjonen ved å skifte farge på Highlight

Lage tabell over innholdet

Tankekart kan lages i mindomo
idemyldring
aktivisering av forhåndskunnskaper
oppsummering av innhold i en tekst
oppsummering av en samtale i plenum
felles kunnskapsbygging
organisering av informasjon
systematisering av bestemte ord
utgangspunkt for informasjonssøk
vurderingsgrunnlag

www.naturfag.no/tod  – undervisningsopplegg. Fuglebolig

Jakten på bokstaver og tall www.naturfag.no/bokstaverogtall

Brosjyre
www.naturfag.no/brosjyre

Hvorfor brosjyrer?

  • format alle støter på
  • autentisk skriveoppgave
  • motiverende for elever
  • lett for lærern å gjennomføre
     

Korte tekster er krevende og gir trening i 

  • å samle og systematisere informasjon
  • trekke viktig informasjon ut av tekster
  • effektiv framstilling av informasjon (fokus på hovedmomenter og viktige detaljer, ord og bilder må lvelges med omhu
  • opphavsrett til bilder
  • oppgi kilde
  • å presentere med digitale verktøy
     

Svært engasjerte elever
demonstrerte naturfalig forståelse
malene var viktige for resultatet (lurt at læreren selv lager en brosjyre, før elevene begynner)
begrenset tekstmengde- overkommelig oppgave
elever med spes.behov lyktes

Hvilke tema passer?
– Kompetansemål som involverer:
    beskrive eller fortelle om et fenomen/objekt
    trekke fram noen viktige kjennetegn
    beskrive hovedtrekk
   

Eksempel teknologi og design
Brosjyre om gjenstand elevene har lagd
F.eks beskrive
utformin/design
hvordan den lages (framgangsmåte)
hvordan den virker (teknologi)

Definer formålet med teksten
Tradisjonlt lite fokus på tekstens formål
Hvorfor skrive teksten?
Hvordan skal den brukes?
hvem er leser?
Hva vurderes?

Førskrivefase

  • Modellere eksempeltekster
  • Drøfte kriterier for vurdering
  • Sortere/ rydde informasjonen: Idemyldring, begrskart, venndiagram etc

Gi elevene retning for arbeidet

Vurderingskriterier brosjyre
Innhold

  • Interessant, appellerende, informativt og objektivt?

Ordvalg

  • Presise ord hjelper leseren til å forstå mer om temaet 
  • Egne ord eller klipp og lim

Organisering og strukturering av tekst:
veiledes leseren effektiv gjennom brosjyren
referanseliste


Finne bilder som fritt kan brukes
– viktig at vi er gode modeller for elevene
– veiledning: www.naturfag.no/brosjyre

finn bilder med flickr.com og imagecodr.org (hjelper å finne CC-lisensen til et bilde)






S1C Digital tilstand i lærerutdanninger v/Jens Breivik Norgesuniversitetet

Digital tilstand 2011 en oppfølger til und. i 2008- Norgesuniversitetets monitor
ca. 2.200 studenter (ca. 270 studenter fra lærerutdanning og pedagogikk)
En stor kvantitativ undersøkelse

I 2008 fant man at IKT brukes mye, men veldig store variasjoner mellom læreresteder, utdanningstyper og ulike personer
De mest enkle IKT-verktøy som brukes og ikke så stor bruk av IKT-verktøy som kan stimulere til studentaktiviteter…

Hvorfor er teknologi viktig i utdanning – egentlig?
-ressursbesparende? 
– viktig del av innholdet i utdanninga? Å kjenne virkeligheta til elevene er viktig!
– ny teknologi kan bidra til bedre undervisning og læring
Hva har man da funnet ut i 2011?

88 % av lærerstudenter (90 % alle studenter) svarer meget godt/passer ganske godt på utsagnet: " Digitale verktøy/medier er viktige hjelpemidler i min studiehverdag"

40%/51% "utd.bidrar til å øke min digitale kompetanse"

"Lærerutd.jeg studerer ved legger vekt på at studenter skal utv.dig.komp" – 44/59

mindre enn halvparten av lærerstudentene mener at utd. bidrar til å øke deres digital komp. – stusselig sier Breivik 

51% lærerstudenter forventer å lære det de trenger om digitale verktøy/medier i utdanningen.

Hvor utbredt er bruk av dig.medier og verktøy?

Mange lærere tror at bruk av IKT er synonymt med bruk av PowerPoint
Studentene bruker ikke PP fordi de ikke synes det er et nyttig verktøy?

Bruk av PP og presentasjonsprogrammer:
2011: Studentene bruker dette mer nå…

Ikke alle studentene bruker epost (men økning til 82% fra 49 % fra 2008) (men studentene er vel i stedet på msn, meldinger i LMS…)

Studentene bruker mer almenne IKT – verktøy fordi? (de har mer komp i dette fra vgs? eller undervises det mer i dette på universitet/høgskoler?)

94% av lærerstudentene bruker sosiale medier privat, men bare litt under halvparten bruker sosiale medier i studiene

Ca. 50 % av studentene bruker sosiale medier

Studenters erfaringer med å bidra på de sosiale arenaene etter pause.

17.- 18-oktober 2011 konferanse i Oslo blir hele rapporten presentert.

Wikipedia i lærerutdanningen v/Hilde Brox, Universitetet i Tromsø

Wikipedia er informasjonskilde nr 1 for studenter. Hva gjør vi med dette? hva skal vi mene om wikipedia?
Wikipedia er "the elephant in the room" : meget tilstede, fyller halve rommet, men ingen snakker om den..

Studentene bruker wikipedia i stort omfang, få redigerer. Oppsiktsvekkende: veldig mange vet ikke at de kan skrive der.
De bruker altså web 2.o med letthet og selvfølge uten å vite hvordan det fungerer, at det er brukergenerert. 

Ferdig arvede holdninger til wikipedia: det er dårlig, fullt av feil osv – men bruker det likevel. Og ikke bare for å "skaffe seg oversikt over et emne"….

Men både de som kritiserer wp for feil og de som hyller wp for at "det faktisk inneholder mindre feil enn britannica", evaluerer wp utfra en standard/kriterier som ikke er relevant. De brujer BOKA som målestokk. Men boka er avgrenset, redigert, statisk – wp 
er stikk motsatt. Wikipedia er en prosess, ikke et produkt. 

mange tenker "web 1.0" om wp: informajon søkes opp, hentes ut (noen har lagt ut noe, kunsten er å finne det)

Problem: Manglende kjennskap til "backstage" wp: historikken, diskusjonssidene. Men det er her wp er spennende, og nyttig i pedagogisk sammenheng.

I stedet for å stenge wp ute må vi omfavne den helhjertet – den kan repr en løsning på mye av det uføret vi befinner oss i i forhold til informasjonskompetanse og kunnskapsforvaltning.

'Viktig poeng: det er når man lar studentene SKRIVE på wikipedia at disse mulightene settes i verk.

Skisserer et undervisningsopplegg av 6 timers varighet med unge studenter (19 år; første år i 5-årig integrert master). 
Oppdrag: oppdatere sider for UiT. Hovedfokus på eget utdannigsprogram (5-10. trinn). Etter 2009 kom nye strukturer; fakultet – og instituttsammenslåinger, mm.  Disse sidene ikke up to date på wp.


Skisserer framdrift: starter med sider etter egen interesse (idrettslag mm). Etablerer kontakt med patrujører og andre gode hjelpere på wp. Erfarne brukere kommer til og veileder i prosessen, gir tips og råd, "skjermer" sidene. eksempler på diskusjon som oppstår mellom studentene, om form, innhold, sjanger, konvensjoner, rett&galt, mm

Hva viset denne lille økten? Hva kan det å la stud skrive på wp sette fokus på?
-Kildekritikk
-opphavsrett
-skriving
-utvikle egen fagkunnskap
-delta i kollektiv kunnskapsbygging

  • Skaper en forståelse av hvor kunnskapen kommer fra, hvem som  skaper den, hvordan den filtreres, forhandles over, osv. Kunnskap som noe dynamisk, forståelse av "diskurs". Eksempel: Osama bin Laden på wp – diskusjonssidene uhyre interessante. Lar oss lese på tvers. Dette utelates i konvensjonelle leksika.
  • Forståelse av forskjellen mellom leksikale  "fakta" og a
  • Opplever et autentisk publikum som er kritisk og setter krav til det som skrives, men som også er hjelpsomme og lærer bort. Fellesskap.
  • opplever ansvar for teksten (motiverende) og ansvar for de som bruker den ukritisk (ungdomsskoleelever som vil klippe ut og lime inn i egne oppgaver? hjelp!) mottakerbevissthet

       
Sjekk wikipedias egne sider "School and university projects". 
http://en.wikipedia.org/wiki/Schools_and_universities_project
Vi ser at mange utdanningsinstitusjoenr er på gli (eks Imperial College i London http://www.bbc.co.uk/news/education-12809944) og lager dugnader, inkorporerer skriving på wp i obligatorisk oppgaveskriving, osv

Dette vil vi forhåpentligvis se mer av framover, også i Norge.

=============================================
Torsdag
=============================================
Plenum 
Tilstedeværelse og teknologi – Håkon Fyhn

(Viser samarbeidsprosjekt/produkt)

Hva er tilstedeværelse? Hva vil vi oppnå med teknologien?
Teknologien har blitt en del av oss – men slk har det egentlig alltid vært – bare mer synlig nå

(Fyhn har lest Bateson..) Hvor begynner mennesket når man er blind og går med stokk?

Teknologier: pc, stol, kaffekopp, bord…..og ikke minst: språket!
språket skapt av mennesker og i bruk hele tida
Vanskelig å skille språkteknologien fra mennesket – tilstedeværelse uten språk vanskelig å tenke seg

skriftspråket forandrer måten vi tenker på. Ergo: språket lar oss formidle og det gir oss en annen måte å tenke på
samme gjelder pc: tankene "dukker opp på skjermen."
å  skrive i word er annerledes enn å skrive med penn (klipp, lim, flytt)
teknologien (word) påvirker tanken og prosessen
Når en har brukt Word er det vanskelig å gå tilbake til skrivemaskinen, en har glemt hvordan en gjorde det.

.ppt og google likeså: endrer både tanke og prosess

Google som senteret for fri assosiasjon (studentene googlet ordet istedefor å assosiere fritt)
Jeg tenker; altså er jeg – jeg skriver ; altså er jeg? 🙂
all teknologien nevnt er en del av den enheten/systemet som produserer meninga (f,eks dette foredraget)

På tross av alle de tjenestene en bruker på Internettet oppfattes det ikke som kaos (gjelder nok ikke alle)

Hvordan forstå tilstedeværelse?
Noe nytt dukker opp når jeg skriver, sier Fyhn. Tankene oppstår "ytterst i pennespissen";her springer tilstedeværelsen ut. Tilstedeværelse handler om å være i det punktet, der pennespissen møter papiret…

Samme med tale: ordene dukker opp i møtet med dere, sier Fyhn. springer ut av møtepunktet. 
Når vi er i dette punktet er vi tilstede, dette punktet er teknologien en del av..men det er der uavhengig av teknologien også

Denne type punkt oppstår i alle situasjoner hvor mennesker er til stede, uavhengig av teknologi.

(Det er altså PUNKTET som er spennende og relevant i det følgende…) 

Samtalen oppstår i møtet mellom oss. Det kan være like overaskende for begge parter. Ingen hadde forutsett på forhånd hvilken retning 

den skal ta. Vanskelig å komme inn i samtalen utenfra. Tilstedeværelse i samtalen.
Bilde av en brainstorming situasjon. Ideen (en passe god en) blir videreutviklet av andre. Til slutt skjer det at hele gruppa sitter og snakker om en idé som alle ser klart for seg (når det fungerer). Det er der man er tilstede. Der er det liksom atte at man deler en sånn felles forståelse. Fullt mulig å oppnå over nettet.


Flyten i kommunikasjonen må ikke brytes av feks nettet. 
Siste eksempel før spørsmål: Aikido

"punktet der form oppstår fra tomhet" – samme  prinsipp i samtale, brainstorming, klasserommet, osv…
 
Ikke bli blind av teknologien, finne det punktet det oppstår fra(?)

Måten vi tenker på forandrer seg med teknologien, men hva gjør det med tilstedeværelsen?


________________________________________
SESJON Skriv gjerne frå den sesjonen du er på!

S2A – Bedre karakterer i matematikk med IKT Rom: R2
Kjetil Idås, Horten VGS (www.kjetili.wordpress.com)
Horten VGS har fått bedre karakterer i matematikk den siste tiden.
Horten VGS bruker veldig mye teknologi i undervisningen. 
Dette skal handle elever i matematikk 2P. Dette er svake elever. Horten ligger 1 – 1,5 karakterer over landsgj. snittet i matematikk P.
Klarer å øke karakterene i 2P fra 2,34 i starten av termin 1 til 4,6 i slutten av termin 1.

Lærererne må tilpasse seg elevenes hverdag. Det må være fokus på hva som gir resultater. Dette må undersøkes. 
2P elevene er svært lite motiverte for matematikk. De føler standard matematikkoppgaver er fullstendig meningsløse. vi må gjøre oppgavene mer relevante for elevene. Horten bruker oppgaver som elevene har et forhold til.

Viser videoen om "fremtiden starter nå"  fra senter for IKT i utdanningen. Du finner videoen her: http://bit.ly/ivOSW8

Horten er en innarbeidet digital skole. De valgte TI-interactive som kalkulator. Elevene ønsker å skrive digitalt. De fleste skriver del 2 heldigitalt. De brukte TI-interactive som en kladdebok. De bruker Sinus 2P som læreverk. Begynte med statistikk. Tok utgangspunkt i noe elevene hadde et nært forhold til. 

Softwaren de bruker gir disse effektene:
1. Effektivitet
2. Kvalitet
3. Visualisering av data
4. Tilgang/tildeling

Bruker TI-nspire for å få struktur, orden og kvalitet på besvarelser. Svake elever liker å se at de lager flotte matematikkproduksjoner (fine grafer osv..). Horten tror at dette er en viktig effekt som fremmer læring av matematikk.

Bruker John Hattie. Det viktigste punktet for læring er feedback. Kan IKT hjelpe til med å gi bedre og oftere feedback? 
Elevene skal levere lekser etter hver undervisningsøkt. De leverer på Its. Alle lekser rettes ikke, men muligheten for tilbakemelding til trengende elever er der. Elevene vet at de må gjøre dette. Enkelt å gi tilbakemeldinger når vi har digital innlevering med gode strukurer.

Ikke bekymret over at noen elever noen ganger kopierer av hverandre. De vet at de ikke lærer noe av dette. 

Gruppene er delt inn etter karaktermålsetninger (frivillig fra elevenes side). 

Hvor store er gruppene? En gruppe for hvert klasserom, eller alle/flere grupper i samme rom?

Tror at hovedgrunnen til de gode karakterene kommer av bedre og mer feedback og leksetrykket. Dette gjøres mulig ved hjelp av IKT.
Differensiering blir også lettere å utføre når elevene er digitale i matematikkundervisningen.



S2B NDLA i Yrkesfagprogrammene (kl 1015 rom 8)


S2C Klasseroms-ledelse med IKT Rom: R1
Jørund Høie Skaug og Ove Hatlevik, Senter for IKT i utdanningen
(masse folk i salen; tema fenger!)

Oppfordring: ikke multitask under foredraget! (??)
Hashtag #klasseromsledelse. Skal bruke SMS-avstemninger! Hold mobiltelefonene klar!

Monitorundersøkelsen skulle vært ute nå, utsatt til høsten. http://goo.gl/YKUXu
ITU Monitor bllir til Monitor

Monitor spør elevene om tidsbruk, motivasjon, kildebruk, nettvett, personvern

(Elevene googler men skiller ikke alltid trefflista på google fra reklamene)

Klasseromsledelse er et deltema i Monitor
Valgte ut skoler som hadde godt ry på seg for pedagogisk bruk av IKT i Monitor 2010

Nye utfordringer: ansikter som stirrer inn i en skjerm. Lærerern på konkurrere med alt spennende på nettet. Tidstyver, tidsfordriv eller muligheter?

Pessimisten ser et klasserom fyllt opp med tidstyver, optimisten ser muligheter i det samme.

Angry Birds: kan man bruke det til noe fornuftig?? (video: Gadaffi, Mubarak inn i AngryBirds-setting. Utenrikspolitikk?)
http://www.youtube.com/watch?v=q0i9acHS_zQ

Hva er klasseromsledelse?

  • kontroll over klassen vs. samspill melom lærer og elev (elever ønsker seg handlekraftige lærere)
  • kontroll er fint og trygt iflg mange norske elever
  • elever innrømmer at det ikke alltid er lett å følge med i timen (noen elever ønsker at Facebook ikke var tillatt)
  •  

hvordan forholde seg: krig, passivitet, diplomati?
Peder Haug vs. Arne Krokan, debatt. Men må det være "for eller mot Facebook"? 

Stem nå ved SMS: hvorfor handler diskusjoner om klasseromledelse og IKT alltid om vi skal stenge ute FB fra skolens nettverk?
alternativ: 
1) det er media som liker konflikter og framstiller det slik
2) skoleNorge ikke kompetent til å håndtere problematikken Klart flertall
3) Facebook skaper støy

Hva sier elever selv om grunnen til at de (mis-)bruker nettet?
Bør man hindre dem i å bruke nettet?

Elever:
"jeg chatter, altså er jeg". Finner alltid måter, Skype, SMS, osv. Elever vil alltid være ett hestehode foran skolenes IT-avdelinger…."De heldige" klarer å sno seg rundt systemet. Knowhow.


(Vi er jo ganske like: sjekker FB på jobb; syns vi må svare på henvendelser)

Arne Olav Nygård: skolen er nyttige idioter for "fryktindustrien", konstruerte teknologi-fiendebilder, osv. http://goo.gl/NqkVQ

Kan man hindre elever i å bruke internett ?
Bør man hindre elever i å komme på internett ? (Uetisk? Dyrt?)
 – Skanix Klasserom

Skolen og nettbruk:
1984?
Don Quixote( Flertall, 65%)
Brave New World?

SMS: Hvilken av disse bøkene speiler skolenorges praktiserig av  IKT-styring?

Referer til Løvås: http://goo.gl/gJ1yg


Klasseromsledelse henger sammen med lærerens kompetanse
 – Verktøy, infrastruktur, målrettet bruk av pedagogisk IKT.

Filmklipp: Wenche fra Kongsvik ungdomsskole
(skrekkeksempel på håpløs lærer)

SMS-avstemming. Hva gjør dere hvis dere er ledelse på Wenches skole?
1. Lære opp guttene tilå beherske teknologien i klasserommet?
2. Lære opp Wenche til å beherske teknologi og sykmelde henne
3. Blanding av pisk og gulrot  (Flertall, 87 %)

Ulike romløsninger:
"Rom for Læring" i Tromsø: foreløpig lite støy

Hva bør læreren gjøre for å ha kontroll over IKT-bruken?

  • åpen for nye ideer og dele ressurser
  • kunnskap om mulighetene i verktøyene
  • rammer på skolen for å utføre punktene over
  • ha kritisk sans til hva en bruker og hvordan
  • klare instruksjoner og regler
  • la noen elever ta notater sammen
  • ledelsen må legge til rette for kontinuitet etc
  • følge blogger med relevant innhold
  • oppgave med knappe tidsfrister (se @bitjungle på twitter)
  • ikke være facebook venn med elever (Stephen Heppel)
  • personvernskolen.no, ++ se videre på presentasjonen som legges ut i etterkant 
     

SMS- avstemming: 

Hvordan bør man som lærer sørge for at elevene ikke bruker FB o.l i timene?
1. Verktøy som overvåker elevenes pc, eller skru av nettet i klasserommet når det behøves
2. Legge opp undervisningen slik at elevene har færre muligheter til å gjøre noe annet enn det de skal(Flertall 49%)
3. Kombinere 1 og2(46%)

Hva kan gjøres? Tips til handling:
– Utvikling og gode ideer oppstår ofte som resultat av tilfeldigheter

– være åpen, dele ressurser, skaffe seg kunnskap
(eller kanskje tillate FB i skolen, eksempel fra Liv Marie Schou)

– tydelige regler, instrukser, ikke bruke IKT for enhver pris
– kan to-tre elever ta notater på datamaskin som deles med klassen
-skoleledere/eiere: legge til rette for opplæring og infrastraktur
Blogger: Eva Bratvolds (Eva 2.0) http://evabra.wordpress.com/2011/05/05/klasseromsledelse-med-ikt-nkul11/
Rune Mathisen (@bitjungle) mfl:  (lenke http://www.slideshare.net/bitjungle/klasseledelse-i-det-digitale-klasserommet-7407036)

Bør man være facebookvenn med elevene ?
Nei
Lag heller side.

Andre ressurser:
http://personvernskolen.no
universitetet i nordland 
bloggen til Jan Ove Overland: http://jao.typepad.com/

Det heter ikke ;Nei til sosiale medier !" eller "Ja til sosiale medier!"
Det heter "Hvordan bruker du sosiale medier?"
 (Ida Jackson: Hvordan ta lover verden uten å gå ut av huset)

Ove skal analysere svarene
SMS-avstemming: http://cl.ly/6V3U http://cl.ly/6VGx http://cl.ly/6VqY http://cl.ly/6Uqf (Via Rune/@bitjungle)


S2D DelRett – veileding om opphavsrett Rom R5
Jens Breivik, Norgesunivesitetet
Senere i dag: Lynkurs i opphavsrett for lærere og digital dømmekraft (R4) 
80% av studentene sier at de bruker digitale verktøy i utdanningen, men 50% av disse mener at de ikke har digital kompetanse etter endt utdanning (som er relevant for arbeidslivet). 
I "gamle dager"eksisterte en velutviklet forretningsidé – man kunne kjøpe en lærebok. På nettet er det mer komplisert. Læringsressurser blir delt i stor skala – ting man lager blir delt. Men hvorfor vil folk dele ting gratis? Mange vil dele ting gratis fordi det er lettere å dele ting åpent til alle enn å skaffe beskyttelse på det man har skap. Beskyttelsen er med andre ord mer komplisert enn å dele gratis. Dessuten; det er en glede å dele. 
Flere forskere legger også ut forskning under såkalt "open acess". 
De som deler i stor skala ser også at det lønner seg å gi ting gratis – det er god markedsføring. 
Hvordan oppstår spørsmål om opphavsrett i undervisning? Først og fremst et par punkter som gjelder manglende kunnskap om emnet. 
Usikkerhet om opphavsrett kan hindre deling; 
Gode ressurser som kan deles blir ikke delt 
Opphavsrett krenkes 
 
Typiske spørsmål om opphavsrett og undervisning: 
Bruk av bilder og illustrasjoner i forelesningsplansjer? En stor (kanskje den største) utfordring er at lærere bruker bilder som de ikke har sjekket opphavsretten på.  Hvis du finner et bilde som du skal bruke åpent på nettet, så må du kontakte opphavsmannen for å kunne bruke bildet! 
 http://norgesuniversitetet.no/delrett/node/66 (mye nyttig informasjon) Her kan du finne ut mye om hva du har lov til å gjøre med bilder, tekst og annet materiale. 
Her finnes også en Spør advokaten om opphavsrett: Still ditt eget sprøsmål, evt sjekk samlinger av tidligere spørsmål. 
Den tredje delen av DelRett: Her finner du digitale undervisningsmateriell. Her finner du musikk du har lov til å bruke for eksempel. Her finner du også regler som omhandler bruk av tekst, bilde, lyd og film. 
Videre planer for DelRett (beta)
Suksesskriterier: Kvalitet på innhold: Må være juridisk korrekt – lettfattelig og må ha legitimitet og forankring. De skal videreutvikle DelRett sammen med Senter for IKT i utdanningen – han spør oss: Hva ønsker dere? 
Hva bør vi vite om opphavsrett? 
 1.Opphavsmannen har opphavsrett (rett til å bestemme om verket skal publiseres. Hvem har opphavsrett – den som skaper verket eller arbeidsgiver. Sjekk regler og politikk på din arbeidsplass. Hovedregetl: Den som skaper verket har opphavsretten. (Opphavsretten går over til arbeidsgiver i den grad et er nødvendig og rimelig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål"  Det kommer an på hva du er ansatt til å gjøre. Hvis du er ansatt til å skrive en tekst, så har arbeidsgiveren retten. 
 2) Bruk fritt tilgjengelig materiale (Det finnes mengder fritt tiljgengelige ressurser som kan brukes i undervisning – ofte merket med CC-lisens. Hvor finner du fritt tilgjengelig materiale? 
På google søk finner du Brukerrettigheter (under avansert søk) der kan man velge bilder som er gratis for bruk og deling. 
 3) Kopinor-avtalen gjør bruk på lærestedet enklere. (Avtalen tillater kopiering til intern bruk (også digital) og publisering i LMS. NB: Gjelder ikke åpent på internett! 
 

S2E Det nye Nasjonalbiblioteket Rom: R7 Nora Haneborg Finne Nationalbiblioteket samler, digitaliserer og formider. Mange som ikke har oppdaget hvilke ressurser som finnes for lærere og elever. Norsk, historie, alle fag har noe å hente fra de digitale ressursene. Sikkert, trygt, og helt gratis, eksempel på klasse. Hva er kulturarven? Flickr brukes også av NB. Pliktavleveringsloven. Alle materialtyper pliktavleveres: alle som produserer noe i Norge skal avlevere til NB. Postkort, magasiner, musikk osv. Alt i magasinene, og alt skal digitaliseres. Alt skal formidles, og ikke alt kan formidles nå pga opphavsrett. I dag: vise oss NBs hjemmesiden, bokhylleavtalen, søke/finne/dele, avistjenesten (skolebib), jubileumsutstilling, europeisk filmrprosjekt. 
nb.no 
Bokhylleavtalen: avtale med rettighetshavere; bøker fra 90-talet. 50000 bøker: begrensninger: ikke nedlastbart, men kan brukes som en ressurs fra nettleser/pads etc. Norske IP adresser.
Hva søker du i? a digitalisert materiale b) det som ikke er digitalt: artikkeldatabase, norske tidsskrifter. 
Hvordan søke: a navigatorer (når du ikke er ute etter et spesifikt dokument eller er usikker på referansen) b søk på ord eller setninger (linjer fra dikt, ord i ordbøker)
Åpent søk:  kan avgrense i venstremenyen, søke, klikke på treff, når du åpner boka vil søkeordet være i gult, velge høyere kvalitet for å se tydeligere. Har du funnet noe relevant kan du lenke enten ved 1) å bruke url-en (inkludert siden i boka!), eller 2) den permanente lenken urn.
Navigator: av (forfatter) alfabetisk, relevans (tall) – kan finne en spesifikk forfatter som vi er ute etter.
Ordbøker: mange på NB. Eksempel: søk på "guerre ordbok" og du kan få opp fransk ordbok. DU kan få treff på en bok du ikke har tilgang til. Det vil likevel stå et lite tekstutdrag fra boka, som gjerne gir deg den definisjonen du trenger. Samme gjelder til en viss grad om aviser. Søke etter ord, fenomener, finne ut hva som er sagt tidligere. 
Bilder: åpent søk – avgrense bilder, 99000 historiske bilder: Navigator: vis flere, veldge emne: "kvinner" navigatoren tilpasser seg, slik at emnene inneholder kvinner, kan avgrense videre. Stor samling som heter Wilse samlingen, fra Folkemuseet. Dagligliv dokumentert, også Nansen. 
NB har reklamefilmer. 
Avistjeneste: de som er med i dag: Aftenposten, A-magasinet, Stavanger Aftenblad, Trønder-Avisa, Budstikka, Innerøyningen, Snåsningen og Jæringen (sic) Kan søke fra de kom ut og ganske tett opp til i dag. Hvis du ønsker denne tjenesten til ditt skolebibliotek kontakt avistjenesten@nb.no  @nb.no (info gått ut til fylkesbib, men kanskje ikke nått helt ut til skolene).
Avisene kan zoomes ut og inn, og søkes på ord i teksten. Ikke så mange aviser enda, de sist nevnte kommer.  Avisene er ikke nedlastbare.
Jubileumsutstilling med elever som kuratorer. Nasjonens hukommelse. UiO og NB 200 år. 26. mai; legger ut gjenstander: elevene kan stemme fram, og så resulterer det i en fysisk utstilling av de objektene som har fått flest stemmer. LIk siden på FB, så er du i gang. 
European Film Gateway (EFG): søke opp og se den norske filmarven i kontekst: eks: Sonja Henie; alt som ligger på EFG fra NB vil også ligge på NB, men på EFG får man den konteksten som kan gi mye i feks mediefag. 
Håper at dette vil friste flere til å gå inn på NBs ressurser. Kontakt nora.finne@nb.no  @nb.no 
flickr.com: søke på national library of norway – da får du mer enn det som ligger på NB.no bla postkort! Bunader lagt ut med spm om hvor de kommer fra, og fått mange svar 🙂

Andre lang har også sine nasjonalbibliotek på nett, litt forskjellige strategier for digitalisering. 
 
 
U3BRom: R1 kl 1115 Microsoft Norge

Produktpresentasjon, ikke pedagogisk bruk.
Anbefaler OneNote, (til det meste?)

Word 2010

  • Mathematics (fungerer også i OneNote) http://goo.gl/mraUD
  • Muligheter for bl.a. å løse ligninger, også grafisk med 3D
  • Matematisk autokorrektur i programmet
  • gir svaret, ikke mellomregningen
  • M
     

Matematics 4.0 http://goo.gl/cRKtK

  • kalkulator
  • sammen med GeoGebra er dette nok for de fleste
  • får med de mellomlignende trinn i utregningen
  • krever andre typer spørsmål når elevene får et slik verktøy
  • gratis fra i vinter
  •  

Excel 2010

  • bruke datastolper for å visualisere størrelser i tallrekker (betinget formatering)
  • sparkline-verktøyet: enkelt å få oversikt over data
  •  

Powerpoint 2010

  • bruke til infographics (lett å flytte ting rundt)
  • viser Smart-art (la bilder inn i ulike ferdige figurer), tidslinje, animasjon
  • video (bruker nesten bare fra fil for å være uavhengig av nettet)
  • video fra fil: kan avgrense området av filmen som skal vises
  • kan lage en video av presentasjonen med lydkommentarer
  • http://goo.gl/BQokP
     

Live@Edu 

  • http://goo.gl/8bklY
  • 25Gb gratis lagring
  • lagringsplass på Skydrive via f.eks hotmail/MSN konto
  • enkel Office pakke på nettet
  • dele dokumenter
  • godt alternativ for elever/skole?
  • egne @mail-adresser med kalender
  •  

Microsoft partners in learning

Academic bra tillegg for interaktivitet for PP og elevene bruker One Note
Interactive Classrom



U3A : R2 Matematikk på barnetrinnet med digitale tavler(DT)
Digitale tavler – nye undervisningsmetoder ?


  • Digitale ressurser
  • Ikke lenger bare ei grønn tavle
  • Forberede leksjonen hvor som helst
  • Visualisering
  • Lagre og dele – "sharing is caring"
  • Ikke nettbasert
     

Mye av det elevene har gjort alene bak pc`en sin. Kan man sitte i plenum foran interaktiv tavle å gjøre.
Er det noen plass børs være, så er det hos de aller minste.
1. klassinger er vanedyr, liker at det samme skjer hver dag.

Hvordan utnytte DT i forhold til at undervisningen er påfallande individuelt tilrettelagt (iflg Pisaundersøkelsene) ?

Jobbes det ideelt i norske klasserom ?
elever lærer best når de:
– vet hva som skal oppnås
– setter seg mål
– jobber målretta
– planlegger arbeidet
– får gode forklaringer og tilbakemeldinger

Eksempler på metoder som kan brukes for å lykkes:

  • stasjonsundervisning
  • lærersamtalen
  • interessegrupper
  • mappevurdering
  • differensiert hjemmearbeid
  • nivådifferensiering i fag

    osv
    
    Å sette strøm på gammel vanskelig ? Vanskelig ?
    – nei
    
    Stasjonsundervisning på mellomtrinnet:
    – DT egen stasjon, 4×3 ruter med ulike emner. elevene velger ruter og den "åpnes" og det     kommer oppgaver.
    
    Jeopardy – matematikk (veldig fasinerende!)
    Kan brukes til prøve. Organiseres da i grupper. Lærer skal kunne spør hvem som helst på gruppa  som skal kunne svare. Det krever at gruppa må sørge for at alle kan lærestoffet, ikke bare de "flinke".
    
    


S3B, R7: Digitalt samarbeid, Digital ringperm (Onenote)
Starter med å vise en video (uten lyd foreløpig…), hopper videre…
Digitale hjelpemidler gjøre det mulig å få til toveiskommunikasjon.


U3G, R4: Kopinor: clara.no norgesuniversitetet.no/delrett 




S3C Lesing på nett
Interaktive lærebøker – framskritt eller konservatisme
Geir Hagsbakk – Visjonene om den digitale skolen er bygget på sviktende grunn.
http://www.forskning.no/artikler/2011/april/284690 (artikkel basert på Haugsbakk).
"Vi aksjonerer for å redde skolebøkene
 – lærere ved Laksevåg vgs

Digitale innfødte har også problemer med å lese hensiktsmessig på nett.

"Savner lærebøkene
– elever ved Hafstad vgs i Førde

Hvordan kan vi utnytte det digitale på best mulig måte?

LESING
"Datamaskinen vil aldri kunne ta over for papirboken.
– hva er papirboken ?

Tre forskjellige typer tekster:
– Skjønnitterær lesing (f.eks. bok). Lukket stykke lesing, helt særegent
– Magasinlesing. Helt annen måte å lese. Bilder og grafikk har mye å si.
– Lesing for å innhente info.

Vil bøker forsvinne ? Hvilke bøker vil forsvinne?
Hva med læreboka ? Hva skjer med lesing ?
Finnes ikke et enkelt svar på det. 

Mange forskjellige typer tekster. Tekster på nett: http://tekst2null.blogspot.com/
Digital lesing. Flere som stadig gjør den type tekster oppdatert og bedre.

Hvilken type kommunikasjon har utviklet seg gjennom historien?
– Hulevegger, steiner, bark.
– Papyrusruller. Dødehavsruller. Scroller – som i scroller ned på nett.
– Kodeks.
– Bok.
– Datamaskin, mobil, iPhone.

Flat publisering .
Scroll publisering.
Hvordan få det beste ut av begge publiseringsmåtene?

iPad gir gode muligheter for å bruke mediene. Mediets oppbygning kan oppfattes som trygt og kjent. 

Smartbok – Løsning for lesing på skjerm. Her ligger det også andre innganger til teksten. Den kan bygges ut ved å ta tak i elementer , f.eks kart. Det kan også vises animasjoner. 
Det demonstreres navigering, kan gjøres på ulike måter.
Man kan ta notater, eller gultusje tekst. Boken husker notater og markeringer som blir lagt inn. Teksten er også spilt en del steder, slik at man kan lytte – eller lytte og lese.
Det finnes også zoom-funksjon for de som trenger forstørring.
Kombinere kraften i det digitale med boka.

Eksempel smartbok: http://www.smartbok.no/Grunnskole/Vivo-5-7-Smartbok
Teste ut: http://www.smartbok.no/.

Lesebrett og e-bøker i undervisningen
Kjetil Idås – lektor/prosjektleder Horten vgs.
Blogg: http://kjetili.wordpress.com/

e-bok prosjekt 2007 – 2009
 – hvorfor stoppa det da ? Forlagene var redde for å gå inn på det.
 – lesebrett
 – digital blekkteknologi. Du kan skrive på skjermen, men ingen touch-muligheter
– lesebrett fromat A5 og A4
– Gyldendal leverandør 07-08
– Alle forlagene leverandører 09 –

Prosjektets fokusområder:

  • Logistikk
  • Økonomi
  • Økt leseinteresse
  • Teknologiaksept

+ mange tanker om læremidlet

Direkte leveranse forlag – elev, uten dyre mellomledd
meget intressant for Fylkeskommunen som eier
vanskelig å argumentere for papirboka

Kan vi få til en direkte leveranse (spørring) fra forlag spisset til enkelteleven? Denne logistikken kan ordnes: men en IT/server-jobb, ikke en jobb for bibliotekarene….

(Litt overrasket over likhetstegnet som blir satt mellom biblioteket/bibliotekarer og papirboka. Blir det ikke enda mer nødvendig med folk som er kompetente på å håndtere enorme mengder informasjon i framtida? Fortsatt enig)

1. Effektiv boklogistikk
a. Hva koster dagens bokadministrasjon? (Veldig mye!)
b. Hvordan forberede distribusjonen til hver elev ?
c. Bøker levert just-in-time
d. Alltid oppdatert

2. Økonomi
Digitale bøker billig. Fylkeskommunen  kan nå kjøre anbud på lisenser –  skummelt og spennende.  Blir lærerollen svekket av dette? Vi må passe på: hvilken rolle ønsker vi i dette, som lærere? Ellers styrer økonomien.Også tilgang til mange flere bøker? Samme budsjett og innkjøp av flere bøker? Fra stykkpris til lisens? 

3.Økt leseinteresse ?
Hypotese 1:
Det er en positiv korrelasjon mellom nedlasting av musikk og bruk av musikk
Tilgang = økt bruk, aktivitet

Hypotese 2:
Det er en positiv korrelasjon mellom nedlasting av bøker og lesing

100% sikkert:
For elevene er det "bare" en nedlasting, enten det er musikk eller bøker…

UiS forsker på effekt av brettlesing og Pad, (http://lesesenteret.uis.no/forskning/forskeren_i_farta/article8422-4032.html) Anne Mangen og andre).
Lesing på skjerm: http://www.forskning.no/artikler/2008/desember/203776. Når gir det best læring å lese på skjerm, og når gir det best læring å lese i bok?

 (Halve salen eier iPad; ingen trad lesebrett)
 
 4. Teknologiaksept
     1. 100% teknologiaksept
     2. Hastighet kritisk
     3. Navigasjon kritisk 
     4. Soliditet kritisk (tåle å dette i gulvet/vann etc)
     5. Rolle ifht PC – viktig (en del elever som overførte til pc)
     6. Elevfokus

Problemet er å få den (Pad'en) til å passe inn i strukturen til fylkeskommunen 🙂 Hvor lang tid tar det før alle får lesebrett?

(Viser klipp fra NRKs Sveip 03.09.08, men klippet stoppa).



S3D Digital Dømmekraft

sa han noe om bokhylla.no?

Kopieringsavtalen gjelder fotokpiering, papir og tansparent, utsrkifte, skanning og digital lagring. Bruk: utdeling av kopier/utskrifter, tilgjengeliggjøring på LMS

Hva kan kopieries: alt som er utgitt. Begrensninger: som supplement, ikke hele bøker (15% eller inntil ett kapittel), hele avisen.
Hele avtalen ligger på Kopinors nettsted. 
Vederlag i 2011: kommunene betaler 100 mill.
For å bestemme dette beløpet: statistiske undersøkelser
Utvalgsundersøkelser: -maskinundersøkelser, personundersøkelser
Ekstrakopimetoden
Men så blir jo verden mer kompleks… holder på å gjennomføre en mer omfattende undersøkelse,  


U4F Interactive Norway AS. SMART Board for nybegynnere
        Eksempler på enkel bruk i grunnskole og vgs
    
    Hva er en smartboard:
    – tavle med berøringsfølsom flate
    – datamaskinen kontrolleres direkte fra tavla

Notebook – programvare som er selve pulsen i tavla. Følger med når man kjøper tavle. Følger office-tankegang med verktøyøinje osv.
Den programvaren har to bein:
1. Kan brukes som rent tavleprogram, men du kan lagre det du skriver.
2. Lage egne presentasjoner

Hvordan kontrollere PC ?
Venstre museklikke – enhver berøring på tavla.
Høyre museklikk –  knapp foran m bilde av høyre museklikk. Neste berøring på tavla blir da høyreklikk. Neste klikk der igjen blir venstreklikk.
Tastatur – knapp med bilde av tastatur. Klikk – tastaturet blir liggende fremme.

Hva kan en smartboard erstatte ?
– kritt-tavla. Det man har skrevet på tavla kan lagres og tas frem igjen. Tavlenotater kan enkelt gjøres om til Powerpoint eller PDF  og legges ut på læringsplattform
– flip-over
– whiteboard
– smartboard kan også brukes som lerret.
– kart
– overhead

Demonstrasjon av ulike verktøy
– rullegardin
– fotoapparat – kan ta bilde av artikler/bilder på nett. Et flytende verktøy. Markerer/drar ut firkant over det jeg vil fotografere.Klikker på ønsket bilde og lagrer.

Programmer lages på pc og brukes/vises på tavla. Tungt å lage program på tavla.

=============================================
Fredag
=============================================
Plenum 

Øystein Johannessen: 
Enfold eller mangfold? Utviklingstrekk og utfordringer innen læringsteknologi.
Presentasjonen finner du her: http://goo.gl/LQufr

slår noen vitser + biografi
slideshare

The 2011 Horizon Report K-12 Edition

What digital natives want from their library: http://www.youtube.com/watch?v=7_zzPBbXjWs

The 2011 Horizon Report: Teknologier

  • cloud computing (1 år eller mindre)

Ekstern lagringsplass som er tilgjengelig overalt (anytime anywhere)
Apple har f.eks. kjøpt enorme lagringsressurser – 50 petabyte – ingen vet ennå hva det skal brukes til

  • Mobiles 

Bruk av mobiltelefoner, mobile applikasjoner og mobilnettverk

  • Game based learning

Vi forstår ikke ennå potensialet for spillbasert læring
motivasjon, relevans, autensitet

  • Open content

Delingskultur – modeller for å organsiere og dele innhold – (som dette :))
Stimulerer evnen til kritisk bearbeiding av innhold

  • Learning analytics – 4-5 år i tid

Tolkning av sammensatte datasett om studenters læringsprogresjon
Formelle data – i.e. fra eksamener
aktiviteter i sosiale medier

George Siemens: http://goo.gl/jo8ig

2011 Horizon report higher ed
E-bøker (1 år el mindre)
Mobil (1 år el mindre)
Augmented reality (2-3 år)
Spill basert læring (2-3 år)
Gesture based computing 3-4 år

Wikien fra prosjektet: http://goo.gl/Sc9Ig

Læringsteknologi i norske skoler
– Mangel på statistikk
– Tre nøkkelskift de siste 15 årene
    Internett/web
    Læringsplattformer
    Laptops
– Både enfold og mangfold

1-1 computing: Utbredelse – Sverige-kartet
Hvordan ligger det an i Norge?

Forskningen på dette området er i sin spede begynnelse
Det trengs betydelig mer systematisk gjennomførte undersøkelser

Er 1-1 en blindvei eller grunnlag for nytt rammeverk?
Overfokus på at hver elev skal har en "duppeditt"
Læringsprosesser
Samspill mellom formelle og uformelle læringsarenaer – hjemme/skole/fritid

Stortingsmeld om ungdomstrinnet – Utprøving av virtuell skole i matematikk
– viktig tiltak for å undersøke hvordan IKT kan utnyttes for å stimulere elevenes motivasjon
– åpenhet – invitere til designdugnad (forslag fra Johannesen)

Veien videre
 – godt utg pkt – læreplaner og lærelystne lærere
 – IKT og vurdering: too little too late
 – mer utprøving
 – kunnskapsbasen 


S4E – Ledelse for læring i et digitalt samfunn
– Hvordan utvikle en digitalt kompetent skole og lærende organisasjon?
Kjersti Stundal, Gjerdrum ungdomsskole

Ledelse helt sentralt for å integrere IKT i undervisningen

"Noen bygger vindskjermer, andre bygger vindmøller"
IKT bør inngå i en helhetlig skoleutvikling
Fagkunnskap og IKT kompetanse hos lærere er ikke nok. Leder må ha dette
Vi har fortsatt ikke realisert målene fra 2008.

Gjedrum ungdomsskole
"Vår månelanding"
Mål: 

  • Videreutvikle god praksis der IKT er en naturlig og integrert del av læringsarbeidet
  • Et fyrtårn for digital kompetanse i regionen
  • Organisatorisk og pedagogisk fokus
     

Prosess: 

  • Hvor er vi?
  • Involvere alle – felles forpliktelse
  • Hvor skal vi? – bli et digitalt fyrtårn
     

Skoleledere må forstå hvordan ny teknologi kan utfordre (og forbedre!) gjeldende praksis
Ledelseskompetanse – pedagogisk kompetanse – teknologisk kompetanse
rektor må være en inspirator

En lærende organisasjon – bygge kultur som verdsetter kontinuerlig læring
Milepælsplan (med feiring)
– gå i takt
– klasseromspraksis
– mestring
– refleksjonsprosess – ringstadbekk-krysset – nyttig og effektivt refleksjonsverktøy

IKT plan for sin skole – kan ikke kopieres fra noen andre

Handlingsrom for læring
– sette av tid
– felles prosjektuker

Rektor var tydelig på at han så det som sin plikt å prioritere og si nei til noe av de som ble pålagt utenfra – "jeg får heller ta kjeften etterpå" som han sa.
– Lærerene følte dette som en stor lettelse

"Jeg blir nødt til å være med å dra lasset. jeg blir nødt til å være med å kunne sette meg inn i det som personalet står midt oppe i. Jeg må forstå dem. Jeg må kunne sette meg inn i at en lærer i fjerde klasse, han har ikke bare datamaskinen å tenke på." intervju m rektor

Å lære sammen

  • Teamet er grunnstrukturen i en lærende organisasjon
  • det som læres jevnes ut og blir felleseie
  • team er en gruppeferdighet
     

Mentale modeller
– Hva mener vi egentlig?
– mye tid for å snakke med lærerene – om det som skjer i klasserommet
– tørre å bruke elevene på en annen måte – elevene som aktive kunnskapsprodusenter
– bryte vante forestillinger om læring

KOmpetansehevingsstrategi
Trinn 1: Alle skal etterspørre – finne ut av, bli kjent med digitale ressurser innen sitt fag
Trinn 2: å kunne ta i bruk
Trinn 3: produsere læringsressurser selv

Vi må tenke fag når vi tenker IKT

Tilpasset opplæring – svært ulike nivåer
Ekstern veiledning – nærhet mellom kompetansemiljø og skole

S4C Sosiale medier i klasserommet – Liv Marie Schou
Digitale samarbeidsverktøy; SMS, Google docs og iEtherpad, men mest: Facebook

Brukt i nynorsk (vgs) opplæring.

Opprettet egne fagsider på Facebook. Legger ut lekser, beskjeder, lenker osv.
http://www.facebook.com/pages/Norsksida-til-3STE-St-Hallvard-vgs-2010-2011/140928789276571

Lukka gruppe for Vg1 – åpen side for Vg2 og Vg3

Hva gjør vi på Facebook?
– tillegg til læringsplattforma
– legg ut aktuelle lenker elvene kan kommentere
– viser til program med falgig relevans t.d. NRK
– påstand/lenke i statsfeltet som elevene diskuterer og kommenterer
– skriv lekser, påminninger og meldinger i statusfeltet
– Elevene skriv korte tekster, referat og refleksjoner. Facebook egner seg best for korte tekster.

Elevene skriver mye på Facebook. – kun positive kommentarer fra lærer til elev på Facebook (i alle fall på dei åpne sidene). Korrigeringar vert teke i klasserommet.
Deltar i aktuelle diskusjoner.
Egne dikt på nynorsk. "Nynorskdiktet du liker".
Nynorskretting.
Korte referat. Referat f.eks. fra "Tatt av kvinnen". 
Ord for dagen.
Facebook – toveiskommunikasjon.

Facebook, eleven og læreren
– Bruk Facebook som del av undervisninga
– Gi oppmuntrende og postive kommentarer. Aldri irrettesettende kommentarer faglig på facebook (andre ser det). 
– Unngå personlige tilbakemeldinger. Tilbakemeldinger gis face-to-face.
– ver eintydig positiv
– legg ikkje ut karakterer til elvene på Facebook
– Vis god holdning og lær eleven det samme (nettvett/nettikette)

Formålet med Facebook:
– oppnå en god og trivlig dialog med elevene
– øke og ivareta skrivegleden hos eleven
– skriving og aktualitet hånd i hånd

Gitt klar beskjed om at ho svarer dersom ho ser meldingane, har tid og anledning, men at dei ikkje må forvente svar.

SMS-time (stort sett flytta over på Facebook)
– lyrikk på SMS (egenprodusert tekst)
– nynorsk på sms
– ord for dagen

Googledokument
En oppretter dokumentet og inviterer andre på mail
– meir tungvindt enn 

IEtherpad
– inviterer andre inn i samme dokument ved å sende lenka på Facebook eller MSN
– Felles side- deltakarane kan skrive i samme dokument – slik som dette 😉

Verknad
– tekst avgjerande for læring
i dei uformelle tekstene lærer elevene av kvarandre
elever og lærarar aktive produsenter i en aktiv delingskultur
– mengdetrening: nynorsk som bruksspråk
– når tekstene blir offentlige, vil elevene skrive riktig
– innleggene blir skerevet for dialog -> øker skrivemotivasjonen

Skriv og les selv!  kommentarer og gi kommentarer!-> 
Språkbevisste og skrivende elever i det digitale klasserommet!

Læreren er IKKJE venn med elevene så lenge dei er elevar – men har utelukkande kontakt med dei via Side og gruppe.


S4C (2) Godøy skule – Sosiale medier og læring
– Åshild Støbakk(rektor ved Godøy skule 1.-10.)

Digital barndom
– for 7 år sidan var 1 førsteklassing på msn
– i år hadde 4 av elevane iPad!

Sosiale medier
– facebook 3. "største" land i verden hvis man tenker på "innbyggere"

Danning
– i endring i takt med endringar i samfunnet

Skolen bruker Facebook: http://www.facebook.com/godoyskule
– egen Side
-lite kommentarer tilbake til skulen på Facebook – dei kjem via andre kanalar

Enkeltlærarar har eigne prosjet på Facebook
– Lesrprosjekt i 9kl – Lukka gruppe og godkjenning fra alle foreldra

Glogster : http://edu.glogster.com/ eller http://www.glogster.com/
http://sisselbt.glogster.com/task3-sports

Prezi: http://prezi.com/index/


S4D Interaktive tavler i undervisningen- Erlend Mebust (Interactive Norway)
Interaktive tavler i norsk skole.
Hvilke erfaringer er gjort?
Interactive Norway jobber mye med å kurse lærere rundt omkring.
Målsetning om å tilby den komplette klasseromsløsningen.
Smartboard fant opp interactive tavle i 1991. Kom til Norge i 1996.
I 2005 hadde under 1 % av norske klasserom interaktiv tavle.
I januar 2011 så finnes en smartboard i over 18000 norske klasserom (35 %).
Hovedmålet er selvfølgelig økt læringsutbytte!!
To lærere skal vise hvordan de bruker SB i sin undervisning.

Først er det Cecilie Slettene. Hun jobber på 7. trinn på Myrene skole i Porsgrunn.
Hun viser først et eksempel fra grunnskole-matematikk. Elevene kommer frem og jobber på tavla. Elevene får også tilgang til notebook hjemme.
Viser hvordan hun bruker maler i SB for å planlegge undervisning.

Nå er det en ny lærer som skal presentere bruk av AB – Lars Risnes. Kontaktlærer på 6. trinn. Han skal fokusere på elevenes bruk av tavla. Viser eksempel hvor elever på 3. trinn lager flotte animasjonsfortellinger.
På 6. trinn lager de historier med forgreininger. 
Han har også eksempler på elevene lager quiz til hverandre. 

Han viser at de har laget noen opplæringsvideoer i forskjellige temaer i matematikk. Disse er laget med notebook-programmet. Dette kan være en god hjelp for foreldre som ikke helt vet hvordan elevene undervises på skolen.

Nå skal vi se på erfaringer fra forskning på erfaringer med SB.
Dette presenteres av Gunnstein Egeberg fra Senter for IKT i utdanningen.
Nordisk prosjekt. Kanskje nordiske skoleforhold skiller seg fra andre lands forhold?
Prosjektet er 1. årig. Resultatene kan ikke generaliseres.
Det er gjort veldig mange undersøkelser på bruk av interaktive tavler. 

Dette prosjektet
– Drammen kommune
– 7. klasse, to grupper, ca 45 elever
– Spørreskjemaer, intervjuer, …

Positive tilbakemeldinger, men datagrunnlaget er for lite til å kunne si veldig mye. 
Lærerne bruker med tid på forberedelser, men det er lettere å holde fokus.
Det vil komme en fyldig sluttrapport på dette prosjektet.

Snakker om suksesskriterier ved implementering av interaktive tavler. 


Det finst ein portable versjon av SMARTBoardverktøyet og drivarar. Du kan ha det på minnepinne og starta det direkte derfrå. 
Tips: http://www.diigo.com/tag/smartboard


S4A Kollektiv tekstskaping med wiki – Andreas Lund
Vygotsky – språket former tanken

Lund ble interessert i tema gj. denne opplevelsen:
Eksemepl: lærer poster en litt provoserende melding 
svarene kommer inn, første svar fra en innvander som ikke har sagt et ord tidlifgere
læreren kommer inn i samtalen igjen; flere stemmer blander seg inn – osv

kollektiv tenkning – hvordan det blir bevart i skrift. aggregert kollektivt uttrykk.

The wisdom of crowds. Surowiecki (2004): kriterier som skiller "wise crowds" fra de irrasjonelle

vi har nå en teknologisk ramme som kan gjøre at mange kan snakke/tenke sammen

(Shakespeare-kart)

kollektiv kognisjon – merverdi i sluttproduktet. kan ikke reduseres til enkelte deler

Mirror neurons (Rizzolati et al 1995) –  viser laughing babies-vio
Smittende latter (Ghandi gener)

fra masseproduksjon til massesamarbeid:
-linux
-wikipedia
-taking ITglobal
– etc


TWEAK-prosjektet

Forsningsspørsmål:

  • Hvordan kommuniserer elever og (lærere) i møte med kolektivt orienterte oppgaver?
  • Hvordan kan vi støtte kollektiv tenkning 
     

wiki: et anarki
gjensidighet, tillit
historikk osv
Wikier og oppgaver:

bruker MediaWiki og Confluence


Wikier har både blå og røde lenker; de røde lenkene til tomme sider. En invitasjon til videre skriving av andre. Dette er et sentrale wikiprinsippet.

Funky Town. Ble en voldsom produksjon.
Diskusjonssidene ble brukt til metadiskusjon omkring skrivingen og tekstenes innhold. Wiki tillater samskriving men også kommentarer.


Spørreskjema
til elevene: "I like this because we can so easily can compare and share information wn what we know and what we do not know" – innvirkning på vurdering?

Utfordrer eierforholdet ("my texts got deleted")
Lærerens uttalelse: " jeg mistet elevene (…) det var vanskelig å spore dem, for meg som lærer (…) jeg vet ikke hva som er sluttproduktet og hva jeg skal vurdere til slutt. 

 wikien truer og utforder lærerens tradisjonelle rolle


  • wikier har potensial tilå transformere den sosiale organiseringen av kommunikasjon, språk – og kunnskapsprouksjon
  • krevende epistemologisk endring: individuell/kollektiv prod
  •  
  •  

Refrerer til avansert jukselappkultur i Italia
studentene lærer mer av jukselappskrivingen enn av selve eksamen!

Vygotskij


gammel oppgavekultur møter ny teknologi = mismatch
følgelig må vi tenke helt nytt om oppgaver, vurdering,mm

Nye oppgavetyper:


viser wiki og aktivitetskart ("svømmebaner"); oversikt over samarbeidsmønstre mellom elevene
sporing av bidrag, endringer mm fra enkeltelever
gir lærer og medelever anledning til kommeneter


Et paradigmeskift?
stiller språklærere på prøve
ny didaktikk (eks fra Dickens' Hard Times)

med 12 elever har vi 66 mulige relasjoner
30 elever= 390 mulige relasjoner

dette stresser læreren som første ble referet til. passer ikke inn i rammene. måtte orientere seg i alle stemmene, visste ikke hvordan.

Bakthin: dialogisme

Noen utfordringer:
1.Utgangspunkt ikke i enkelteleven, men i et speech community som didaktisk og analytisk utg pkt
2. 
3. Oppgaver som matcher de ressursene som er tilseted
4. Kunnskapsprod foregårr ikke bare i skolen. 3rd spaces – flere læringsomgivelser
5. Vurderingsformer som passer! Her er vi helt akterutseilt

"Conversation – the driver of group genius" R. Keith Sawyer, 2007


S4A del 2 – Prosjekt om digitale fortellinger på NTNU

oppgaven studentene fikk:
lag en personlig fortelling om 
…en forfatter eller
…en litterær figur eller
…en leseopplevelse du har hatt

Lag gjerne en jeg-fortelling

Lærersutdentene skulle

  • fa erfaring med en form for digital tekstskaping (såkalt "digital storytelling")
  • utvikle sin digitale kompetanse
  • kunne replektere over mulighetene slike fortellinger har
  •  

Plenum : Who is the teacher? Sugata Mitra, Professor of Educational Technology, Newcastle University
Self organizing systems of learning and mediation



Var her sist i 2006, og på vei hit tenkte han på alt som har skjedd. Han vil ta oss med på fortellingen; spørsmål først: Hvem var her i 2006. Fantastisk! (Det var mange)

Jeg kommer til å gjenta noe, men jeg håper dere ser hvordan det gikk etter 2006. Vårt tema nå er selvorganisering. Det startet i 1999. Kontrasten mellom hans jobb og slummen utenfor. Hvorfor skulle ikke slumbarna kunne bli software utviklere?

Refererer til Hole in the Wall-prosjektet

"Groups of children can learn almost everything of their own"

The Gateshead Experiments, 2009
(gir opp pga elendig forbindelse – dessverre – her er det mange gul)

A new primary curriculum
reading comprehension
information search and retrieval 
a rational system of belief

–>selvorganiserende system




Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *