Kvifor kompetanseheving for lærarar i i nettverk/sosiale media? #dgd12

dei gode døma skal Margreta og underteikna ha ein sesjon om korleis og kvifor ein bør/kan bruka sosiale medier for å utvikla kompetanse. Margreta har allereie laga klar ei tavle der du kan få koma med tips, innspel, idear og erfaringar.

Me vert svært glade for alle innspel!

Stort vindauge (dobbeltklikk kor som helst for å skriva, anonymt eller ikkje): Kvifor kompetanseheving for lærarar i i nettverk/sos.med? by margreta.

Lite vindauge:

Laga i wallwisher, som kan brukast i klasserommet.

 

Oppdatering:
Ljosark kan lesast her, men dei er kanskje så minimalistiske at du heller vil sjå videoopptaket som dukkar opp her. Det ligg for øvrig mange strålande presentasjonar og videoopptak frå dei gode døma 2012 klare til deg.

KURS/Notat: Du er leselærar

Notat frå kurs med Vibeke Øie (Vibeke.Oie@sor-varanger.kommune.no), NyGiv-koordinator i Sør-Varanger kommune (http://svk.no).

Bokmål = notat,

nynorsk = eigne refleksjonar.

 

Når ein kan stava seg gjennom ord, treng ein meir lesetrening då?

 

Lærar som motivator.

 

Å få en mer presis kunnskap om den videre leseopplæringen gjennom lesestrategier
Og bevissthet gjennom at
Vaner og rutiner hjelper og motiverer

 

Masse kurs og utvikling i Norge – kommer det elevene til gode?
«vi ender ofte med å ikke berøre det som betyr mest for eleven, nemlig lærerens undervisning.»

 

Alle lærere må kunne noe om lesing for å bli gode lærere.

 

Ståsted i dag?
  • Hvordan drives leseopplæringen i dag?
  • Hvem gjør hva? Hvorfor?
  • Hva er en leselærer for deg?
Har alle elevene forstått begrepene?  

 

 

Lesing er ein del av fagopplæringa.
Å lese i alle fag.
Å være leselærer
  • Å kunne noe om den videre leseopplæringen; lesestrategier 
  • Rutiner: hjelpe elevene gjennom teksten og til å forstå teksten, begreper og trekke innhold ut til hverdagen
  • Dersom leseopplæringen slutter når lesekoden er  knekt, vil mange elever få problemer med å bruke lesingen til å lære
  • Lesing handler ikke bare om å gjenfortelle og finne direkte svar.
 Nivåer i leseforståelsen:
  • Finne informasjon fra tekst
  • Tolke og kombinere informasjon
  • Reflektere selvstendig omkring tekstens form og innhold 
De to siste punktene er vi svake på i Norge. Sammenhenger mellom fag, tema, nyheter osv.
Tause elevar i timane? Du må utvikla miljøet i klasserom lar elevane prata og reflektert.

 

Å lese er ikke bare å lese
  • Å lese
  • Mer å lære, høyere krav enn bibellesing
  • Reflektere, utdype, argumentere
  • Mengde
  • Fagbegreper
  • Nettleting
Skal elevane leita på eigenhand på nettet? Eller skal du finna fram til aktuelle kjelder og gjera dei tilgjengelige i t.d. LMS?

 

Skal alt lesast likt? 
Kontinuerlige og ikke kontinuerlige tekster (tabeller, kart, grafer, diagrammer). 

 

Hva er den videre leseopplæringen?
  • Lesestrategier
  • Knekt lesekoden = fortsatt behov for utvikling
  • Utvikles gjennom lesestrategier 
  • Bli trygge, effektive, hensiktsmessige lesere
  • Å jobbe med teksten slik at de lærer innholdet
  • Sette inn strategier når forståelsen står i fare. 
Lesestrategier
Hva er det og hva skal vi med dem? Elevene har jo lært å lese for lenge siden!!!
Er det vår oppgave? 

 

– Tiltak eller leseteknikker for å fremme leseforståelsen og huske teksten. Tiltakene effektiviserer, ikke tidstyveri.

Kjennetegn på gode leselærere 
  • Tro. Har tro på at alle elever kan lære å bli flinkere til å lese og at elever på samme trinn kan være på forskjellige nivå.
  • Hjelpe. Lærer vet hvilke strategier gode lesere bruker, og hvordan de skal hjelpe alle med å bli strategiske lesere.
  • Motivere. Lærer er klar over at det er viktig å motivere elevene. 
  • Tekstkompetanse. Har god tekstkompetanse, spesielt innen fag som de underviser i.
  • Bruker læringssituasjoner til å jobbe med strategier. Det hjelper elevene til å bli strategiske lesere.
  • Vurdering.  Har tro på at vurdering kan gi viktig info for utvikling både til lærer og elev. De legger særlig vekt på å vurdere elevene underveis i læringsprosessen, slik at både lærere og elever til enhver tid vet hva som er elevenes sterke og svake sider.   

 

Gode lesere
  • Er trygge på egne ferdigheter
  • Er målrettede og oppgavebevisste
  • Kan utnytte bakgrunnskunnskap og erfaringer før, under og etter lesing
  • Aktive og selvstendige – leser, snakker, skriver, tenker
  • Er reflekterte og kritiske
  • Kan kontrollere egen forståelse 

 

Svake lesere
Trenger mye hjelp for å utvikle strategier
Leser 
  • Uten å forberede seg
  • Uten å vurdere hvordan teksten gripes
  • For å bli ferdig
  • Registrerer ikkje hvilke ord som er viktige

 

Hva strever elevene mest med?
Å forstå ord
Å forstå innhold. 

Krav til eleven i læreprosess
eleven må beherske: 
  • å motivere seg for læring
  • å planlegge og klargjøre
  • koding
  • språkferdigheter
  • å omforme og bearbeide
  • strukturere
  • å kontrollere og reflektere over egen forståelse/eget arbeid

  

Hva gjør eleven som strever?
Hvordan oppdager dere elever som strever?
Hva gjør du med det?
«Hva skal jeg gjøre?» har eleven forstått? Forstår elevene begrepene? Hva som er målet?

 

Hva kan vi gjøre for å forbedre praksisen
Relasjoner og elevsyn
  • Alle liker å bli tatt på alvor og få positiv feedback
  • Ser du eleven?
  • God lærer lytter og tar eleven på alvor
  • Mange som ikke forstår; ta på nytt
  • Noen som ikke forstår; send ut de som kan og forklar eller motsatt (tilpasning) 
Den faglige dialogen og refleksjonen i klasserommet er utruleg viktig, spesielt for dei svakaste, repetisjon…  

 

Nøkler til forbedring og motivasjon:
  • Fortell om nytteverdi med arbeidet
  • Fortell om hensikt
  • Vær forberedt! Før elevene inn mot teksten i starten
  • Diskuter faget, gi av din kunnskap
  • Dialog, dialog, dialog og refleksjon før og underveis, evaluering til slutt.
PISA om læringsstrategier?
Norske elever har ikke vært bevisste i sin bruk av læringsstrategier, noe som gjenspeiler seg i læringssti- og leseresultatene.
Dette kan henge sammen med at norske lærere i liten grad snakker ned elevene om dette.

 

PISA+
Lærer: mangler ofte aktive og systematiske introduksjoner og oppsummering av aktiviteten.
Elevoppgaver og aktiviteter blir ofte stående alene, uten relasjoner og sammenhenger.

 

Hva kan vi bli bedre på i Norge?
  • Refleksjon og utdyping.
  • Leseteknikker
  • Å bruke ny informasjon sammen med eksisterende info.

 

Krav til læreren for suksess:
  1. Ha evne til å se elevens behov
  2. Observasjon, refleksjon, analyse
  3. Dialog
  4. Tilrettelegging og veiledning 
 Repeter:
  • Start timen med repetisjon fra sist økt.
  • Avslutt med oppsummering av økta
  • Ta ikke for gitt at alle elevene kan, min på, repeter, gjenta
  • Ikke alle tør å spørre
  • Sjanger. Modellering. Vis gode og dårlige eksempler. Diskuter hvorfor god/dårlig
  • Vis teknikk for å startet epå prøver/oppgaver.  

Faktorer som påvirker innlæringen.
  • lærer, elev, relasjon og dialog
  • Motivasjon
  • Innlæringsmodell
  • kontinuitet

 

 

Lesestrategier i bruk
Implementering, en prosess i flere trinn.
  • Forklare. Hva går strategien ut på, hvordan fungerer den, nytteverdi og hensikt
  • Modellering. Samtale og modellere skriveaktiviteter om hvordan strategien brukes.
  • Praktisering. Veileder praksis sammen, på egenhånd og i grupper.
  • Elevene praktiserer i alle fag og i leksesituasjoner
  • Bevisstgjøring gjennom refleksjon og drøfting om effekten av ulike arbeidsmåter og om sammenhengen mellom innsats og utbytte, hvordan fungerer strategien for den enkelte. Snakk, snakk!

 

Få lærere driver med lesestrategiopplæring etter 7. Trinn…
Snakk med elevane om kvifor ein skal gjera dette, vis dei, modeller.

 

Organiseringstips:
  • Heng opp oversikt over lesestrategier i de tre lesestrategiene i klasserommet
  • Bruk lesestrategier jevnlig og daglig
  • Fokuser på en om gangen  

Veit elevane kva målet med teksten er? 
Veit dei kva dei skal lesa og kva det handlar om? 
Veit dei kva begrep dei møter og kva dei betyr? 
Oppsumerer ein teksten og reflekterer saman? 
Korleis kan du bruka dette?

 

Organisering i tre faser
Førlesing
Lesefase
Etterlesefasd

 

Førlesefasen:
Hvorfor trenger vi å gjøre noe før vi leser?
For å 
  • Klargjøre mål med tekst/arbeid
  • Orienter deg i teksten (BISON). Hjelp eleven inn i teksten. Prekunnskap, relasjoner
  • Aktiviser bakgrunnskunnskap. Prekunnskap, relasjoner
  • Lære nye ord og uttrykk
  • Klar til lesing 
 Hva gjør du i starten?
Av timen?
Av tema? 

 

Førlesefase  -strategi
Skriv og snakk om mål
Vurderingskriterier/kjennetegn
Hvorfor skal vi lære dette?

 

Eksempel: BISON
Se på (før du leser):  
  • Bilder, bildetekst
  • Innledning
  • Siste avsnitt
  • Overskrifter 
  • NB-ord. ord som skiller seg ut.

 

Snakk om innholdet, elevane oppdager at dei har fått med seg mykje. Elevane veit kor mykje dei skal lesa og kva det handler om.

 

Tekstkompetansen på plass?
Hva er 
  • Overskrift
  • Underoverskrift
  • Avsnitt
  • Begynnelsen av avsnitt er viktigst 

 

Jobb med prekunnskap og sammenhenger

 

Plukk ut begrep på forhånd, diskuter, finn forståelse, bruk ordbok eller spør hvis de ikke forstår begrepene.

 

Gjør dette til en rutine.

 

Lesefase
Hva gjør vi mens vi leser?
Elevene må lære seg å være bevisste prosesser/metakognisjon
  • Være aktive under leseprosessen
  • Letter arbeid med å skape mening, knytte kunnskaper og trekke ut meningsfylt innhold 
Strategier som passer til formålet med lesingen.
  • Hvorfor leses teksten? Skumles/nærles. Notater, tankekart, nøkkelord, begrepsarbeid. 
Lesefase -strategi
Noteringsverktøy
  • Nøkkelord
  • Huskesetningen
  • Kolonnenotat
  • Tankekart
 Notatteknikker
  • Stikkord – lærer å skille viktig/uviktig info
  • Kolonnenotat – huske, sortere, prøvenotater. Skriv stikkord først og så utdype (årstall + hva skjedde)
  • Venndiagram – sortere. Likt/ulikt/motsetninger
 Noter for å holde konsentrasjon, lær elevene teknikkene, ikke alle passer for alle.

 

Lesefase – strategier
Stopp opp, sjekk forståelse, snakk, reflekter (mental pause er bonus)
Når vi ikke forstår:
Les tekst, setningm avsnitt omigjen
Finn ut av vanskelige ord og begrep

 

Lesebestilling (eller jakt…):
Startere til elev, felles eller ind. Muntlig/skriftlig
Jeg har lest/lært/hørt at…
Jeg kobler dette opp mot… 
hva trenger du for å…
Hva mener forfatteren om…
Finn for og motforestillinger til
Finn personskildringer
Let etter setninger som …

 

Eksempel: Gruppearbeid med kort
Kort/ark med spørrepronomen: Hvem, hva, hvorfor, hvordan, hvor, når.
Elevene jobber i grupper. Hver elev får et eget kort, leser teksten og finner sine opplysninger (hvem, hva, hvor). Oppsummer i gruppe og i klasse.
Målrettet lesing
Leit etter fakta
Ord, setninger, meninger, holdninger, 
Minner om, opplevelser, noe annet du kan.
Egentlig handler om 

 

Eksempel: Enkelt skjema til idear eller oppsummering
Hvem
hva
hvor
Når
Hvorfor 

 

Eksempel: Ja/nei-svar
elevene bruker fluesmekker.
les opp påstander
x-antall elever har fluesmekker
om å springe raskest til tavla og smekke på ja eller nei-svar.
mange varianter.

 

Eksempel: Begrepskonkurranse
Samle noen begreper dere jobber med
rett/galt
les beskrivelse på et begrep
x-antall elever har fluesmekker og løper til tavla for å smekke svaret.
Variasjon: om å beskrive ordet. Elevgruppe har ver sine lyder, lag lyd og beskriv ord.

Begreper, begreper, begreper
Et nytt ord som betyr og kan brukes i en setning
[Et nytt ord, ][som betyr, ][og kan brukes i en setning. ]

 

Organisering av kunnskapen
Vise at de har forstått teksten og kan bruke den
Hvordan vil jeg presentere og strukturere det jeg har lært?
Oppsummering, tankekart, veggaviser presentasjonen muntlig, lage spm.
Skriv nøkkelord, diskuter, reflekter. 

 

Bruk gjerne tankekart før og som oppsummering av time/tema.

 

Oppsummering
Modeller
Diskuter
Før lesing: mål, oversikt,begreper
Mens du leser: forstår jeg?
Etter lesing: organiser det jeg har lært

 

Litteraturtips: 

Posted via email from ghveem

Del og bruk-konferansen 2011

Eg rakk diverre ikkje innom del og bruk-konferansen i år, men heldigvis er det mange som har lagt igjen gode spor til oss.

Kollektivt referat via samskrivingsverktøyet til NDLA finn ein på http://samskrive.ndla.no/dob11 .

I tillegg har Elisabeth har skrive referat her, Kristin her, og Øystein her. Fleire dukkar nok opp etter kvart.

Oversikt over tekst, lenker og bilete som vart delt på twitter frå konferansen finn ein på http://hashtags.no/dob11

Kanskje det mest spanande er omvendt undervising? Dersom du og er interessert i dette temaet kan det vere lurt å følgje Ingunn, Elisabeth, Roger og ikkje minst The Flipped Class Network

Til neste år håpar eg på streaming til grisgrendte strøk.

Posted via email from ghveem

Om Ung 3.0 « Ung 3.0

Utgangspunktet for konferansen Ung 3.0 er kunnskap om ungdom og deres medieliv, og de mulighetene dette gir oss når det gjelder kunnskapsdeling og kommunikasjon med målgruppen.

Ungdom er aktive brukere av digitale medier som mobiltelefoni, Internett, dataspill, TV og film. Gjennom nettsider som YouTube er de også selv med på å produsere og dele innhold for nettet. De ulike mediene blir benyttet både som en sosial arena og møteplass og som et sted for informasjonsinnhenting og underholdning. Vi ser også at blant annet blogging og Facebook i økende grad er med og setter dagsorden sosialt og politisk. Dagens mediebruk innebærer et paradigmeskifte gjennom den forventningen deltakerne har om deling, dialog og åpenhet og om en rask og direkte tilgang på informasjon.

Elevane er flinke til å laga små innslag frå konferansen, og i etterkant kan ein sjå videoopptak frå fleire av sesjonane.

Posted via email from ghveem

Om kurset « 10 ting du kan dele og bruke

Måten man bruker internett på er for tiden i dramatisk endring. “Web 2.0”,  sosiale medier og delingskultur er begreper som mange har hørt om, men ikke helt forstår. Brukergenerert innhold, nettsamfunn og mash-ups er i ferd med å forandre landskapet på web, og vi som bruker nettet må tilpasse oss.

Blogging, Twitter, Facebook, Twitter og Wikipedia er altså nye begreper som er på vei inn i det norske språket. Men hva er dette, og hvordan påvirker det hverdagen vår? Hvor finner vi de gode eksemplene, og hvordan kommer vi i gang med å bruke de nye verktøyene?  Dette e-læringskurset  gir svar på disse spørsmålene.

I forbindelse med kurset ”eGovernment 2.0 – bruk av sosiale medier i offentlig forvaltning”  ved NTNU ble det etablert en prosjektgruppe som utviklet dette kurset og også implementerte det i det sosiale læringsnettverket ”delogbruk”. Prosjektgruppen  består av Anita Hvarnes Evensen fra Vestfold fylkesbibliotek, Anne Eid fra Råde kommune og Heidi Ryan fra Østfold fylkesbibliotek.

Kurset bygger på 23 Things fra USA, 23 Ting fra Vestfold, Østfold og Buskerud, og En smak av web 2.0 fra Østfold fylkesbibliotek.

Publisert av brukarar på http://delogbruk.ning.com/group/delogbruk10ting

Posted via email from ghveem

Skolen i digital utvikling 2010

Presentasjoner 2010

Torsdag:

Sesjon Tittel Forfatter Lenke
 
Plenum 10:00 – 11:25
10:10 – 10:40 Personvern i Norge anno 2010. Hvilke utfordringer står vi overfor ? Bjørn Erik Thon Plenum torsdag, Thon, Personvern i Norge
10:40 – 11:25 Vurdering og skoleledelse for kunnskapsutvikling i det 21. århundret. Ola Erstad Plenum torsdag, Erstad, Vurdering og skoleledelse
 
Parallelle sesjoner 11:55 – 12:40
Sesjon 1 Vurdering og skoleledelse for kunnskapsutvikling i det 21. århundret Ola Erstad ingen data
Sesjon 2 skoleMENTOR for digital kompetanse Gunstein Egeberg sesjon 2 Egeberg skoleMENTOR
Sesjon 3 Skoleledelse i digitale omgivelser Trond Eiliv Hauge sesjon 3 Hauge Skoleledelse i digitale omgivelser
Sesjon 4 Den som kun tar spill for spill.. Sylvia Hoff sesjon 4 Hoff Den som kun tar spill for spill
Sesjon 5 LOKUS ─ Motivering og læring med digitale ressurser Mette Haraldsen ingen data
Plenum 14:00 – 14:50
  IKT og eksamen – erfaringer og rekfleksjoner fra Danmark / IKT og eksamen – utviklingen i Norge Lassen Plenum torsdag Lassen IKT og eksamen 1
  IKT og eksamen – erfaringer og rekfleksjoner fra Danmark / IKT og eksamen – utviklingen i Norge Lindstrøm Plenum torsdag Lindstrøm IKT og eksamen 2
 
Parallelle sesjoner 15:10 – 15:55
Sesjon 6 IKT og eksamen Lassen/Lindstrøm ingen data
Sesjon 7 Digitale verktøy for kommunikasjon og samhandling i ledelse og pedagogisk arbeid Gravdal/Berg
Sesjon 8 FEIDE – en enklere hverdag for alle? Harald Torbjørnsen sesjon 8 Torbjørnsen FEIDE
Sesjon 9 Bare bærbar Bjørg Helland sesjon 9 Helland bare bærbar
Sesjon 10 Det er leseår i år Bjørn Gunnar Saltnes sesjon 10 Saltnes leseår i år
 
Plenum 16:15 – 17:30
16:25 – 16:55 Senter for IKT i utdanningen: om strategi for digital kompetanseutvikling, samarbeid og samhandling Sylvi Barman-Jensen
16:55 – 17:45 Fra digitale læremidler til digitale læremåter: Ole Petter Nyhaug Plenum torsdag Nyhaug digitale læremåter

Fredag

Sesjon Tittel Forfatter Lenke
 
Plenum 09:30 – 10:15
0920 – 1005 «Technology and Humanity: Finding points of harmony in teaching and learning» George Siemens Plenum fredag Siemens Technology and Humanity
 
Parallelle sesjoner 10:35 – 11:20
Sesjon 11 Knowing Knowledge: The Leadership Perspective George Siemens ingen data
Sesjon 12 Digital mobbing Kari Laumann sesjon 12 Laumann digital mobbing
Sesjon 13 Vurdering av digitalt sammensatte tekster – i flerfaglige og organisatorisk perspektiv Hildegunn Otnes sesjon 13 Otnes digitale tekster
Sesjon 14 Ny teknologi – flere uttrykksformer – andre oppgaver Arne Nygard sesjon 14 Nygard flere uttrykksformer
Sesjon 15 Små skoler – stort læringsrom Rolf Øistein Barman-Jenssen sesjon 15 Barman-Jenssen små skoler - stort læringsrom
Plenum 12:35 – 13:20
0920 – 1015 Klasseledelse i den digitale skolen Rune Krumsvik Plenum fredag Krumsvik klasseledelse
 
Parallelle sesjoner 13:45 – 14:30
Sesjon 16 Klasseledelse i den digitale skolen Rune Krumsvik sesjon 16 Krumsvik klasseledelse
Sesjon 17 Klasseledelse gjennom virtuelt lærerspill! Kari Eldby sesjon 17 Eldby larespillsesjon 17 Eldby brukerveiledningsesjon 17 Eldby mellomspill
Sesjon 18 Kvalitetskriterier for digitale læremidler Leonhard Vårdal sesjon 18 Vårdal Kvalitetskriterier
Sesjon 18 Kvalitetskriterier for digitale læremidler Torbjørn D. Moe sesjon 18 Moe Kvalitetskriterier
Sesjon 19 Videovitaminer Alex Strømme sesjon 19 Strømme Videovitaminer
Sesjon 20 Sosialweb og nye vurderingspraksiser Inger Langset sesjon 20 Langseth sosialweb

Då er dei fleste presentasjonane frå Skole i digital utvikling lagt ut.

Posted via email from ghveem

Global Education Conference – Home

The 2010 Global Education Conference is being held November 15 – 19, 2010, online and free.  Sessions will take place in multiple time zones and multiple languages over the five days.   For those «tweeting,» the hashtag is #globaled10.

The conference is a collaborative and world-wide community effort to significantly increase opportunities for globally-connecting education activities.   Our goal is to help you make connections with other educators and students, and for this reason the conference is very inclusive and also is provides broad opportunities for participating and presenting.   While we have an amazing list of expert presenters and keynote speakers, we will also have some number of presenters who either have not presented before or have not presented in Elluminate–please encourage and support them, as  they are likely to be a little nervous! 

There is no formal registration required for the conference, as all the sessions will be open and public, broadcast live using the Elluminate platform, and available in recorded formats afterwards.  There is a limit of 500 live attendees for any given session.   Links to watch the sessions will be posted the weekend before the conference begins, in the «Sessions» and «Schedule» pages, and recording links will be listed in the session descriptions soon after each day’s sessions.  To verify that your computer system is configured correctly to access Elluminate, please run the self-test here.   

Klikk innom Sessions for å sjå direkte eller i opptak.

Posted via email from ghveem