EMU Om e-læringsmodulerne

Ministeriet for Børn og Undervisning har igangsat udviklingen af e-læringsmoduler som et initiativ, der skal fremme integrationen af it i grundskolen:”En række korte e-læringsmoduler skal understøtte lærernes fagdidaktiske brug af it. De skal opdatere deres viden og give dem mulighed for at arbejde med konkrete eksempler på, hvordan it kan integreres i fagene.Modulerne tager afsæt i Nye Fælles Mål for elevernes it- og mediekompetencer og kan frit hentes på internettet til selvstudie. Modulerne kan også benyttes af kommuner og andre som led i interne workshops og andre former for efteruddannelse af lærere.”

via EMU Om e-læringsmodulerne.

Her ligg det mykje potensielt nyttig! Skulle me ha laga noko slikt i Noreg og?

Læringsplattformene møter motstand | Skole og utdanning

– Læringsportalene fungerer mer som en organisatorisk enhet for meg. Jeg legger ut oppgaver, gir elektroniske prøver og vurderinger, den benyttes altså mest som et dokumentasjonsgrunnlag. Utover dette benyttes Facebook til den daglige kommunikasjonen mellom lærere og elever.

via Læringsplattformene møter motstand | Skole og utdanning.

Eg har vore med og uttalt meg om læringsplattformar, eller læraradministrasjonssystem som eg kallar dei.

Les gjerne heile artikkelen hos computerworld og kom gjerne med innspel her etterpå:

  1. Kva funksjonar og verktøy inneheld ditt draumeverktøy for undervising?
  2. Kva funksjonar og verktøy inneheld ditt draumeverktøy for læring?
  3. Finst det system/verktøy som har potensial?
  4. Kva må gjerast?
  5. Kva saknar du i dei verktøya du har tilgjengeleg?
  6. Kva fungerer godt i dei verktøya du har tilgjengeleg?
  7. Kva meiner elevane om fronter/itslearning/pedit/blir.no/skolearena og andre system dei må bruka?

Kommentarfeltet er opent.

Skole-pc – er den et hinder for læring? – adressa.no

Kan lærerne erstattes av en datamaskin? Skole-pc kan være et flott verktøy, i form av nesten uendelig informasjon og interaktive oppgaver som kan hjelpe med og komme igjennom vanskelige tema på en lettere måte. Men dette utnytter ikke Sør-Trøndelag fylkeskommune. Skole-pc er hovedsakelig brukt til et skriveverktøy på skrivedager en gang i måneden, akkurat som pc-ene ble brukt til før, når de sto på et eget rom.

via Skole-pc – er den et hinder for læring? – adressa.no.

Passar ganske bra med dette biletet:

snappa opp hos @meulengracht

Teksten nederst på biletet stemmer kanskje ikkje like bra i Noreg? Er det utstyr eller noko anna som stopper oss?

Kva gjer me med IKT-pedagogikken/metodikken/didaktikken?

Potensielt praktiske verktøy

Welcome to Learning Tools, from UBC Arts ISIT. The e-learning tools listed here are publicly available for academic use, within and outside the University of British Columbia. Periodically, Arts IS releases new tools to this site, so please check back in the future to see what’s new. You are invited to explore these exciting new learning tools, and make free use of the learning objects they generate for educational or research purposes.

via Welcome to Learning Tools.

Her finn ein verktøy for tidslinjer, håndskrift, uttale og andre verktøy ein sannsynlegvis kan bruka for å laga læringsressursar. Gratis og nedlastbart. Men ein kan og redigera rett på skjermen. Skal testast snart, men om du tester er du svært velkommen til å leggja igjen kommentarar.

Svada, bullshitbingo og nokre undervisingstips

Svulstige og merkverdige setningar les ein rett som det er. Det finst til og med generatorar for slikt. Svadageneratoren er eit ypperlig døme som kan gi deg setningar som:

I og med en proaktiv effekt konkretiseres tilstedeværelsen innenfor rammen av beskaffenheten.

Er du norsklærar kan du sjølvsagt analysera setningen med elevane og sjå om ein klarar å bli einige om kva det eigentleg står der. Ein kan og finna ut korleis dette kan bli til klart språk gjennom desse råda og ikkje minst testa setningen i «lesbarhetsberegneren«. Setningen med den proaktive effekten har ein lesbarhetsindeks er 54. Det betyr at den regnes som vanskelig, vanlig verdi for tekster fra det offentlige. Bloggen min er heldigvis litt lettare å lesa med lesbarhetsindeks på 32. Det betyr at den regnes som lettlest, skjønnlitteratur, ukeblader.

Lesbarhetsberegneren kan ein og bruka til å samanlikna artiklar som handlar om det same på ap.no, vg.no og klartale.no. Er det forskjellar? Kvifor? Kven er målgruppa?

Eit strategisk tiltak mot slikt er å spela bullshitbingo saman med andre kollegaer eller medelevar. Den som blir utsett for bullshitbingo pleier ikkje å få vita det på førehand, men her er ein vri som gjer det litt meir interessant å bruka det i undervisinga.

Når timen startar går du sjølvsagt gjennom (kompetanse)måla for timen og så kan du enten generera eit ark til bullshitbingo på førehand (klikk på rutene for å endra). Eller du kan be elevane fylla inn ord dei trur til temaet handlar om. Vidare kan du halda eit føredrag, ein presentasjon, eller rett og slett la elevane sjølv lesa eit tekst eller eit kapittel. Den første som klarar å kryssa ut orda vannrett, loddrett eller på skrå kan reisa seg og ropa Bull Shit
eller Newton, fotosyntese, barokken eller noko anna passande de har avtalt på førehand.

Utdanningsnytt.no – Digital kompetanse krever tid og opplæring

Handal mener myndighetene må ta ansvar for å tilby systematisk etter- og videreutdanning både i pedagogisk bruk av IKT og bruk av digitale læremidler. Sosiale medier må også beherskes, men et detaljert regelverk laget av myndighetene vil han ha seg frabedt. Han mener myndighetene må ha tillit til at lærere og skoleledere finner ut av dette selv. Lærere som ønsker å bruke sosiale medier i læringsarbeidet må få anledning til det, mener Handal.

Flere forskningsrapporter, blant annet ITU Monitors undersøkelse fra 2007, viser at det er store forskjeller i læreres digitale kompetanse. Senter for IKT i utdanningen mener læreres digitale kompetanse bør kartlegges systematisk og regelmessig og at etter- og videreutdanning bør tilpasses behovene til den enkelte pedagog. Bakgrunnen er at Kunnskapsløftet krever at skolen skal gi alle elever grunnleggende digitale ferdigheter i alle fag.

– At mange lærere er kritiske til bruk av IKT i undervisningen, ser Handal på som en sunn skepsis. Men løsningen er ikke å slutte med eller forby bruk av digital teknologi. Målet må være at teknologien gjør læringen mest mulig effektiv for både lærere og elever.

– NDLA kan være bra på mange måter, men må ikke bli eneste digitale læremidler som tilbys. Mangfold og valgmuligheter er viktig for å gi lærerne pedagogisk frihet til å legge opp undervisningen slik de selv mener den fungerer best for elevene, sier Handal.

Strategisk satsing heilt til digital kompetanse er ein del av faga, til og med hos lærarautdannarane…

Frontertips: Læringsspel i LMS?

Eg likar å strukturera læringsressursane for elevane, dette inkluderer eventuelle spel ein kan læra noko av. Ein del spel kan ein med enkle grep leggje inn i itslearning, fronter og andre LMS eller i bloggen sin.

Kan setjast inn som melding, i eit fronterdokument, i ein læringssti eller artikkel.

Framgangsmåte:
Finn ei nettside med gode læringsrike spel (t.d. http://www.physicsgames.net) , sjå om du finn embed-kode. Kopier koden og lim den inn i HTML/kjeldemodus i eit redigeringsfelt i ditt LMS, eller blogg.

Det kan henda du finn fleire i bokmerka mine