Slik forandrer Google måten vi husker på – nyheter – Dagbladet.no

Forandrer undervisningen

Internett har blitt vår hovedform for det psykologene kaller «transaktiv hukommelse» – minner som er utenforliggende for oss, men som vi vet hvordan vi skal gjøre tilgjengelig. 

Ifølge Sparrow kan forskningen på hvordan vi bruker søkermotorer på nettet, forandre måten vi underviser og lærer på.

«Kanskje vil de som underviser, som videregåendelærere, leger eller forretningsledere, bli mer opptatt av å lære bort ideer og mindre opptatt av å huske ting utenat,» skriver Sparrow.

Hun understreker at dette ikke betyr at vi har mistet muligheten til å lære ting utenat. Vi bare bruker denne egenskapen mindre.

«Hvis noen tok din mobiltelefon vekk for alltid, ville man fortsatt være i stand til å huske telefonumre utenat,» sier forskeren.

Google skadar vel ikkje hugsinga, men gjer at ein ikkje treng hugsa faktakunnskapar (Byar i Belgia), men treng å hugsa korleis ein finn fram til informasjonen ein er på jakt etter. Likevel hugsar ein kanskje meir og meir meta-informasjon som «Per skreiv det til Ola på facebook» eller «det såg eg sist på google+».

Men kva gjer me «videregåendelærere» som det står i artikkelen då?
Skal me fortsetja med pugging? Ja, til ei viss grad. Det er jo litt greit å vita litt før ein googlar. Og ikkje minst vere i stand til å kobla informasjonen ein finn med det ein veit frå før. Dette kan nok koblast til informasjonskunnskap og kjeldebruk…

Forslag til eksperiment i klasserommet:
La elevane skriva ned alt dei finn/treng til ein prøve på eit ark, men på førehand gi dei beskjed om at arket skal makulerast etter timen/før prøven.
Kva skjer med hugsinga? Kva skjer med resultatet?

Det anar meg at temaet ikkje er overraskande for hovudvekta av lesarane her og det anar meg at Cognitive load theory kan blandast inn i dette. For spesielt intresserte: http://scholar.google.no/scholar?q=cognitive+load+theory

Posted via email from ghveem

2 Replies to “Slik forandrer Google måten vi husker på – nyheter – Dagbladet.no”

  1. Tagging i Delicious er jo eksempel pu00e5 second-brain-konseptet, jeg tagger bloggposten din fordi jeg antar at jeg muligens u00f8nsker u00e5 kikke tilbake pu00e5 i forbindelse med bokskriving en gang fram i tid. Det jeg bu00f8r huske er taggen 🙂

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *