Hvordan brukes digitale tankekart i historiefaget, og hva gjør det med elevenes forståelse av faget?

Sigbjørn Urstad, har skrive mastergrad i IKT i læring (HSH.no) om tankekart i historiefaget. Den er det verdt å ta ein kikk på. Eg har fått med meg nokre små utdrag her.

Formålet med mastergradsavhandlingen om dette temaet var å se om jeg kunne finne en god måte å bruke IKT på i historiefaget. Jeg valgte å bruke digitale tankekart for å se hvordan det ble brukt innenfor de tre ulike aspektene ved historisk kunnskap. Emnene var årsaker, kilder og ideologier. Jeg skulle også finne ut hva bruken av tankekart gjorde med elevenes forståelse av faget.

Kanskje det er slik mange elevar og nokre lærarar tenkjer om IKT?

Det har vel egentlig bare vært sånn til å begynne med tenkte jeg det var en kul duppeditt du kunne ha i tillegg som om noe som du kunne kanskje bruke som det så litt stiligere ut, men underveis forstod jeg at det er ikke programmet i seg selv som er bra det er liksom det du gjør med det, det det krever deg til å gjøre, det får deg til å måtte jobbe. 

Når ein har sett seg inn i verktøyet og oppgåva blir det noko anna:

I intervjuene med Petter og Kari framgår det at elevene får brukt informasjonen om temaet ideologier på en systematisk og oversiktlig måte ved hjelp av tankekartet. Stoffet blir organisert etter hvordan eleven selv ønsker å presentere det i oppgaven. Tankekartverktøyet er med på å organisere og systematisere stoffet slik de selv ønsker. Petter bruker også muligheten til å vise relasjoner i tankekartet for å få fram sammenhengene mellom nodene enda tydeligere.

I konklusjonane finn ein noko svært viktig, eit av momenta er

Jeg har vist at en digital kompetent lærer må ta et bevisst valg overfor type IKT-verktøy som blir brukt til det enkelte fag og emner/temaer innenfor faget. IKT må ikke benyttes som “metodefyll”, men det må være en bevisst handling fra lærers side om den aktuelle faglige bruken. 

Omtale og abstract: http://brage.bibsys.no/hsh/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_18026

Du kan lesa heile oppgåve her: http://brage.bibsys.no/hsh/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_18026/1/Urstad.pdf

Skal lesast ein gong til, nærlesing, ikkje skanning eller skumlesing…

 

 

Posted via email from ghveem

Kva skal me bruka IKT til? Kva tid skal me bruka IKT?

Finst det nokre kjenneteikn på kva tid ein kan forventa betre læring når ein bruker IKT?

Ein må kunne finna, tolka, vurdera informasjon, og vidare setje informasjonen inn i ein ny samanheng og bruka denne sjølv.

Nokre teoretiske perspektiv det kan vere lurt å ha bakhovudet når ein tenkjer på IKT i læring finn ein i «Computers as Mindtools for Engaging Learners in Critical Thinking»

Kort oppsummert:
– Learners as Designers
– Knowledge Construction, Not Reproduction
– Learning with Technology
– (Un)intelligent Tools
– Distributing Cognitive Processing

Web 2.0 sett i lys av Mindtools passar ypparleg, web 2.0 legg til rette for den lærande som designar (av kunnskap, informasjon, osb.). Ein må konstruera eigen kunnskap, gjerne kobla tidlegare kunnskap med ny informasjon. Verktøyet ein vel støttar opp under læringsprosessen, slik at den lærande får meir ut av arbeidet/prosessen enn det han/ho hadde hatt utan.
Ein brukar IKT som ei avlasting i læringsprosessen:
«Learners should be responsible for recognizing and
judging patterns of information and then organizing it, while the computer system should
perform calculations, store, and retrieve information. When used as Mindtools, we are
engaging learners in the kinds or processing that they do best.» (David H. Jonassen, Chad Carr, Hsiu-Ping Yueh.)

Å læra av, gjennom eller med IKT er og nokre andre sentrale perspektiv ein bør ha i med seg:
Salomon, G. , Perkins, D.N., & Globerson, T. (1991). Partners in cognition: Extending
human intelligence with intelligent technologies. Educational Researcher, 20(3), 2-
9.

Ein av dei viktigaste faktorane for bruk av IKT i skulen er læraren, eg har skrive noko om korleis ein kan bruka IKT i læringsarbeidet sjølv utan IKT-kompetanse. Men det er sjølvsagt viktig at ein veit om kva som er mogleg.

Det handlar kanskje meir om klasseleiing og rammene ein legg rundt læringarbeidet?

Tilbake til dei store spørsmåla, kva bruker me IKT til? Korleis bruker me IKT?
Og treng eigentleg læraren kunne alle web 2.0 verktøy? Skal me læra med, av eller gjennom IKT?
Fleire og fleire lærarar grublar, tenkjer og kjem med forslag på Del og bruk
Ein fasit trur eg ikkje me skal jakta på, men det finst fleire løysingar på vegen.

(Dette var eigentleg ein kommentar på http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/324364_forbud-mot-sosiale-medier-i-skolen?ref=mst, men vart aktuell under ein diskusjon på Dei gode døma)

Dei gode døma 2010 – Tankekart

Eg er så heldig at eg skal få dela nokre gode døme på Flesland den 8. april. Temaet for sesjonen er tankekart. Eg har planar om å fortelja litt om kva tankekart er, korleis ein kan bruka det på smarte måtar som lærar og som elev. Og eg har tenkt å fortelja litt om korleis ein vurderer tankekart, det kan vere ei utfordring. Første skisse er laga i tankekart, men er er open for innspel og kommentarar. Legg gjerne igjen ein kommentar eller send meg ein e-post, twittermelding eller liknande. Du kan nå meg på guttorm(snabel-a)hveem.no / twitter.com/ghveem.

dei gode døma

HSH.no: Studerer digital mobbing

Student Jorunn Teigen Sætre frå Kvinnherad har skrive masteroppgåve om digital mobbing i ungdomsskulen, og sett nærare på korleis mobbeoffer, medelev og lærar opplever problemet.
Fredag 13. mars legg ho fram oppgåva si på HSH.

Sms og chat

Når det gjeld omfanget av digital mobbing, viser Teigen Sætre sine data at vel 15 prosent av elevane blir utsette for ei eller anna form for digital mobbing, og at mobbinga skjer både via telefonoppringing, sms, chat og anna nettkommunikasjon.
Undersøkinga hennar viser vidare at meir enn dobbelt så mange jenter som gutar seier at dei har vore utsette for digital mobbing.

Andre opplevingar
I Teigen Sætre sin analyse går det vidare fram at dei som vert utsette for mobbing opplever hjelpetiltaka i skulen på ein heilt annan måte enn lærarane. Det som kanskje er det mest oppsiktsvekkande funnet her er at 48 prosent av dei som vert utsette for mobbing seier at læraren «nesten aldri» hjelper i samband med digitale mobbesituasjonar.

Ulike tiltak
Det er også tankevekkande at lærarane og dei som vert utsette for mobbing ser ulikt på kva tiltak som bør setjast i verk. Der lærarane helst ønskjer å snakke om mobbing meir generelt, ønskjer dei som vert utsette for mobbinga i større grad at mobbaren skal konfronterast med handlinga si og at åtferda hans eller hennes også skal drøftas i klassen. (via hsh.no)

Samandraget og mastergradsoppgåva vert publisert her etter kvart.

Tidsavgrensa gratis lisens på ConceptDraw Mindmap

Oppdaga at Lifehacker har eit innlegg der det står korleis ein kan få ein gratis og lovleg versjon av Conceptdraw i dag. Så viss du er interessert i tankekart og litt meir avanserte funksjonar enn det ein finn i t.d. freemind så kan du lasta ned programmet her, fylla inn relevant info her for å få registreringskode og så testa programmet.

Gratis lunsj? Haka er vel at det ikkje er siste versjon av programmet ein får, det er nemleg versjon 5 og ikkje versjon 6. Det kan i alle fall eg leva med. Finn du andre haker så kommenter gjerne.

Les heile artikkelen her.

Wisemapping – tankekart på nett.

Oppdaga nytt verktøy for nettbasert tankekart i dag – Wisemapping.com. Eg har kikka på demoen og synest ikkje at det støtter mine krav til eit slikt verktøy. Men for andre kan det kanskje vere nok.

Kort oppsummert:
Ein kan leggje inn lenker
Eksport til Freemind, PDF og biletefiler.
Samarbeidsfunksjon og publiseringfunksjon.

Du kan sjølv testa på http://www.wisemapping.com