IDE: Vurdering for læring og personleg logging

Ever wonder why you’re having a bad day, or even a good one? Is there an ongoing problem in your life that you just can figure out? If you’ve got a free minute, just fill out this daily form to help you diagnose the problem by analyzing how you think, act, and feel.

Les artikkel eller sjå video først!

Kortversjon: dagleg logging i eit skjema/rekneark viser progresjon og anna.

Artikkel: Fill Out This One-Minute Form Every Day and Find Out Why Your Life Sucks (or Doesn’t).

Ideen: Tilpass reknearket slik at det handlar om læring og (eigen)vurdering. Spørsmåla som allereie står der kan kanskje brukast, dei påverker kanskje læringa? Kvar elev kan ha sitt eige rekneark og så dela det med læraren. Noko å sjå på saman ved undervegsvurdering?

Kva spørsmål ville du hatt med?

Kva har du lært i dag?

Kva idear har du delt?

skoleipraksis » Digital kompetanse i grunnopplæringa

Digital kompetanse i grunnopplæringa skal inspirere lærarar til å tenkje nytt rundt eigen undervisningspraksis. Målet er at ressurspakka skal vere eit hjelpemiddel til fleksibel internopplæring og kompetanseheving i skulen.Målgruppa for filmane er lærarar i grunnopplæringa og lærarstudentar. Filmane skal kunne brukast på fagdagar, i fagseksjonen, til sjølvstudium, i kurs og i lærarutdanninga. Det er døme på undervisningsopplegg frå engelsk, framandspråk, matematikk, norsk og naturfag. Kvar film dokumenterer bruk av digitale verktøy i eit konkret undervisningsopplegg.

Her kan det vere litt inspirasjon å hente  skoleipraksis » Digital kompetanse i grunnopplæringa.

Skoleipraksis.no har ein god del filmar som kan brukast til utvikling av eigen kompense.

Svada, bullshitbingo og nokre undervisingstips

Svulstige og merkverdige setningar les ein rett som det er. Det finst til og med generatorar for slikt. Svadageneratoren er eit ypperlig døme som kan gi deg setningar som:

I og med en proaktiv effekt konkretiseres tilstedeværelsen innenfor rammen av beskaffenheten.

Er du norsklærar kan du sjølvsagt analysera setningen med elevane og sjå om ein klarar å bli einige om kva det eigentleg står der. Ein kan og finna ut korleis dette kan bli til klart språk gjennom desse råda og ikkje minst testa setningen i «lesbarhetsberegneren«. Setningen med den proaktive effekten har ein lesbarhetsindeks er 54. Det betyr at den regnes som vanskelig, vanlig verdi for tekster fra det offentlige. Bloggen min er heldigvis litt lettare å lesa med lesbarhetsindeks på 32. Det betyr at den regnes som lettlest, skjønnlitteratur, ukeblader.

Lesbarhetsberegneren kan ein og bruka til å samanlikna artiklar som handlar om det same på ap.no, vg.no og klartale.no. Er det forskjellar? Kvifor? Kven er målgruppa?

Eit strategisk tiltak mot slikt er å spela bullshitbingo saman med andre kollegaer eller medelevar. Den som blir utsett for bullshitbingo pleier ikkje å få vita det på førehand, men her er ein vri som gjer det litt meir interessant å bruka det i undervisinga.

Når timen startar går du sjølvsagt gjennom (kompetanse)måla for timen og så kan du enten generera eit ark til bullshitbingo på førehand (klikk på rutene for å endra). Eller du kan be elevane fylla inn ord dei trur til temaet handlar om. Vidare kan du halda eit føredrag, ein presentasjon, eller rett og slett la elevane sjølv lesa eit tekst eller eit kapittel. Den første som klarar å kryssa ut orda vannrett, loddrett eller på skrå kan reisa seg og ropa Bull Shit
eller Newton, fotosyntese, barokken eller noko anna passande de har avtalt på førehand.

KURS/Notat: Du er leselærar

Notat frå kurs med Vibeke Øie (Vibeke.Oie@sor-varanger.kommune.no), NyGiv-koordinator i Sør-Varanger kommune (http://svk.no).

Bokmål = notat,

nynorsk = eigne refleksjonar.

 

Når ein kan stava seg gjennom ord, treng ein meir lesetrening då?

 

Lærar som motivator.

 

Å få en mer presis kunnskap om den videre leseopplæringen gjennom lesestrategier
Og bevissthet gjennom at
Vaner og rutiner hjelper og motiverer

 

Masse kurs og utvikling i Norge – kommer det elevene til gode?
«vi ender ofte med å ikke berøre det som betyr mest for eleven, nemlig lærerens undervisning.»

 

Alle lærere må kunne noe om lesing for å bli gode lærere.

 

Ståsted i dag?
  • Hvordan drives leseopplæringen i dag?
  • Hvem gjør hva? Hvorfor?
  • Hva er en leselærer for deg?
Har alle elevene forstått begrepene?  

 

 

Lesing er ein del av fagopplæringa.
Å lese i alle fag.
Å være leselærer
  • Å kunne noe om den videre leseopplæringen; lesestrategier 
  • Rutiner: hjelpe elevene gjennom teksten og til å forstå teksten, begreper og trekke innhold ut til hverdagen
  • Dersom leseopplæringen slutter når lesekoden er  knekt, vil mange elever få problemer med å bruke lesingen til å lære
  • Lesing handler ikke bare om å gjenfortelle og finne direkte svar.
 Nivåer i leseforståelsen:
  • Finne informasjon fra tekst
  • Tolke og kombinere informasjon
  • Reflektere selvstendig omkring tekstens form og innhold 
De to siste punktene er vi svake på i Norge. Sammenhenger mellom fag, tema, nyheter osv.
Tause elevar i timane? Du må utvikla miljøet i klasserom lar elevane prata og reflektert.

 

Å lese er ikke bare å lese
  • Å lese
  • Mer å lære, høyere krav enn bibellesing
  • Reflektere, utdype, argumentere
  • Mengde
  • Fagbegreper
  • Nettleting
Skal elevane leita på eigenhand på nettet? Eller skal du finna fram til aktuelle kjelder og gjera dei tilgjengelige i t.d. LMS?

 

Skal alt lesast likt? 
Kontinuerlige og ikke kontinuerlige tekster (tabeller, kart, grafer, diagrammer). 

 

Hva er den videre leseopplæringen?
  • Lesestrategier
  • Knekt lesekoden = fortsatt behov for utvikling
  • Utvikles gjennom lesestrategier 
  • Bli trygge, effektive, hensiktsmessige lesere
  • Å jobbe med teksten slik at de lærer innholdet
  • Sette inn strategier når forståelsen står i fare. 
Lesestrategier
Hva er det og hva skal vi med dem? Elevene har jo lært å lese for lenge siden!!!
Er det vår oppgave? 

 

– Tiltak eller leseteknikker for å fremme leseforståelsen og huske teksten. Tiltakene effektiviserer, ikke tidstyveri.

Kjennetegn på gode leselærere 
  • Tro. Har tro på at alle elever kan lære å bli flinkere til å lese og at elever på samme trinn kan være på forskjellige nivå.
  • Hjelpe. Lærer vet hvilke strategier gode lesere bruker, og hvordan de skal hjelpe alle med å bli strategiske lesere.
  • Motivere. Lærer er klar over at det er viktig å motivere elevene. 
  • Tekstkompetanse. Har god tekstkompetanse, spesielt innen fag som de underviser i.
  • Bruker læringssituasjoner til å jobbe med strategier. Det hjelper elevene til å bli strategiske lesere.
  • Vurdering.  Har tro på at vurdering kan gi viktig info for utvikling både til lærer og elev. De legger særlig vekt på å vurdere elevene underveis i læringsprosessen, slik at både lærere og elever til enhver tid vet hva som er elevenes sterke og svake sider.   

 

Gode lesere
  • Er trygge på egne ferdigheter
  • Er målrettede og oppgavebevisste
  • Kan utnytte bakgrunnskunnskap og erfaringer før, under og etter lesing
  • Aktive og selvstendige – leser, snakker, skriver, tenker
  • Er reflekterte og kritiske
  • Kan kontrollere egen forståelse 

 

Svake lesere
Trenger mye hjelp for å utvikle strategier
Leser 
  • Uten å forberede seg
  • Uten å vurdere hvordan teksten gripes
  • For å bli ferdig
  • Registrerer ikkje hvilke ord som er viktige

 

Hva strever elevene mest med?
Å forstå ord
Å forstå innhold. 

Krav til eleven i læreprosess
eleven må beherske: 
  • å motivere seg for læring
  • å planlegge og klargjøre
  • koding
  • språkferdigheter
  • å omforme og bearbeide
  • strukturere
  • å kontrollere og reflektere over egen forståelse/eget arbeid

  

Hva gjør eleven som strever?
Hvordan oppdager dere elever som strever?
Hva gjør du med det?
«Hva skal jeg gjøre?» har eleven forstått? Forstår elevene begrepene? Hva som er målet?

 

Hva kan vi gjøre for å forbedre praksisen
Relasjoner og elevsyn
  • Alle liker å bli tatt på alvor og få positiv feedback
  • Ser du eleven?
  • God lærer lytter og tar eleven på alvor
  • Mange som ikke forstår; ta på nytt
  • Noen som ikke forstår; send ut de som kan og forklar eller motsatt (tilpasning) 
Den faglige dialogen og refleksjonen i klasserommet er utruleg viktig, spesielt for dei svakaste, repetisjon…  

 

Nøkler til forbedring og motivasjon:
  • Fortell om nytteverdi med arbeidet
  • Fortell om hensikt
  • Vær forberedt! Før elevene inn mot teksten i starten
  • Diskuter faget, gi av din kunnskap
  • Dialog, dialog, dialog og refleksjon før og underveis, evaluering til slutt.
PISA om læringsstrategier?
Norske elever har ikke vært bevisste i sin bruk av læringsstrategier, noe som gjenspeiler seg i læringssti- og leseresultatene.
Dette kan henge sammen med at norske lærere i liten grad snakker ned elevene om dette.

 

PISA+
Lærer: mangler ofte aktive og systematiske introduksjoner og oppsummering av aktiviteten.
Elevoppgaver og aktiviteter blir ofte stående alene, uten relasjoner og sammenhenger.

 

Hva kan vi bli bedre på i Norge?
  • Refleksjon og utdyping.
  • Leseteknikker
  • Å bruke ny informasjon sammen med eksisterende info.

 

Krav til læreren for suksess:
  1. Ha evne til å se elevens behov
  2. Observasjon, refleksjon, analyse
  3. Dialog
  4. Tilrettelegging og veiledning 
 Repeter:
  • Start timen med repetisjon fra sist økt.
  • Avslutt med oppsummering av økta
  • Ta ikke for gitt at alle elevene kan, min på, repeter, gjenta
  • Ikke alle tør å spørre
  • Sjanger. Modellering. Vis gode og dårlige eksempler. Diskuter hvorfor god/dårlig
  • Vis teknikk for å startet epå prøver/oppgaver.  

Faktorer som påvirker innlæringen.
  • lærer, elev, relasjon og dialog
  • Motivasjon
  • Innlæringsmodell
  • kontinuitet

 

 

Lesestrategier i bruk
Implementering, en prosess i flere trinn.
  • Forklare. Hva går strategien ut på, hvordan fungerer den, nytteverdi og hensikt
  • Modellering. Samtale og modellere skriveaktiviteter om hvordan strategien brukes.
  • Praktisering. Veileder praksis sammen, på egenhånd og i grupper.
  • Elevene praktiserer i alle fag og i leksesituasjoner
  • Bevisstgjøring gjennom refleksjon og drøfting om effekten av ulike arbeidsmåter og om sammenhengen mellom innsats og utbytte, hvordan fungerer strategien for den enkelte. Snakk, snakk!

 

Få lærere driver med lesestrategiopplæring etter 7. Trinn…
Snakk med elevane om kvifor ein skal gjera dette, vis dei, modeller.

 

Organiseringstips:
  • Heng opp oversikt over lesestrategier i de tre lesestrategiene i klasserommet
  • Bruk lesestrategier jevnlig og daglig
  • Fokuser på en om gangen  

Veit elevane kva målet med teksten er? 
Veit dei kva dei skal lesa og kva det handlar om? 
Veit dei kva begrep dei møter og kva dei betyr? 
Oppsumerer ein teksten og reflekterer saman? 
Korleis kan du bruka dette?

 

Organisering i tre faser
Førlesing
Lesefase
Etterlesefasd

 

Førlesefasen:
Hvorfor trenger vi å gjøre noe før vi leser?
For å 
  • Klargjøre mål med tekst/arbeid
  • Orienter deg i teksten (BISON). Hjelp eleven inn i teksten. Prekunnskap, relasjoner
  • Aktiviser bakgrunnskunnskap. Prekunnskap, relasjoner
  • Lære nye ord og uttrykk
  • Klar til lesing 
 Hva gjør du i starten?
Av timen?
Av tema? 

 

Førlesefase  -strategi
Skriv og snakk om mål
Vurderingskriterier/kjennetegn
Hvorfor skal vi lære dette?

 

Eksempel: BISON
Se på (før du leser):  
  • Bilder, bildetekst
  • Innledning
  • Siste avsnitt
  • Overskrifter 
  • NB-ord. ord som skiller seg ut.

 

Snakk om innholdet, elevane oppdager at dei har fått med seg mykje. Elevane veit kor mykje dei skal lesa og kva det handler om.

 

Tekstkompetansen på plass?
Hva er 
  • Overskrift
  • Underoverskrift
  • Avsnitt
  • Begynnelsen av avsnitt er viktigst 

 

Jobb med prekunnskap og sammenhenger

 

Plukk ut begrep på forhånd, diskuter, finn forståelse, bruk ordbok eller spør hvis de ikke forstår begrepene.

 

Gjør dette til en rutine.

 

Lesefase
Hva gjør vi mens vi leser?
Elevene må lære seg å være bevisste prosesser/metakognisjon
  • Være aktive under leseprosessen
  • Letter arbeid med å skape mening, knytte kunnskaper og trekke ut meningsfylt innhold 
Strategier som passer til formålet med lesingen.
  • Hvorfor leses teksten? Skumles/nærles. Notater, tankekart, nøkkelord, begrepsarbeid. 
Lesefase -strategi
Noteringsverktøy
  • Nøkkelord
  • Huskesetningen
  • Kolonnenotat
  • Tankekart
 Notatteknikker
  • Stikkord – lærer å skille viktig/uviktig info
  • Kolonnenotat – huske, sortere, prøvenotater. Skriv stikkord først og så utdype (årstall + hva skjedde)
  • Venndiagram – sortere. Likt/ulikt/motsetninger
 Noter for å holde konsentrasjon, lær elevene teknikkene, ikke alle passer for alle.

 

Lesefase – strategier
Stopp opp, sjekk forståelse, snakk, reflekter (mental pause er bonus)
Når vi ikke forstår:
Les tekst, setningm avsnitt omigjen
Finn ut av vanskelige ord og begrep

 

Lesebestilling (eller jakt…):
Startere til elev, felles eller ind. Muntlig/skriftlig
Jeg har lest/lært/hørt at…
Jeg kobler dette opp mot… 
hva trenger du for å…
Hva mener forfatteren om…
Finn for og motforestillinger til
Finn personskildringer
Let etter setninger som …

 

Eksempel: Gruppearbeid med kort
Kort/ark med spørrepronomen: Hvem, hva, hvorfor, hvordan, hvor, når.
Elevene jobber i grupper. Hver elev får et eget kort, leser teksten og finner sine opplysninger (hvem, hva, hvor). Oppsummer i gruppe og i klasse.
Målrettet lesing
Leit etter fakta
Ord, setninger, meninger, holdninger, 
Minner om, opplevelser, noe annet du kan.
Egentlig handler om 

 

Eksempel: Enkelt skjema til idear eller oppsummering
Hvem
hva
hvor
Når
Hvorfor 

 

Eksempel: Ja/nei-svar
elevene bruker fluesmekker.
les opp påstander
x-antall elever har fluesmekker
om å springe raskest til tavla og smekke på ja eller nei-svar.
mange varianter.

 

Eksempel: Begrepskonkurranse
Samle noen begreper dere jobber med
rett/galt
les beskrivelse på et begrep
x-antall elever har fluesmekker og løper til tavla for å smekke svaret.
Variasjon: om å beskrive ordet. Elevgruppe har ver sine lyder, lag lyd og beskriv ord.

Begreper, begreper, begreper
Et nytt ord som betyr og kan brukes i en setning
[Et nytt ord, ][som betyr, ][og kan brukes i en setning. ]

 

Organisering av kunnskapen
Vise at de har forstått teksten og kan bruke den
Hvordan vil jeg presentere og strukturere det jeg har lært?
Oppsummering, tankekart, veggaviser presentasjonen muntlig, lage spm.
Skriv nøkkelord, diskuter, reflekter. 

 

Bruk gjerne tankekart før og som oppsummering av time/tema.

 

Oppsummering
Modeller
Diskuter
Før lesing: mål, oversikt,begreper
Mens du leser: forstår jeg?
Etter lesing: organiser det jeg har lært

 

Litteraturtips: 

Posted via email from ghveem

Infografikk: Undervisningsidear

Dette er deler av ei skisse i praktisk arbeid med informasjonsgrafikk (infographics).

Kunnskapsmåla er henta frå Design og handverk

Kunnskapsmål

Generelle

  • Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i design og håndverk innebærer å uttrykke seg visuelt og verbalt om design og håndverk. Kommunikasjon om estetikk, design og produksjonsprosesser med kunder, kolleger, leverandører og andre samarbeidspartnere er sentralt. Det innebærer videre bruk av fagspråk, formidling av egne meninger og deltakelse i faglige diskusjoner.
  • Å kunne lese i design og håndverk innebærer å finne, reflektere over, forstå og anvende aktuell faglitteratur innen design og håndverk. Det innebærer også å tolke og bruke skriftlig og visuelt språk, arbeidstegninger og beskrivelser med tegn og symboler.
  • Å kunne bruke digitale verktøy i design og håndverk innebærer å innhente informasjon, eksperimentere med form, farge og komposisjon, utvikle og produsere håndverksprodukter og tjenester. Å bruke digitale verktøy innebærer å delta i faglige nettverk og dokumentere eget arbeid og egen læring og kompetanse.
  • bruke digitale verktøy i kvalitetsarbeid og presentasjons- og dokumentasjonsarbeid i tråd med yrkesmessige behov
  • lage og bruke arbeidstegninger og annen relevant dokumentasjon i arbeid med produktutvikling og produksjon
  • vurdere eget arbeid som ledd i å kvalitetssikre og videreutvikle arbeidsprosesser og produkter
  • bruke digitale verktøy i praktisk arbeid med håndverksprodukter og tjenester
  • visualisere egne ideer overfor kunder, brukere og andre medarbeidere
  • konkretisere og begrunne egen idé, egen arbeidsprosess og eget produkt i forhold til etiske og estetiske normer, bestillinger og økonomiske, materielle og tidsmessige rammer for arbeidet

Infografikk

Stikkord: Informasjon, overflod av informasjon, vanskelige tema, konkretisera, visualisera

Lettare å forstå?

Hans Rosling gjer det på ein fin måte: 200 land gjennom 200 år på fire minutt

Fleire døme

Kor blir ungdom utdanna?

Kva er best av te og kaffe?

Det svarar seg...

Flaskevatn?

Stor samling

Kva er infografikk?

For mykje web 2.0?

 


Tips til verktøy


Oppgåve

Velg ei av desse, eller kom med forslag

Ditt liv – Kven er du? Kva har du gjort? Korleis har livet ditt utvikla seg til 2060?

Lag infografikk for skulen

Lag infografikk for din kommune

Lag infografikk for eit fylke

Lag infografikk for ein organisasjon

Lag infografikk for eit produkt

Presenter: Norsk mediebarometer 2010

Presenter ei av desse datasamlingane


Krav

  • Minst ein grunnfarge
  • Minst tre fargar
  • Minst fem element du har laga
  • Minst to lovleg henta element
  • Minst ei framstilling av relevane tal (diagram eller liknande)
  • Minimum 10 ord
  • Maksimum 100 ord
  • Illustrator og/eller photoshop som hovedverktøy

Ressursar

Døme på ikon og element

Lovlege bilete

http://flickrcc.bluemountains.net/

http://search.creativecommons.org

Steg for steg og opplæring

Photoshop – steg for steg

Illustrator – Steg for steg

Fleire opplæringsvideoar


Prosess (fritt etter ndla.no)

  1. Idéutvikling
    Lag små enkle skisser eller tankekart. Inspirasjon finner du i naturen og blant menneskene omkring deg. Bruk gjerne kamera til støtte for hukommelsen.
  2. Planlegging
    Velg uttrykk, virkemidler, komposisjon, materialer og teknikker.
  3. Gjennomføring
    Lag skisser og arbeidstegninger. Start produksjon. Ikke vær redd for å eksperimentere og husk å gjøre notater underveis.
  4. Vurdering
    Vurder resultatet med et kritisk blikk og finn ut hvilke justeringer du bør gjøre før du leverer produktet fra deg. Du må be en annen elev om vurdering og konkrete tips til forbedring.
  5. Dokumentasjon
    Lag ei arbeidsmappe/rapport der du samler alle skisser, notater, kildehenvisninger og forklarer og begrunner de vurderinger og valg du har gjort underveis. Husk, det er mulig å beskytte et designprodukt.
  6. Muntlig presentasjon av produkt. Du skal presentere produktet ditt og grunngi valg av informasjon og elementer. Du skal fortelle om tre ting du har lært og en ting du kan bruke videre.

Vurdering

  • sammensetning/komposisjon
  • fargebruk
  • bildebruk
  • grafikk/symbolbruk
  • kreativitet
  • lesbarhet – kor lett er det å skjønna innhaldet?
  • dokumentasjon
  • presentasjon

Relevante lenker:

http://www.diigo.com/user/guttorm1979/infographics

Versegod, du kan bruka akkurat det du vil, men eg håper du forbetrer opplegget og kommenterer her etterpå.