KURS/Notat: Du er leselærar

Notat frå kurs med Vibeke Øie (Vibeke.Oie@sor-varanger.kommune.no), NyGiv-koordinator i Sør-Varanger kommune (http://svk.no).

Bokmål = notat,

nynorsk = eigne refleksjonar.

 

Når ein kan stava seg gjennom ord, treng ein meir lesetrening då?

 

Lærar som motivator.

 

Å få en mer presis kunnskap om den videre leseopplæringen gjennom lesestrategier
Og bevissthet gjennom at
Vaner og rutiner hjelper og motiverer

 

Masse kurs og utvikling i Norge – kommer det elevene til gode?
«vi ender ofte med å ikke berøre det som betyr mest for eleven, nemlig lærerens undervisning.»

 

Alle lærere må kunne noe om lesing for å bli gode lærere.

 

Ståsted i dag?
  • Hvordan drives leseopplæringen i dag?
  • Hvem gjør hva? Hvorfor?
  • Hva er en leselærer for deg?
Har alle elevene forstått begrepene?  

 

 

Lesing er ein del av fagopplæringa.
Å lese i alle fag.
Å være leselærer
  • Å kunne noe om den videre leseopplæringen; lesestrategier 
  • Rutiner: hjelpe elevene gjennom teksten og til å forstå teksten, begreper og trekke innhold ut til hverdagen
  • Dersom leseopplæringen slutter når lesekoden er  knekt, vil mange elever få problemer med å bruke lesingen til å lære
  • Lesing handler ikke bare om å gjenfortelle og finne direkte svar.
 Nivåer i leseforståelsen:
  • Finne informasjon fra tekst
  • Tolke og kombinere informasjon
  • Reflektere selvstendig omkring tekstens form og innhold 
De to siste punktene er vi svake på i Norge. Sammenhenger mellom fag, tema, nyheter osv.
Tause elevar i timane? Du må utvikla miljøet i klasserom lar elevane prata og reflektert.

 

Å lese er ikke bare å lese
  • Å lese
  • Mer å lære, høyere krav enn bibellesing
  • Reflektere, utdype, argumentere
  • Mengde
  • Fagbegreper
  • Nettleting
Skal elevane leita på eigenhand på nettet? Eller skal du finna fram til aktuelle kjelder og gjera dei tilgjengelige i t.d. LMS?

 

Skal alt lesast likt? 
Kontinuerlige og ikke kontinuerlige tekster (tabeller, kart, grafer, diagrammer). 

 

Hva er den videre leseopplæringen?
  • Lesestrategier
  • Knekt lesekoden = fortsatt behov for utvikling
  • Utvikles gjennom lesestrategier 
  • Bli trygge, effektive, hensiktsmessige lesere
  • Å jobbe med teksten slik at de lærer innholdet
  • Sette inn strategier når forståelsen står i fare. 
Lesestrategier
Hva er det og hva skal vi med dem? Elevene har jo lært å lese for lenge siden!!!
Er det vår oppgave? 

 

– Tiltak eller leseteknikker for å fremme leseforståelsen og huske teksten. Tiltakene effektiviserer, ikke tidstyveri.

Kjennetegn på gode leselærere 
  • Tro. Har tro på at alle elever kan lære å bli flinkere til å lese og at elever på samme trinn kan være på forskjellige nivå.
  • Hjelpe. Lærer vet hvilke strategier gode lesere bruker, og hvordan de skal hjelpe alle med å bli strategiske lesere.
  • Motivere. Lærer er klar over at det er viktig å motivere elevene. 
  • Tekstkompetanse. Har god tekstkompetanse, spesielt innen fag som de underviser i.
  • Bruker læringssituasjoner til å jobbe med strategier. Det hjelper elevene til å bli strategiske lesere.
  • Vurdering.  Har tro på at vurdering kan gi viktig info for utvikling både til lærer og elev. De legger særlig vekt på å vurdere elevene underveis i læringsprosessen, slik at både lærere og elever til enhver tid vet hva som er elevenes sterke og svake sider.   

 

Gode lesere
  • Er trygge på egne ferdigheter
  • Er målrettede og oppgavebevisste
  • Kan utnytte bakgrunnskunnskap og erfaringer før, under og etter lesing
  • Aktive og selvstendige – leser, snakker, skriver, tenker
  • Er reflekterte og kritiske
  • Kan kontrollere egen forståelse 

 

Svake lesere
Trenger mye hjelp for å utvikle strategier
Leser 
  • Uten å forberede seg
  • Uten å vurdere hvordan teksten gripes
  • For å bli ferdig
  • Registrerer ikkje hvilke ord som er viktige

 

Hva strever elevene mest med?
Å forstå ord
Å forstå innhold. 

Krav til eleven i læreprosess
eleven må beherske: 
  • å motivere seg for læring
  • å planlegge og klargjøre
  • koding
  • språkferdigheter
  • å omforme og bearbeide
  • strukturere
  • å kontrollere og reflektere over egen forståelse/eget arbeid

  

Hva gjør eleven som strever?
Hvordan oppdager dere elever som strever?
Hva gjør du med det?
«Hva skal jeg gjøre?» har eleven forstått? Forstår elevene begrepene? Hva som er målet?

 

Hva kan vi gjøre for å forbedre praksisen
Relasjoner og elevsyn
  • Alle liker å bli tatt på alvor og få positiv feedback
  • Ser du eleven?
  • God lærer lytter og tar eleven på alvor
  • Mange som ikke forstår; ta på nytt
  • Noen som ikke forstår; send ut de som kan og forklar eller motsatt (tilpasning) 
Den faglige dialogen og refleksjonen i klasserommet er utruleg viktig, spesielt for dei svakaste, repetisjon…  

 

Nøkler til forbedring og motivasjon:
  • Fortell om nytteverdi med arbeidet
  • Fortell om hensikt
  • Vær forberedt! Før elevene inn mot teksten i starten
  • Diskuter faget, gi av din kunnskap
  • Dialog, dialog, dialog og refleksjon før og underveis, evaluering til slutt.
PISA om læringsstrategier?
Norske elever har ikke vært bevisste i sin bruk av læringsstrategier, noe som gjenspeiler seg i læringssti- og leseresultatene.
Dette kan henge sammen med at norske lærere i liten grad snakker ned elevene om dette.

 

PISA+
Lærer: mangler ofte aktive og systematiske introduksjoner og oppsummering av aktiviteten.
Elevoppgaver og aktiviteter blir ofte stående alene, uten relasjoner og sammenhenger.

 

Hva kan vi bli bedre på i Norge?
  • Refleksjon og utdyping.
  • Leseteknikker
  • Å bruke ny informasjon sammen med eksisterende info.

 

Krav til læreren for suksess:
  1. Ha evne til å se elevens behov
  2. Observasjon, refleksjon, analyse
  3. Dialog
  4. Tilrettelegging og veiledning 
 Repeter:
  • Start timen med repetisjon fra sist økt.
  • Avslutt med oppsummering av økta
  • Ta ikke for gitt at alle elevene kan, min på, repeter, gjenta
  • Ikke alle tør å spørre
  • Sjanger. Modellering. Vis gode og dårlige eksempler. Diskuter hvorfor god/dårlig
  • Vis teknikk for å startet epå prøver/oppgaver.  

Faktorer som påvirker innlæringen.
  • lærer, elev, relasjon og dialog
  • Motivasjon
  • Innlæringsmodell
  • kontinuitet

 

 

Lesestrategier i bruk
Implementering, en prosess i flere trinn.
  • Forklare. Hva går strategien ut på, hvordan fungerer den, nytteverdi og hensikt
  • Modellering. Samtale og modellere skriveaktiviteter om hvordan strategien brukes.
  • Praktisering. Veileder praksis sammen, på egenhånd og i grupper.
  • Elevene praktiserer i alle fag og i leksesituasjoner
  • Bevisstgjøring gjennom refleksjon og drøfting om effekten av ulike arbeidsmåter og om sammenhengen mellom innsats og utbytte, hvordan fungerer strategien for den enkelte. Snakk, snakk!

 

Få lærere driver med lesestrategiopplæring etter 7. Trinn…
Snakk med elevane om kvifor ein skal gjera dette, vis dei, modeller.

 

Organiseringstips:
  • Heng opp oversikt over lesestrategier i de tre lesestrategiene i klasserommet
  • Bruk lesestrategier jevnlig og daglig
  • Fokuser på en om gangen  

Veit elevane kva målet med teksten er? 
Veit dei kva dei skal lesa og kva det handlar om? 
Veit dei kva begrep dei møter og kva dei betyr? 
Oppsumerer ein teksten og reflekterer saman? 
Korleis kan du bruka dette?

 

Organisering i tre faser
Førlesing
Lesefase
Etterlesefasd

 

Førlesefasen:
Hvorfor trenger vi å gjøre noe før vi leser?
For å 
  • Klargjøre mål med tekst/arbeid
  • Orienter deg i teksten (BISON). Hjelp eleven inn i teksten. Prekunnskap, relasjoner
  • Aktiviser bakgrunnskunnskap. Prekunnskap, relasjoner
  • Lære nye ord og uttrykk
  • Klar til lesing 
 Hva gjør du i starten?
Av timen?
Av tema? 

 

Førlesefase  -strategi
Skriv og snakk om mål
Vurderingskriterier/kjennetegn
Hvorfor skal vi lære dette?

 

Eksempel: BISON
Se på (før du leser):  
  • Bilder, bildetekst
  • Innledning
  • Siste avsnitt
  • Overskrifter 
  • NB-ord. ord som skiller seg ut.

 

Snakk om innholdet, elevane oppdager at dei har fått med seg mykje. Elevane veit kor mykje dei skal lesa og kva det handler om.

 

Tekstkompetansen på plass?
Hva er 
  • Overskrift
  • Underoverskrift
  • Avsnitt
  • Begynnelsen av avsnitt er viktigst 

 

Jobb med prekunnskap og sammenhenger

 

Plukk ut begrep på forhånd, diskuter, finn forståelse, bruk ordbok eller spør hvis de ikke forstår begrepene.

 

Gjør dette til en rutine.

 

Lesefase
Hva gjør vi mens vi leser?
Elevene må lære seg å være bevisste prosesser/metakognisjon
  • Være aktive under leseprosessen
  • Letter arbeid med å skape mening, knytte kunnskaper og trekke ut meningsfylt innhold 
Strategier som passer til formålet med lesingen.
  • Hvorfor leses teksten? Skumles/nærles. Notater, tankekart, nøkkelord, begrepsarbeid. 
Lesefase -strategi
Noteringsverktøy
  • Nøkkelord
  • Huskesetningen
  • Kolonnenotat
  • Tankekart
 Notatteknikker
  • Stikkord – lærer å skille viktig/uviktig info
  • Kolonnenotat – huske, sortere, prøvenotater. Skriv stikkord først og så utdype (årstall + hva skjedde)
  • Venndiagram – sortere. Likt/ulikt/motsetninger
 Noter for å holde konsentrasjon, lær elevene teknikkene, ikke alle passer for alle.

 

Lesefase – strategier
Stopp opp, sjekk forståelse, snakk, reflekter (mental pause er bonus)
Når vi ikke forstår:
Les tekst, setningm avsnitt omigjen
Finn ut av vanskelige ord og begrep

 

Lesebestilling (eller jakt…):
Startere til elev, felles eller ind. Muntlig/skriftlig
Jeg har lest/lært/hørt at…
Jeg kobler dette opp mot… 
hva trenger du for å…
Hva mener forfatteren om…
Finn for og motforestillinger til
Finn personskildringer
Let etter setninger som …

 

Eksempel: Gruppearbeid med kort
Kort/ark med spørrepronomen: Hvem, hva, hvorfor, hvordan, hvor, når.
Elevene jobber i grupper. Hver elev får et eget kort, leser teksten og finner sine opplysninger (hvem, hva, hvor). Oppsummer i gruppe og i klasse.
Målrettet lesing
Leit etter fakta
Ord, setninger, meninger, holdninger, 
Minner om, opplevelser, noe annet du kan.
Egentlig handler om 

 

Eksempel: Enkelt skjema til idear eller oppsummering
Hvem
hva
hvor
Når
Hvorfor 

 

Eksempel: Ja/nei-svar
elevene bruker fluesmekker.
les opp påstander
x-antall elever har fluesmekker
om å springe raskest til tavla og smekke på ja eller nei-svar.
mange varianter.

 

Eksempel: Begrepskonkurranse
Samle noen begreper dere jobber med
rett/galt
les beskrivelse på et begrep
x-antall elever har fluesmekker og løper til tavla for å smekke svaret.
Variasjon: om å beskrive ordet. Elevgruppe har ver sine lyder, lag lyd og beskriv ord.

Begreper, begreper, begreper
Et nytt ord som betyr og kan brukes i en setning
[Et nytt ord, ][som betyr, ][og kan brukes i en setning. ]

 

Organisering av kunnskapen
Vise at de har forstått teksten og kan bruke den
Hvordan vil jeg presentere og strukturere det jeg har lært?
Oppsummering, tankekart, veggaviser presentasjonen muntlig, lage spm.
Skriv nøkkelord, diskuter, reflekter. 

 

Bruk gjerne tankekart før og som oppsummering av time/tema.

 

Oppsummering
Modeller
Diskuter
Før lesing: mål, oversikt,begreper
Mens du leser: forstår jeg?
Etter lesing: organiser det jeg har lært

 

Litteraturtips: 

Posted via email from ghveem

Kreativ og smart bruk av Google Sketchup

På Kirkenes vidaregåande finst det mange døme på god og smart bruk av IKT i læring. I dag har eg lyst til å presentera eit døme.Læraren bruker Google Sketchup til ganske mykje, mellom anna matematikk, byggteknikk og til trafikkopplæring. Eg har fått lov til å dela litt av dette.
I Sketchup kan ein bruka lag for å jobba med ulike element. På venstresida i bileta ser du laga som er i bruk i dette dømet. Rundt om i dokumentet/vegnettet kan ein skru på ulike element når ein treng dei. Lyskrysset som blir vist under kan innehalda ein politimann eller fleire. I tillegg kan ein enkelt bytta ut trafikklysa med vikepliktskilt. Bilen kan flyttast på, ein kan bytta perspektiv for å få overblikk. I tillegg kan ein enkelt forflytta seg frå den eine vegen til den andre.
Opplegget byggjer på metodikk frå trafikalt grunnkurs og det finst mange måtar å jobba med dette på. Praktisk og lærerikt er det i alle fall.
Heile dokumentet vert vist på smartboard saman med elevane, slik at dei kan navigera seg rundt, svara på spørsmål frå eit gitt perspektiv osb.
Kreativt og smart døme på IKT i læring.Innspel og kommentarar er velkomne i kommentarfeltet eller på andre vis.

Foto: Hallgeir Larsen
Foto: Hallgeir Larsen
Foto: Hallgeir Larsen
Foto: Hallgeir Larsen
Foto: Hallgeir Larsen
Foto: Hallgeir Larsen
Foto: Hallgeir Larsen
Foto: Hallgeir Larsen
Foto: Hallgeir Larsen
Foto: Hallgeir Larsen
Foto: Hallgeir Larsen
Foto: Hallgeir Larsen

Mappa-mi.no

Eg har jobba ei stund eit verktøy for digitale mapper og karriereveildening. I morgon skal dette presenterast for mellom anna UDir, men du kan jo få smugkikka her Mappa mi og så kan du sjølvsagt kikka innom mappa-mi.no.
I notata mine står det mellom anna at dette er ei system som har fokus på den lærande. Ein samlar informasjon, reflekterer og dokumenterer i bloggar (så mange du vil), legg inn presentasjonar, oppgåver, videoar (last opp eller hentar direkte frå youtube). Ein kan melda seg inn nokre grupper frivillig, medan andre grupper berre er for klassen. Treng ein hjelp frå ein professor, ei tante eller vil visa fram til medelevar, føresette eller ein potensiell arbeidsgivar kan ein gjera med eit eller to klikk (ein kan bestemma datoar dei kan få sjå og). Ein kan senda inn presentasjonssider til læraren. Då vert sida låst inntil læraren gir kommentar og eventuelt frigjer sida for vidare arbeid.
Ganske spanande, men mykje teknisk arbeid (CSS, PHP, oversetting, administrering).

Nevnte eg at løysinga støtter feide og kan jobba saman med Moodle (då under namnet mahoodle)?

NKUL10 – i etterkant

Konferansar og referat er ferskvare, refleksjonar tek litt lengre tid…

Videoar frå konferansen er tilgjengeleg her og i itunes Uwide open sea

Det eg tenkjer på i etterkant av NKUL-konferansen er

– Diagnostisering, litt medisin, lite behandling.
Me veit nokolunde kva diagnosen er, me veit ein del av medisinen, med ikkje heilt korleis behandlinga skal gå føre seg. I det tilfellet trur eg at «Dei gode døma» er meir konkret og praktisk. Eg har trua på mindtools og å læra med datamaskinar, ikkje av.

– Sosialkonstruktivisme
Kan nok vera eit viktig prinsipp ein må bruka, det passar jo og med kunnskapsløftet. Det handlar kort fortalt om å arbeida saman med andre for å læra. Læring skjer då der meiningar og folk møtes, uansett om det er digitalt eller i klasserommet.

– ælæring (eg-læring).
Ein lærer slik ein likar best og når ein vil. Kva vert konsekvensen av det? Vil ikkje det forandra premissa og deler av oppdraget til skulen i dag? Det heilskaplege mennesket, det sosialt utvikla, å vera saman med andre. Blir me ekspertar på kvart vårt nes? Vil det resultera i isolert og fragmentert forståing? Klarar ein å sjå samanhengar mellom historie og samfunnsfag, eller i norskfaget for den del? (Kanskje det er det læraren skal gjera?) Kven kjem til å velja å fordjupa seg i Ibsen? Eller nynorsk? Kanskje det berre er deler av metodane som skal forandrast, ikkje kunnskapsløftet? Eksamen? Digitale mapper?

Det er mykje som er kult og fascinerande med IKT, men det er nokre felt skulen bør fokusera på:

  • Produksjon (Touch, skriveverktøy, samansett tekst, mestring…)
  • Informasjon (å finna, vurdera, tolka, bruka, rekontruera, sjå/visa samanhengar, personvern, personleg identitetsforvaltning)
  • Samarbeid (Korleis samarbeidar ein? Kven samarbeider ein med? Korleis få tak i riktig person til riktig tema? PLN)
  • Kompleksitet (Ja til fleire komplekse og samansette oppgåver! Der ein må bruka det som står ovanfor i praksis. Korte tidsfristar, krav, dokumentasjon og vurdering/refleksjon)

Eg er ikkje heilt ferdig med å tenkja på dette enda og held på med eit prosjekt eg trur er i rett gate, men meir om det seinare. Her har eg nemleg hoppa frå bryggja  utan å vera heilt sikker på om eg treng redningsvest eller båt…

Andre oppsummeringar (eit lite knippe):

http://plinius.wordpress.com/2010/05/07/p-9010/
http://bjornhelge.blogspot.com/2010/05/post-nkul.html
http://margreta.wordpress.com/2010/05/08/her-er-sa-underlig/
Moldeklev har samla det meste her: http://moldeklev.wordpress.com/2010/05/08/nkul-2010/

i tillegg har Niels ein god del her: http://www.pageflakes.com/niels.damgaard/25813214

Det viktigaste var kanskje å møta eit nettverk og mange dyktige folk frå mitt PLN. Takk for å få helsa på dykk på ordentleg og!

E24 – Powerpoint burde avskaffes

E24 – Powerpoint burde avskaffes : «Har du noen gang merket at oppmerksomheten svinner hen, hjernen kobler ut og blikket blir glassaktig når sjefen drar frem en ny Powerpoint-presentasjon?»

Bytt gjerne ut «sjefen» med «noen» og kanskje nokre kjenner seg igjen her. Cognitive load theory (utvikla av Sweller) som det vert referert til i artikkelen på E24 hevdar at ein maksimalt kan arbeida med sju bitar (chunks) informasjon om gongen og at læring først skjer når desse vert kobla til skjema ein allereie har i langtidsminne. Klarar ein ikkje å kobla ny informasjonen til informasjon eller kunnskap ein allereie har lærer ein heller ikkje noko. Les meir om Cognitive load theory her

Dersom du tenkjer deg godt om hugsar du gjerne ein person som haldt ei god førelesing eller liknande og brukte powerpoint. 
Eg gjettar vilt på at den personen hadde berre stikkord og figurar/bilete/media i presentasjonen og at personen var ein god forteljar.  Gjetta eg nesten rett? Og tenkte du med gru på alle dei dårlege presentasjonane med vannvittig mykje tekst du berre må skriva ned samtidig som førelesaren skal sei noko og? Mange går i fella og lagar ein stor flott presentasjon med masse tekst og ender opp med å skriva heile manuset sitt på presentasjonen. Då er det vel ikkje vits å ha nokon til å halda presentasjonen, folk flest kan lesa på eigenhand.
Ein kan jo bruka notat/manus-funksjonen i powerpoint. Då kan ein visa tilhøyrarane presentasjonen, 
medan ein sjølv kan sjå manus og innhaldsoversikt, tidsbruk og anna. Praktisk og god funksjon eg har skrive om her.

Frå HSH Sjølv hugsar eg Erling Roland si førelesing best. Han stod 5-6 timar på podiet og fortalte, utan powerpoint og utan manus. Det imponerte meg!

Sjølv opplever eg at folk forventar at eg som «nerd» eller datamann skal fyra opp powerpoint kvar gong eg skal forklara, visa eller presentera noko. Og så vert dei overraska når eg ikkje gjer det. Rett som det er bruker eg gjerne presentasjonsvisinga i Mindmanager som støtte for å visa relasjonar og samanhengar mellom stikkorda og tema eg fortel om. Eit døme som vart brukt på eit kurs i Fronter finst her (krev installasjon av mindmanager viewer/active-x). Eller du kan sjå meg testa camtasia studio for første gong med PIP/HeadUP her (Hugs det var første gongen eg laga ein slik presentasjon!).

Kva skal du gjera neste gong du skal ha ein presentasjon? Legg gjerne igjen tips til resten av oss i kommentarfeltet.