Kontakt og interaksjon viktigst

Forskning.no: Professor Hattie har brukt femten år på studien, som rangerer 138 aspekter ved undervisning, og har funnet ut at kontakt og interaksjon mellom lærere og elever er den aller viktigste faktoren.

Elevene må kunne forklare hvilket nivå de ligger på. De må vite både hva de kan og hva de ikke kan, og kunne formidle dette til læreren sin.

Det å la lærerrollen gå på rundgang blant elevene og det at lærerne går gjennom undervisningen i slutten av timen er også svært viktige faktorer, skriver Hattie.

Forskning.no skriv om Professor John Hattie som har samla over 800 metaanalysar knytt til skulelevar si måloppnåing i løpet av 15 år. Kontakt og interaksjon er nokre av dei viktigaste faktorane. Det første som slår meg er jo at dette kan vera enklare med IKT. Er du tilgjengeleg for elevane via e-post, msn, gtalk, twitter, lms osb?

Sjølv trur eg at større medvit på vurderingskriterier (gjerne utvikla saman med elevane) og rammene rundt læringa kan vere nokre suksessfaktorar.

Heile artikkelen kan du lesa på forskning.no

Heile undersøkinga er publisert her.

Oppdatering på innhald.

Har gjort nokre forandringar på bloggen:
– ZoomClouds er fjerna (lite brukt og vart ikkje som forandra)
– Blogroll frå Bloglines er fjerna (Vart litt mange, men har 190 på lista sjølv)
– Delte nyhende frå tre kategoriar er lagt til (Boksar til høgre nede på sida)

Håpar dette vert betre.
Og vil du har litt oppsummeringar frå det eg les kan du kikka i desse tre kategoriane:
Edu
Bloggar
.NO-Edublogs

Spennande prosjekt…

Denne veka skal elevane mine samarbeida med sjuande klasse frå skulen dei skal byrja på til hausten. Både prosessen og produktet kan bli veldig spennande trur eg. Begge klassanse har vore gjennom reklame som tema i norskfaget den siste veka.

Nedanfor er mesteparten av oppdragsteksten (eitt av færrast mogleg innlegg med bokmål). Eg kjem tilbake til resultat. Du står sjølvsagt fritt til å forbetra oppdrag og oppdragstekst om du vil prøva dette sjølv. Og viss du gjer det er eg takksam for tilbakemelding (Kva verka? Kva verka ikkje? Kvifor? Kva gjorde du/dine betre?)

1 Oppdrag:
Dere skal lage en reklamekampanje for et firma, en arbeidsplass, et lag, en organisasjon, en skole eller lignende i Sør-Varanger kommune.
2 Krav
2.1 Dere må selv velge noen dere vil lage kampanje for. Når dere har bestemt dere må dere ta kontakt med firmaet/personen det gjelder for å finne ut hva de vil reklamere for.
2.2 Dette er et gruppeprosjekt, det vil si at alle i gruppa skal bidra i arbeidet.
2.3 Reklamekampanjen skal inneholde minst to elementer, dere kan velge mellom:
(a) Film (Moviemaker)
Filmer skal vare i maks to minutter.
Film skal inneholde video og musikk/lydkommentar (NB. Lovlig musikk)
(b) Bildepresentasjon (Photostory)
Bildepresentasjon skal vare i maks to minutter
Må inneholde bilder, tekst og lydkommentar/musikk (NB. Lovlig musikk og bilder)
(c) Animasjon (Monkeyjam)
Maks to minutter
(d) Presentasjon (Powerpoint)
Presentasjonen skal være selvgående
Presentasjonen må inneholde tekst og bilder/figurer (NB. Lovlige bilder/figurer)
(e) Plakat (Word/Powerpoint/Ark)
Plakat skal være i A3-format
Plakat skal inneholde tekst, bilde/figur (NB. Lovlige bilder/figurer)
(f) Radioreklame
Radioreklame skal vare i maks 1 minutt.
Radioreklame skal spilles inn av minst 2 personer i gruppa og inneholde lovlig bakgrunnsmusikk/jingle.Dere skal KUN bruke lovlig materiale, det vil si at en må sjekke opphavsrett på bilder, lyder og musikk en finner på Internett

Pedagogisk bloggliografi – Biblioteknytt for Fakultet for pedagogikk, HiA

På biblioteknytt for Fakultet for pedagogikk, HiA finst det ei oversikt over brukbare bloggar for dei som kan vere interessert  i pedagogikk, 
skule og IKT.

Pedagogisk bloggliografi – Biblioteknytt for Fakultet for pedagogikk, HiA: «Pedagogisk bloggliografi

Etter mal frå Plinius sitt oversyn over bibliotekbloggosfæren, kan det vere greitt med ei kronologisk kartlegging av den tilsvarande medienisjen hos pedagogane. I første omgang vil eg operere med eit romsleg omgrep for kva som høyrer heime under rubrikken pedagogisk blogging, men grensene kan heilt sikkert diskuterast»

Mine kjelder finn du nedst til venstre i bloggen, eller på 
http://www.bloglines.com/public/guttorm1979

Kanskje mappene edu, blogs og no-edublogs (snappa opp via ihodet.no) er mest relevante i denne samanhengen.

Smartboard – kva gjer me?

Smartboard er fine greier, men kva skal ein bruka det til? Pernille stiller spørsmål og eg heng meg på i diskusjonen..

Pernille Moe – Læring, vurdering og IKT: Smartboard

For 1.-4. kan jo den gratis programpakka GCompris (GPL) vere eit brukbart verktøy til smartboarden. På versjonen som er gratis og porta til windows er det riktignok berre 20 av 100 aktivitetar som er tilgjengelege. Så vidt eg hugsar skal det vere eit verktøy for å animera der. Så no har eg lasta ned cygwin for å sjå om eg får til å gjøra linuxversjonen gjennom det. Elles kan det jo henda eg må finna ein livecd med linux (edubuntu, ubuntu, skolelinux eller liknande), der eg får heile programpakka. Kort fortalt er operativsystemet ferdig installert på CDen, det er vanlegvis
berre å boota opp frå CDen og så er ein klar (Utan at det skjer endringar på harddisken). Ein grei måte å testa ulike linux-distroar.

Les meir her: http://gcompris.net/-Om-GCompris-
Eller last ned her:
http://heanet.dl.sourceforge.net/sourceforge/gcompris/gcompris-8.2.2-2.exe

Elles kan det henda ein finn nokre tips på http://www.teachertube.com

Tips til kva du gjer med smartboard eller til kva ein kan gjere vert teke mot med stor interesse på e-post eller i kommentarar 🙂

Diginalet Bulleteng

Diginalet Bulleteng – det digitale penalet ved Jeanette Tranberg skriv om tankekart. Her kjem ho med mange gode tips og idear. Sjå og kommentarane på innlegget hennar.

Når man skal lage tankekart er nøkkelordene du velger å bruke viktige. Om
du feks skal tar frem et tankekart laget for fem år siden, kan det hende det
blir vanskelig hvis du ikke har laget kartet med gode nøkkelord eller fraser.
Gode nøkkelord eller fraser er ord som fremkaller bilder – ofte enten et
sterkt verb eller substantiv. Altså et ord som er sterkt fremkallende eller har
evnen til å forme bilder, og f.eks. ord som lett skaper assosiasjoner. (Diginalet Bulleteng)

Motivasjon og læringsstrategi for suksess

Leste ein artikkel om val av studie i Haugesunds avis i dag (04.04.05), der Åge Diseth på UiB seier at «27 prosent av eksamenskarakterene kan forklares med motivasjon og læringsstrategi».

«Studenter som er interesserte går inn for å forstå faget ved å se sammenhenger både mellom ulike deler av faget, og mellom faget og den kunnskapen de allerede har. De vil også forstå den kunnskapen de allerede har. De vil også forstå faktakunnskap uten å måtte pugge. Ofte resluterer dette i bedre karakterer på studiet, viser undersøkelsen.» [Undersøking av 248 grunnfagsstudentar i psykologi, utført av førsteamanuensis Åge Diseth ved UiB]

Etter litt søking fann eg og ein artikkel i Aftenposten der det står følgjande:
«Læringsmiljø har også betydning for hvilken læringsstrategi studenter ender opp med.»

«Han skiller mellom dybde-, overflate- og strategisk tilnærming. Ifølge ham har tilnærmingsmåte stor betydning for hvor bra man gjør det faglig.»

» Formelen for suksess er både å være motivert av interesse for faget, og flink til å organisere studiehverdagen, sier han. Diseth viser til at det er puggerne, som er motivert ut fra frykt for dårlige karakterer, som kommer dårligst ut.»

«- Er studiet preget av uryddighet, uklare eksamenskrav og for høye presentasjonskrav, leder dette studentene ut i puggestrategi. På den andre siden; er undervisningen god og stimulerende, og eksamenskravene klare og tydelige, får studentene ofte dybdetilnærming til faget, forklarer Diseth.»

Og då kan eg jo nemna at ein lærar kom i dag med eit tankekart over faget han underviser i, og var interessert i laga til dette i eit av dei verktya eg arbeider med og at ein student var og interessert i å laga til eit kart over alle faga han hadde og på den måten kanskje få oversikt og sjå samanhengar.
Samt at ein annan student hadde fått skryt frå eit aktorat for presentasjonen/framlegginga han hadde laga i FreeMind.

Mat for master…