Fagleg oppdatering? Ti råd for å komma i gang med twitter. #ndla #nkul

1: Skriv noko på profilen din!
Kven er du? Kva er du interessert i? Kva driv du med? Last opp eit bilete! Blogger du?Legg inn ei lenke! Eg vil gjerne vite noko om deg før eg vel å følgje deg.

2: Hopp i det!
Det blir litt som ungdomsskulen, sjå på «dei kule». Bli med i diskusjonen, det er berre å hoppa inn kva tid som helst. Har du prøvd noko nytt i klasserommet? Har du laga eit god opplegg? Erfart noko andre kan ha nytte av å høyra om?

3: Følg folk!
Ein følgjer ofte folk med same interessefelt. Sjå kven dei følgjer og finn fleire du kan følgje. Men det er nyttig å følgje folk med andre meiningar og. Sjå om andre har laga lister. På listene har dei kanskje gruppert folk for deg allereie.

4: Be om råd!
Spør nokon om dei har tips til andre du kan følgje og om dei eventuelt kan introdusera deg. Takhøgda er ganske stor, sjå korleis andre oppfører seg og lær av det. Spør om råd om du lurer på noko.

5: Svar!
Sjå under «koblinger/interaksjoner». Viss nokon har skrive noko til eller om deg (@brukernavnet_ditt) så finn du det igjen der. Du kan og sjå kven andre skriv til ved å klikke på det som står bak @brukernavn på twitter.

6: Offentleg/privat?
Alt utanom direktemeldingar på twitter er offentleg tilgjengeleg. Sjølv om du skriv noko til @brukernamn kan andre sjå det. Sensitiv informasjon har ikkje noko på twitter å gjere (ikkje der heller).

7: Følg tema!
Du kan og finna andre ved å følgje relevante tema (hashtags) som t.d. #lærerhverdag, #skole, #yrkesfag, #vurdering og eg må sjølvsagt nemne #ndla. Er det konferansar eller andre arrangement blir ein ofte eininge om eit temaord/hashtag slik at ein kan finna igjen dette. Neste store konferanse med tema innanfor skule og IKT er NKUL og då er det smart å følgje med på #NKUL. Vil ein ha oversikt over eit temaord kan ein bruke søkefunksjonen på twitter eller t.d. http://hashtags.no/. Viss ein går inn på http://hashtags.no/ndla#alltid kan ein sjå relaterte brukarar og temaord.

8: Utvid nettverket!
Twitter er berre ein liten del av eit større fagleg nettverk på internett. Mange av dei du følgjer på twitter har kanskje bloggar dei skriv litt lengre i. Og kanskje dei deler mykje spanande der og?

9: For mykje?
Straumen kan gå veldig raskt og ein får ikkje med seg alt. Det kan vere smart å merke ting med stjerne for å lesa seinare, eller sjå kva andre har merka med stjerne. Nokre bruker og InstapaperPocket eller andre liknande løysingar for å lagra lenker dei ynskjer å lese seinare.

10: Gi og du skal få!
Viss du deler med andre deler dei med deg. Ver raus!

Bli med!
Eg er @ghveem på twitter og skriv og ein del på NDLA.no sine kontoar. Full oversikt over NDLA sine fagredaksjonar på twitter finn du her.

Du som les her er kanskje allereie på twitter?

Har eg gløymt noko? Skriv gjerne i kommentarfeltet!

Vil ha «Portal 2» inn i den norske skolen – PressFire.no

Eg har tru på å bruka IKT til å læra gjennom spel, men det er ein viktig faktor som må vere i orden først. Læraren må kunne konkretisera og forklara samanhengar og kva som skjer med «dei fysiske lovene» i spelet for at det skal bli kunnskap. Viss ikkje kan det jo bli speling for spelinga si skuld. Les artikkel og få tips til andre dugande spel i kommentarfeltet.

– Kan kutte ned videregående skole til ett år

I anledning et seminar fortalte Atari-grunnleggeren Nolan Bushnell i fjor til PressFire at spill kan kutte ned videregående skoler til ett år. Han påsto at man kan lære ti ganger raskere ved å bruke spillmekanikker til å framskynde dannelsen av nevroner i hjernen. Bushnell vil utnytte det spillforskere kaller «flow» – følelsen av å forlate kroppen og bli ett med spillet, eller i dette tilfellet læringen.

 

– Dagens skolesystem er dysfunksjonelt. Det lærer barn å ikke være kreative. Vi må omdefinere utdanningen, sa Bushnell. Han dro frem blant annet det svenskutviklede fenomenet «Minecraft» som eksempel på spill som kan være nyttig i utdanning:

– Konseptet med oppskrifter og råvarer er bra. «Minecraft» er at de beste spillene som har kommet de siste årene.

 

 

via Vil ha «Portal 2» inn i den norske skolen – PressFire.no.

LEXIN — ordbøker for minoritetsspråklige

LEXIN-ordbøkene er de første nettbaserte ordbøkene som er laget spesielt for minoritetsspråklige i Norge. Ordbøkene er oversiktlige og enkle å bruke. All informasjon om et oppslagsord er plassert sammen med oppslagsordet i ordboksartikkelen. I tillegg til opplysninger om ordklasse, bøyning og uttale, finner du enkle forklaringer og eksempler på ordet i konkret og billedlig bruk.

via LEXIN — Hovedside.

Ypperlig verktøy og hjelpemiddel.

 

IDE: Vurdering for læring og personleg logging

Ever wonder why you’re having a bad day, or even a good one? Is there an ongoing problem in your life that you just can figure out? If you’ve got a free minute, just fill out this daily form to help you diagnose the problem by analyzing how you think, act, and feel.

Les artikkel eller sjå video først!

Kortversjon: dagleg logging i eit skjema/rekneark viser progresjon og anna.

Artikkel: Fill Out This One-Minute Form Every Day and Find Out Why Your Life Sucks (or Doesn’t).

Ideen: Tilpass reknearket slik at det handlar om læring og (eigen)vurdering. Spørsmåla som allereie står der kan kanskje brukast, dei påverker kanskje læringa? Kvar elev kan ha sitt eige rekneark og så dela det med læraren. Noko å sjå på saman ved undervegsvurdering?

Kva spørsmål ville du hatt med?

Kva har du lært i dag?

Kva idear har du delt?

– Må utvikle betre metodar for pc-bruk – Møre-Nytt

Elevrådet ved Volda vidaregåande skule er ikkje i tvil om at lærarane anten må lære seg å integrere pc-en i undervisninga, eller akseptere at elevane driv med utanomfagleg nettsurfing i timen.

Altså meiningsfull produksjon, skaping og samhandling

– Korleis kan ein få til det?– Sjølv fekk eg til dømes meistringskjensla då ein lærarstudent frå Høgskulen viste meg eit matematikkspel på nettet, der eg kunne konkurrere mot meg sjølv. I likskap med andre fag, fins der også mange mulegheiter for å leggje opp til kviss-tevlingar. Poenget er å inspirere elevane til vidare sjølvstudium, i staden for å berre påleggje dei oppgåver.

Instant reward og gamification kan vere relevante søkeord. Sjølv konkurrerer eg med meg sjølv på khanacademy og codeacademy.

Treng lærarane kunne «alt på data»? Nei, men dei bør kunne vise elevane korleis dei kan samhandla og gå frå konsumentar til produsentar.

via – Må utvikle betre metodar for pc-bruk – Møre-Nytt.

 

 

KURS/Notat: Du er leselærar

Notat frå kurs med Vibeke Øie (Vibeke.Oie@sor-varanger.kommune.no), NyGiv-koordinator i Sør-Varanger kommune (http://svk.no).

Bokmål = notat,

nynorsk = eigne refleksjonar.

 

Når ein kan stava seg gjennom ord, treng ein meir lesetrening då?

 

Lærar som motivator.

 

Å få en mer presis kunnskap om den videre leseopplæringen gjennom lesestrategier
Og bevissthet gjennom at
Vaner og rutiner hjelper og motiverer

 

Masse kurs og utvikling i Norge – kommer det elevene til gode?
«vi ender ofte med å ikke berøre det som betyr mest for eleven, nemlig lærerens undervisning.»

 

Alle lærere må kunne noe om lesing for å bli gode lærere.

 

Ståsted i dag?
  • Hvordan drives leseopplæringen i dag?
  • Hvem gjør hva? Hvorfor?
  • Hva er en leselærer for deg?
Har alle elevene forstått begrepene?  

 

 

Lesing er ein del av fagopplæringa.
Å lese i alle fag.
Å være leselærer
  • Å kunne noe om den videre leseopplæringen; lesestrategier 
  • Rutiner: hjelpe elevene gjennom teksten og til å forstå teksten, begreper og trekke innhold ut til hverdagen
  • Dersom leseopplæringen slutter når lesekoden er  knekt, vil mange elever få problemer med å bruke lesingen til å lære
  • Lesing handler ikke bare om å gjenfortelle og finne direkte svar.
 Nivåer i leseforståelsen:
  • Finne informasjon fra tekst
  • Tolke og kombinere informasjon
  • Reflektere selvstendig omkring tekstens form og innhold 
De to siste punktene er vi svake på i Norge. Sammenhenger mellom fag, tema, nyheter osv.
Tause elevar i timane? Du må utvikla miljøet i klasserom lar elevane prata og reflektert.

 

Å lese er ikke bare å lese
  • Å lese
  • Mer å lære, høyere krav enn bibellesing
  • Reflektere, utdype, argumentere
  • Mengde
  • Fagbegreper
  • Nettleting
Skal elevane leita på eigenhand på nettet? Eller skal du finna fram til aktuelle kjelder og gjera dei tilgjengelige i t.d. LMS?

 

Skal alt lesast likt? 
Kontinuerlige og ikke kontinuerlige tekster (tabeller, kart, grafer, diagrammer). 

 

Hva er den videre leseopplæringen?
  • Lesestrategier
  • Knekt lesekoden = fortsatt behov for utvikling
  • Utvikles gjennom lesestrategier 
  • Bli trygge, effektive, hensiktsmessige lesere
  • Å jobbe med teksten slik at de lærer innholdet
  • Sette inn strategier når forståelsen står i fare. 
Lesestrategier
Hva er det og hva skal vi med dem? Elevene har jo lært å lese for lenge siden!!!
Er det vår oppgave? 

 

– Tiltak eller leseteknikker for å fremme leseforståelsen og huske teksten. Tiltakene effektiviserer, ikke tidstyveri.

Kjennetegn på gode leselærere 
  • Tro. Har tro på at alle elever kan lære å bli flinkere til å lese og at elever på samme trinn kan være på forskjellige nivå.
  • Hjelpe. Lærer vet hvilke strategier gode lesere bruker, og hvordan de skal hjelpe alle med å bli strategiske lesere.
  • Motivere. Lærer er klar over at det er viktig å motivere elevene. 
  • Tekstkompetanse. Har god tekstkompetanse, spesielt innen fag som de underviser i.
  • Bruker læringssituasjoner til å jobbe med strategier. Det hjelper elevene til å bli strategiske lesere.
  • Vurdering.  Har tro på at vurdering kan gi viktig info for utvikling både til lærer og elev. De legger særlig vekt på å vurdere elevene underveis i læringsprosessen, slik at både lærere og elever til enhver tid vet hva som er elevenes sterke og svake sider.   

 

Gode lesere
  • Er trygge på egne ferdigheter
  • Er målrettede og oppgavebevisste
  • Kan utnytte bakgrunnskunnskap og erfaringer før, under og etter lesing
  • Aktive og selvstendige – leser, snakker, skriver, tenker
  • Er reflekterte og kritiske
  • Kan kontrollere egen forståelse 

 

Svake lesere
Trenger mye hjelp for å utvikle strategier
Leser 
  • Uten å forberede seg
  • Uten å vurdere hvordan teksten gripes
  • For å bli ferdig
  • Registrerer ikkje hvilke ord som er viktige

 

Hva strever elevene mest med?
Å forstå ord
Å forstå innhold. 

Krav til eleven i læreprosess
eleven må beherske: 
  • å motivere seg for læring
  • å planlegge og klargjøre
  • koding
  • språkferdigheter
  • å omforme og bearbeide
  • strukturere
  • å kontrollere og reflektere over egen forståelse/eget arbeid

  

Hva gjør eleven som strever?
Hvordan oppdager dere elever som strever?
Hva gjør du med det?
«Hva skal jeg gjøre?» har eleven forstått? Forstår elevene begrepene? Hva som er målet?

 

Hva kan vi gjøre for å forbedre praksisen
Relasjoner og elevsyn
  • Alle liker å bli tatt på alvor og få positiv feedback
  • Ser du eleven?
  • God lærer lytter og tar eleven på alvor
  • Mange som ikke forstår; ta på nytt
  • Noen som ikke forstår; send ut de som kan og forklar eller motsatt (tilpasning) 
Den faglige dialogen og refleksjonen i klasserommet er utruleg viktig, spesielt for dei svakaste, repetisjon…  

 

Nøkler til forbedring og motivasjon:
  • Fortell om nytteverdi med arbeidet
  • Fortell om hensikt
  • Vær forberedt! Før elevene inn mot teksten i starten
  • Diskuter faget, gi av din kunnskap
  • Dialog, dialog, dialog og refleksjon før og underveis, evaluering til slutt.
PISA om læringsstrategier?
Norske elever har ikke vært bevisste i sin bruk av læringsstrategier, noe som gjenspeiler seg i læringssti- og leseresultatene.
Dette kan henge sammen med at norske lærere i liten grad snakker ned elevene om dette.

 

PISA+
Lærer: mangler ofte aktive og systematiske introduksjoner og oppsummering av aktiviteten.
Elevoppgaver og aktiviteter blir ofte stående alene, uten relasjoner og sammenhenger.

 

Hva kan vi bli bedre på i Norge?
  • Refleksjon og utdyping.
  • Leseteknikker
  • Å bruke ny informasjon sammen med eksisterende info.

 

Krav til læreren for suksess:
  1. Ha evne til å se elevens behov
  2. Observasjon, refleksjon, analyse
  3. Dialog
  4. Tilrettelegging og veiledning 
 Repeter:
  • Start timen med repetisjon fra sist økt.
  • Avslutt med oppsummering av økta
  • Ta ikke for gitt at alle elevene kan, min på, repeter, gjenta
  • Ikke alle tør å spørre
  • Sjanger. Modellering. Vis gode og dårlige eksempler. Diskuter hvorfor god/dårlig
  • Vis teknikk for å startet epå prøver/oppgaver.  

Faktorer som påvirker innlæringen.
  • lærer, elev, relasjon og dialog
  • Motivasjon
  • Innlæringsmodell
  • kontinuitet

 

 

Lesestrategier i bruk
Implementering, en prosess i flere trinn.
  • Forklare. Hva går strategien ut på, hvordan fungerer den, nytteverdi og hensikt
  • Modellering. Samtale og modellere skriveaktiviteter om hvordan strategien brukes.
  • Praktisering. Veileder praksis sammen, på egenhånd og i grupper.
  • Elevene praktiserer i alle fag og i leksesituasjoner
  • Bevisstgjøring gjennom refleksjon og drøfting om effekten av ulike arbeidsmåter og om sammenhengen mellom innsats og utbytte, hvordan fungerer strategien for den enkelte. Snakk, snakk!

 

Få lærere driver med lesestrategiopplæring etter 7. Trinn…
Snakk med elevane om kvifor ein skal gjera dette, vis dei, modeller.

 

Organiseringstips:
  • Heng opp oversikt over lesestrategier i de tre lesestrategiene i klasserommet
  • Bruk lesestrategier jevnlig og daglig
  • Fokuser på en om gangen  

Veit elevane kva målet med teksten er? 
Veit dei kva dei skal lesa og kva det handlar om? 
Veit dei kva begrep dei møter og kva dei betyr? 
Oppsumerer ein teksten og reflekterer saman? 
Korleis kan du bruka dette?

 

Organisering i tre faser
Førlesing
Lesefase
Etterlesefasd

 

Førlesefasen:
Hvorfor trenger vi å gjøre noe før vi leser?
For å 
  • Klargjøre mål med tekst/arbeid
  • Orienter deg i teksten (BISON). Hjelp eleven inn i teksten. Prekunnskap, relasjoner
  • Aktiviser bakgrunnskunnskap. Prekunnskap, relasjoner
  • Lære nye ord og uttrykk
  • Klar til lesing 
 Hva gjør du i starten?
Av timen?
Av tema? 

 

Førlesefase  -strategi
Skriv og snakk om mål
Vurderingskriterier/kjennetegn
Hvorfor skal vi lære dette?

 

Eksempel: BISON
Se på (før du leser):  
  • Bilder, bildetekst
  • Innledning
  • Siste avsnitt
  • Overskrifter 
  • NB-ord. ord som skiller seg ut.

 

Snakk om innholdet, elevane oppdager at dei har fått med seg mykje. Elevane veit kor mykje dei skal lesa og kva det handler om.

 

Tekstkompetansen på plass?
Hva er 
  • Overskrift
  • Underoverskrift
  • Avsnitt
  • Begynnelsen av avsnitt er viktigst 

 

Jobb med prekunnskap og sammenhenger

 

Plukk ut begrep på forhånd, diskuter, finn forståelse, bruk ordbok eller spør hvis de ikke forstår begrepene.

 

Gjør dette til en rutine.

 

Lesefase
Hva gjør vi mens vi leser?
Elevene må lære seg å være bevisste prosesser/metakognisjon
  • Være aktive under leseprosessen
  • Letter arbeid med å skape mening, knytte kunnskaper og trekke ut meningsfylt innhold 
Strategier som passer til formålet med lesingen.
  • Hvorfor leses teksten? Skumles/nærles. Notater, tankekart, nøkkelord, begrepsarbeid. 
Lesefase -strategi
Noteringsverktøy
  • Nøkkelord
  • Huskesetningen
  • Kolonnenotat
  • Tankekart
 Notatteknikker
  • Stikkord – lærer å skille viktig/uviktig info
  • Kolonnenotat – huske, sortere, prøvenotater. Skriv stikkord først og så utdype (årstall + hva skjedde)
  • Venndiagram – sortere. Likt/ulikt/motsetninger
 Noter for å holde konsentrasjon, lær elevene teknikkene, ikke alle passer for alle.

 

Lesefase – strategier
Stopp opp, sjekk forståelse, snakk, reflekter (mental pause er bonus)
Når vi ikke forstår:
Les tekst, setningm avsnitt omigjen
Finn ut av vanskelige ord og begrep

 

Lesebestilling (eller jakt…):
Startere til elev, felles eller ind. Muntlig/skriftlig
Jeg har lest/lært/hørt at…
Jeg kobler dette opp mot… 
hva trenger du for å…
Hva mener forfatteren om…
Finn for og motforestillinger til
Finn personskildringer
Let etter setninger som …

 

Eksempel: Gruppearbeid med kort
Kort/ark med spørrepronomen: Hvem, hva, hvorfor, hvordan, hvor, når.
Elevene jobber i grupper. Hver elev får et eget kort, leser teksten og finner sine opplysninger (hvem, hva, hvor). Oppsummer i gruppe og i klasse.
Målrettet lesing
Leit etter fakta
Ord, setninger, meninger, holdninger, 
Minner om, opplevelser, noe annet du kan.
Egentlig handler om 

 

Eksempel: Enkelt skjema til idear eller oppsummering
Hvem
hva
hvor
Når
Hvorfor 

 

Eksempel: Ja/nei-svar
elevene bruker fluesmekker.
les opp påstander
x-antall elever har fluesmekker
om å springe raskest til tavla og smekke på ja eller nei-svar.
mange varianter.

 

Eksempel: Begrepskonkurranse
Samle noen begreper dere jobber med
rett/galt
les beskrivelse på et begrep
x-antall elever har fluesmekker og løper til tavla for å smekke svaret.
Variasjon: om å beskrive ordet. Elevgruppe har ver sine lyder, lag lyd og beskriv ord.

Begreper, begreper, begreper
Et nytt ord som betyr og kan brukes i en setning
[Et nytt ord, ][som betyr, ][og kan brukes i en setning. ]

 

Organisering av kunnskapen
Vise at de har forstått teksten og kan bruke den
Hvordan vil jeg presentere og strukturere det jeg har lært?
Oppsummering, tankekart, veggaviser presentasjonen muntlig, lage spm.
Skriv nøkkelord, diskuter, reflekter. 

 

Bruk gjerne tankekart før og som oppsummering av time/tema.

 

Oppsummering
Modeller
Diskuter
Før lesing: mål, oversikt,begreper
Mens du leser: forstår jeg?
Etter lesing: organiser det jeg har lært

 

Litteraturtips: 

Posted via email from ghveem