Søk og du skal finne – om systematisk informasjonssøking

Søk og du skal finne – om systematisk informasjonssøking : ««Søk og du skal finne» er en enkel veiledning i lommeformat for ungdom om målrettet informasjonssøk og kildekritikk. Veiledningen kan brukes i alle fag og typer prosjekt – om det er til en rapport i kjemi, et prosjekt om globalisering eller et forfatterskapsstudium.»

Nyttig ressurs når det gjeld digital kompetanse og kjeldekritikk!
Oppdatering: Denne burde jo vore nettbasert, men eg har ikkje funne den norske versjonen enda.  Den danske opprinnelege versjonen finst i alle fall her.

Animasjonstips – Monkeyjam (Via jao.typepad.com)

Det er travle dagar i læraryrket, men eg tenkte eg skulle informera litt frå eit stort prosjekt me held på med, nemleg SYDVARANGERPROSJEKTET.
Ei av gruppene held på å laga animasjonsfilm (av typen stop-motion) der stikkord som dagbrot, gruver, malm, p & h, lectra haul, jernbane, store maskinar og store tal.
I den samanhengen har eg via http://jao.typepad.com begynt å bruka monkeyjam for sjølve animeringa (Der finst det forresten mange gode tips for dei som er interesserte i digital kompetanse). Elevane sjølv planleggjer og skriv storyboard, lagar kulisser, animerer og tek bilete. Med monkeyjam, eit kamera/vevkamera og ein pc kjem ein langt. Fyrste dag med animering resulterte i 667 bilete, dvs. rundt 30 sekund film (25 bilete i sekundet).

Ein kan sjølvsagt nytta prøv og feil metoden under animering, men eg tykkjer det er viktig å få inn norskbiten, nemleg eit skikkeleg manus. Det erfarer elevane og raskt dersom dei gløymer noko eller plutseleg oppdagar at dei må leggje inn noko midt i filmen.

Programmet monkeyjam kan du lesa om og lasta ned her: http://www.giantscreamingrobotmonkeys.com/monkeyjam/

Surf innom seinare for å sjå resultatet.

ITavisen.no | Program retter stiler

«Program retter stiler – Lærere får digital hjelp» er tittelen på ein artikkel hos itavisen i dag.
Her er det noko som umiddelbart får det til å rykkje i skrivefingrane mine…

«Snart kan lærerne slippe å rette skolestiler. Et dataprogram fikser jobben ? også på universitetsnivå.
Ved University og Missouri i USA er allerede programmet Qualrus i full sving med å evaluere oppgaver.»

Eg skulle likt å sett eit program som kan analysera masteroppgåva mi, det krev at rettleiiarane mine skriv oppgåva fyrst og så ser om mi er lik deira…

«Aanlyserer ordmønstre
Programmet analyserer ord- og setningsmønstre på en slik måte at det skal kunne avgjøre om studentens argumentasjon holder mål. Det sammenligner også med fasit fra lærer. Deretter gir programmet karakter ut fra resultatet av analysen.
Studentene leverer oppgaven på nettet, og får resultatet i løpet av et par sekunder. Så langt er karakteren bare veiledende, og de brukes bare på kladd. Reelle karakterer som danner grunnlag for det endelige vitnemålet settes fortsatt på tradisjonelt vis av ekte lærere.»

Dette krev at læraren har skrive ein fasit på førehand, og kva om då læraren har skrive noko feil? Kva om studenten har heilt andre synspunkt enn det læraren har? Kven har rett? Det anar meg at dette er eit steg vidare frå avkryssingsboksar, no skal ein ikkje velje, men skrive det som vanlegvis står som alternativ i slike boksar. 95% «kopi» av læraren sin fasit = karakter A?

«Enig med programmet
Professor Edward Brent ved University Of Missouri mener likevel at programmet vil spare staben for hundrevis av arbeidstimer. Og han sier også at lærerne så langt ikke har vært nevneverdig uenig med programmets dom.»

Digital kompetanse? Det er noko som skurrar her, når læraren har skrive fasiten og eleven har skrive 80% likt så vert innleveringa godkjent?

Erfaringane mine frå Copyscape er at dette systemet finn like tekstar, men tek ikkje omsyn til kven som skreiv fyrst, eller om eg har sitert og brukt referanse i det heile..
Retting: Itavisen hadde nok ikkje fått denne godkjent..

«Qualrus is not designed to replace the academics» marking, but to ensure undergraduates are thinking along the right lines before handing in their final work.» – BBC

Innleveringane vert og samanlikna med same oppgåva levert av andre studentar, eller tidlegare studentar.
«It compares the information with that offered by all previous candidates and the information entered previously by the course tutor.» – BBC

Følgjande sitat er og interessant:
«It makes our job more interesting because we don’t have to deal so much with the facts and can concentrate more on thinking.» – BBC

Nei til fakta, ja til tenking!

Kjelder:
BBC

ITavisen.no | Program retter stiler

digi.no – 9. klassinger uten datakunnskap

digi.no – 9. klassinger uten datakunnskap: «1.470 av elevene fullførte eBorger-testen. Testen avslørte betydelig kunnskapshull i elementør bruk av data. Hele 25 prosent av elevene klarte ikke testen, som avdekker at de ikke behersker den _femte basiskunnskap_ i skoleverket.

Det er Utdanningsdepartementet som nå krever digital kompetanse i skolene og som har lansert begrepet femte basiskunnskap som er generell dataforståelse. De fire andre er lesing, skriving, regning og muntlig framstillingsevne.»

«Vi erfarer at mange ungdom er flink til å laste ned programmer og dyktige på dataspill, men mangler ferdigheter innen analytisk og strukturert databehandling som kreves i jobbsammenheng, sier Nilsen.»

Interessant! Men kva bakgrunn har eigentleg desse elevane? Kva nyttar dei data til? Datakyndig ungdom er ofte gamers, d.v.s. dei bruker mykje tid på speling, og det treng ikkje vera spesielt lærerikt på områda som her vert testa. Kva og korleis nyttar dei søkemotorar? Nyttar dei berre ein startportal? Nyttar dei fleire?
Når det gjeld den analytiske og strukturerte databehandlinga er vel den svak, kan det ha ein samanheng med vanar frå såkalla zapping? Det viktigaste er vel at det skjer noko på skjermen med jamne mellomrom (kvart 3. til 10. sekund)…
Er det noko som helst trening i det å strukturera og analysera innhald i skulen i dag? Kva verkty og i kva samanhengar gjer ein i så fall det? IKT i skulen er vanlegvis ikkje eit verkty i faget, men eit tillegg til faget.

Er dette eit argument for å innføra grafiske organisatorar (mind mapping/concept mapping)??

– Skolen blir ikke bedre av IKT (bt.no si sensasjonsoverskrift frÃ¥ à se Bratthammar si masteroppgÃ¥ve)

– Skolen blir ikke bedre av IKT: «- Skolen blir ikke bedre av IKT

Departementet vil bli skuffet i sin storsatsing på IKT for å øke læringsutbytte og endre organisasjon i skolen. – Det virker ikke, sier masterstudent Åse Bratthammer.

Publisert: 30. jan. 2005, 06:00
Oppdatert: 30. jan. 2005, 01:23
i BT.no av LENA VERMEDAL

– En bombe. Slik karakteriserte Gavriel Salamon, en av verdens fremste forskere på IKT og læring, masteroppgaven til Bratthammer. Denne uken gikk hun opptil eksamen ved Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) og fikk beste karakter.»
————————————
Åse sa vel at IKT ikkje verka som ein endringsagent eller katalysator for å endra pedagogisk praksis og metode i skulen. Ho sa vel ikkje noko om at skulen ikkje vart betre med eller utan IKT. Men at det er forskjell i forventningar politisk og i praksis i skulen er det fint å få dokumentasjon på.

«Ingen av de spurte mente de ville oppnå bedre resultater eller bli en bedre lærende organisasjon gjennom bruk av IKT. Lærere mente IKT tok vekk fokus fra læringen.»

Viktig poeng, men snakkar me her om læringa til elevane eller organisasjonen?

«- Skolen må ta i bruk fordelene. Alle kjenner fordelene ved tekstbehandling. Det er en selvfølge. Det finnes simulasjoner og animasjoner som kan være veldig verdifulle for enkelte elever, men det må bare ikke ta overhånd.»

Nye ting er spanande, etter kvart forsvinn noko av spaninga, det er vel kanskje dit me har kome med IKT i skulen no. IKT kan brukast til mykje forskjellig rart, det er ikkje dermed sagt at det er nødvendig å bruka det til alt..
Skal ein utvikla digital kompetanse mÃ¥ ein og kunne velje bort IKT når det ikkje høver.

«Når din datter kommer hjem klokka tre om natten, og du ønsker å fortelle henne noe viktig. Hvordan gjør du det? Sender henne en faks, eller en e-post? Selvfølgelig ikke. Du kaller henne til kjøkkenbordet og formidler budskapet øye til øye.»
Gavriel Salomon

Under opninga på itu-konferansen

merka eg meg at Morten Søby, leiar av ITU, sa dette:

«Vi trenger en digital agenda som … gir digital kompetanse, kvalitet i læringsutbytte og gode læringsstrategier»

«Det ville vært fantastisk dersom de nye læreplanene hadde vært laget som et emnekart»