IT er ikke høyt prioritert i skoleverket. Her er medisinen IKT Norge-sjef Per Morten Hoff skal gi Kristin Clemet

Feed :

digi.no

Title :

10 bud skal hjelpe ITsvake skoler
IT er ikke høyt prioritert i skoleverket. Her er medisinen IKT Norge-sjef Per Morten Hoff skal gi Kristin Clemet.
http://www.digi.no/php/art.php?id=115872
IKT-Næringens «10 bud»
1. Alle skoler opp til minimumsnivå – spleiselag mellom stat og skoleeier (utstyr og nettilgang). Avtalen går over eks 5 år. Deretter skoleeiers eget ansvar
2. Kommuner og fylkeskommuner sentraliserer drift av IKT-løsninger på skolene – sentrale skole-it-avdelinger bestående av pedagoger og teknologer
3. 20% av grunnskolenes læremiddelbudsjetter øremerkes digitalt innhold
4. Elever i videregående får rett til selv å velge læremidler, gjennom hjemmel i eksempelvis Opplæringsloven. Dette gis elevene mulighet til i Nordland, men det finnes ingen nasjonal lovhjemmel p.t.)
5. NRKs arkiver digitaliseres og tilgjengeliggjøres overfor skolene (jmf. Danmarks radio og BBC)
6. Læreres arbeidsplasser profesjonaliseres med utstyr og infrastruktur som muliggjør ikt-basert læring og organisering
7. Alle skoleledere på «sommerleir»/hospitering i IKT-næringen for å lære ikt-støttet omstilling og organisering i praksis
8. Alle nye lærere skal kunne bruke digitale verktøy på en pedagogisk måte. Dette innebærer at lærerutdanningene må gi studentene opplæring i bruk av IKT i alle fag.
9. Digitale mapper og digital eksamen innføres i alle fag, også på lærerutdanning
10. Det etableres etterspørselstimulering a la britenes fondsordning for å kjøpe digitale læremidler

Punkt 2 kan eg seie meg einig i. Ein del lærarar har nok å ta seg til utan å følgje med på IKT-fronten. Ved utvilkling kan ein her effektivisera og kanskje forsvara utvikling av større system/opplegg.
Punkt 6 ynskjer eg å sjå i praksis.
Punkt 7, interessant, men eg er usikker på om dette vert gjennomført.
Punkt 8, dette krev mykje arbeid frå høgskulane si side, men det bør gjennomførast. Ein stor jobb her vert å læra opp høgskulelærarane til å meistra dette. Det er vel heller ikkje slik at alle fag eignar seg med IKT.
Punkt 10, England har svært spesifikke og detaljerte krav og formuleringar i sine læreplanar, difor er det lett for forlag og andre innhaldsleverandørar å skredarsy kva eg skal sei i veke 43, time 3 i norsk. Ei får ferdige manualar, oppskrifter eller manus om ein vil. Dessutan verkar det på meg som om kreativitet og utfordrande aktivitetar ikkje er særleg verdsett i den engelske skulen..

Nokre gode idear og moment å ta med seg på vegen er det i alle fall. Kvar byrjar me? Opplæring av høgskulelærarar, studentar, grunnskulelærarar?

elearnspace. Connectivism: A Learning Theory for the Digital Age

elearnspace. Connectivism: A Learning Theory for the Digital Age

Introduction

Behaviorism, cognitivism, and constructivism are the three broad learning theories most often utilized in the creation of instructional environments. These theories, however, were developed in a time when learning was not impacted through technology. Over the last twenty years, technology has reorganized how we live, how we communicate, and how we learn. Learning needs and theories that describe learning principles and processes, should be reflective of underlying social environments. Vaill emphasizes that “learning must be a way of being – an ongoing set of attitudes and actions by individuals and groups that they employ to try to keep abreast o the surprising, novel, messy, obtrusive, recurring events…� (1996, p.42).

Learners as little as forty years ago would complete the required schooling and enter a career that would often last a lifetime. Information development was slow. The life of knowledge was measured in decades. Today, these foundational principles have been altered. Knowledge is growing exponentially. In many fields the life of knowledge is now measured in months and years. Gonzalez (2004) describes the challenges of rapidly diminishing knowledge life:

“One of the most persuasive factors is the shrinking half-life of knowledge. The “half-life of knowledge� is the time span from when knowledge is gained to when it becomes obsolete. Half of what is known today was not known 10 years ago. The amount of knowledge in the world has doubled in the past 10 years and is doubling every 18 months according to the American Society of Training and Documentation (ASTD). To combat the shrinking half-life of knowledge, organizations have been forced to develop new methods of deploying instruction.�