Dysleksi? Prøv OpenDyslexic #ndla

Dette er eit tips eg håper mange kan ha nytte av. Dersom det er vanskeleg å lesa tekst på pc finst det fleire hjelpemiddel tilgjengeleg. Det er utvikla ein skrifttype som skal gjere det lettare å lesa dersom ein har dysleksi. I tillegg finst det fleire måtar å bruka denne skrifta på. Du kan bruka den i nettlesaren som tillegg, det finst ein eigen nettlesar med skrifta innebygd for ipad og iphone, smarte bokmerker og skriveverktøy.

OpenDyslexic is a new open sourced font created to increase readability for readers with dyslexia. The typeface includes regular, bold, italic and bold-italic styles. It is being updated continually and improved based on input from dyslexic users. There are no restrictions on using OpenDyslexic outside of attribution.

via OpenDyslexic – Dyslexia Fonts.

 

 

Korleis blir til dømes NDLA med tillegget aktivert i chrome?

NDLA med OpenDyslexic
NDLA med OpenDyslexic

Meir informasjon

Nedlasting

iOs-app: OpenWeb

Prøvd? Gi gjerne tilbakemeldingar i kommentarfeltet.

 

Macros for Teachers: Short cuts in Word to point out grammatical errors (via @JaspreetK1)

Tar det litt lang tid å retta språkfeil i engelske tekstar? Rutineprega arbeid kan ein heldigvis av og til automatisera og effektivisera. Endå betre: Jaspreet har gjort ein stor jobb for deg!

 Retting på datamaskin kan være møysommelig arbeid. Når jeg påpeker språkfeilene i elevtekster, merker jeg at jeg gir nesten de samme kommentarene  om igjen og om igjen. Jeg lurte på om det gikk an å effektivisere prosessen.        Det fikk meg til å undersøke om jeg kunne lage noen hurtigtaster som kunne automatisere merknader om forskjellige språkfeil og andre kommentarer. I Word bruker jo man hurtigtaster som Ctrl + C for å kopiere en tekst,  Ctrl + V til å lime inn en kopiert tekst osv.      Ved bruk av MAKROER i word har jeg oppnådd akkurat dette. Nå slipper jeg å skrive samme merknader om igjen og om igjen. Jeg har også funnet ut at jeg kan sende mine koder til andre og de kan bruke dem på sin PC

via Correcto Ergo Sum: Macros for Teachers: Automatiserte Merknader / Short cuts in Word to point out grammatical errors.

Dette kan vere ei vel så god løysing som markin og knappesett. Eg har ikkje skrive særleg om Markin tidlegare, heldigvis har Bjørn Helge, Elisabeth og Inger Hilde skrive, tenkt og delt noko. Kanskje det er nokon som vil gjere det same for bokmål og nynorsk og?

Spelbasert lesing? Undervisingside og tips. #MUD

Eit av dei tidlegaste spela eg hugsar frå den digre maskinen (x86-en) med grønt lys på svart bagrunn og 20 MB harddisk har eg tenkt litt på i det siste. Eg er usikker på om det skuldast oljemalinga eller malinga…

MUD er tekstbaserte rollespel på internett som blir spela over telnetprotokollen.

Uansett ein liten introduksjon til spelet:

The Two Towers MUD is a free Multiplayer Online Roleplaying Game set entirely within Tolkien’s world of Middle-Earth, at the time of «Lord of the Rings». We have extensively re-created the lands of Middle-Earth in a rich text environment, from Mithlond to Mordor and the lands of Harad beyond. With over 100,000 rooms and always growing, The Two Towers is a richly developed and highly interactive world. There are hundreds of quests, with rewards great and small, for you to discover.

The Two Towers has an active community of players from around the world who come together to play online. Players join together to create guilds, raid enemy lands, and more.

Online continuously since 1994, The Two Towers is one of the longest running Multiplayer games on the internet and is maintained by a staff of hardworking volunteers who love Tolkien and multiplayer gaming.

I desse spela må ein lesa og gjere val på bakgrunn av det ein les. Det kan vere lurt å laga seg eit lite kart for å ha ei viss peiling på korleis ein kjem seg vidare.

The Two Towers LP MUD
Kor lett er det å navigera i ein slik tekst kan ein kanskje spørje om? Ein kunne sikkert brukt denne typen spel i mange samanhengar. Enkelte vil kanskje lesa fordi akkurat dette handlar om Ringenes herre. Men ein kan jo og bruka det for å trena på å lesa engelsk. Eller ein kan bruka det for å trena lesestrategiar. Og eg er sikker på at du har mange andre gode idear (du gjerne kan leggje igjen i kommentarfeltet).
Eg er rett nok usikker på om det finst noko liknande på norsk.
Men det kan ein jo gjere noko med. Elevar kan laga eit tekstbasert spel eller ei historie der ein vel kvar ein skal vidare til dømes i ein wiki, eller på google sites, eller andre passande system. Kanskje det blir ekstra spanande om ein lagar det til ein barnehage eller til ein grunnskule? Eller kanskje ein skal laga det til ein annan klasse (i wiki) og så la denne klassen forbetre eller forandre historiane?
Det finst ein heil del av desse spela: http://en.wikipedia.org/wiki/Category:MUD_games
Kven lagar eit på norsk?

Svada, bullshitbingo og nokre undervisingstips

Svulstige og merkverdige setningar les ein rett som det er. Det finst til og med generatorar for slikt. Svadageneratoren er eit ypperlig døme som kan gi deg setningar som:

I og med en proaktiv effekt konkretiseres tilstedeværelsen innenfor rammen av beskaffenheten.

Er du norsklærar kan du sjølvsagt analysera setningen med elevane og sjå om ein klarar å bli einige om kva det eigentleg står der. Ein kan og finna ut korleis dette kan bli til klart språk gjennom desse råda og ikkje minst testa setningen i «lesbarhetsberegneren«. Setningen med den proaktive effekten har ein lesbarhetsindeks er 54. Det betyr at den regnes som vanskelig, vanlig verdi for tekster fra det offentlige. Bloggen min er heldigvis litt lettare å lesa med lesbarhetsindeks på 32. Det betyr at den regnes som lettlest, skjønnlitteratur, ukeblader.

Lesbarhetsberegneren kan ein og bruka til å samanlikna artiklar som handlar om det same på ap.no, vg.no og klartale.no. Er det forskjellar? Kvifor? Kven er målgruppa?

Eit strategisk tiltak mot slikt er å spela bullshitbingo saman med andre kollegaer eller medelevar. Den som blir utsett for bullshitbingo pleier ikkje å få vita det på førehand, men her er ein vri som gjer det litt meir interessant å bruka det i undervisinga.

Når timen startar går du sjølvsagt gjennom (kompetanse)måla for timen og så kan du enten generera eit ark til bullshitbingo på førehand (klikk på rutene for å endra). Eller du kan be elevane fylla inn ord dei trur til temaet handlar om. Vidare kan du halda eit føredrag, ein presentasjon, eller rett og slett la elevane sjølv lesa eit tekst eller eit kapittel. Den første som klarar å kryssa ut orda vannrett, loddrett eller på skrå kan reisa seg og ropa Bull Shit
eller Newton, fotosyntese, barokken eller noko anna passande de har avtalt på førehand.

KURS/Notat: Du er leselærar

Notat frå kurs med Vibeke Øie (Vibeke.Oie@sor-varanger.kommune.no), NyGiv-koordinator i Sør-Varanger kommune (http://svk.no).

Bokmål = notat,

nynorsk = eigne refleksjonar.

 

Når ein kan stava seg gjennom ord, treng ein meir lesetrening då?

 

Lærar som motivator.

 

Å få en mer presis kunnskap om den videre leseopplæringen gjennom lesestrategier
Og bevissthet gjennom at
Vaner og rutiner hjelper og motiverer

 

Masse kurs og utvikling i Norge – kommer det elevene til gode?
«vi ender ofte med å ikke berøre det som betyr mest for eleven, nemlig lærerens undervisning.»

 

Alle lærere må kunne noe om lesing for å bli gode lærere.

 

Ståsted i dag?
  • Hvordan drives leseopplæringen i dag?
  • Hvem gjør hva? Hvorfor?
  • Hva er en leselærer for deg?
Har alle elevene forstått begrepene?  

 

 

Lesing er ein del av fagopplæringa.
Å lese i alle fag.
Å være leselærer
  • Å kunne noe om den videre leseopplæringen; lesestrategier 
  • Rutiner: hjelpe elevene gjennom teksten og til å forstå teksten, begreper og trekke innhold ut til hverdagen
  • Dersom leseopplæringen slutter når lesekoden er  knekt, vil mange elever få problemer med å bruke lesingen til å lære
  • Lesing handler ikke bare om å gjenfortelle og finne direkte svar.
 Nivåer i leseforståelsen:
  • Finne informasjon fra tekst
  • Tolke og kombinere informasjon
  • Reflektere selvstendig omkring tekstens form og innhold 
De to siste punktene er vi svake på i Norge. Sammenhenger mellom fag, tema, nyheter osv.
Tause elevar i timane? Du må utvikla miljøet i klasserom lar elevane prata og reflektert.

 

Å lese er ikke bare å lese
  • Å lese
  • Mer å lære, høyere krav enn bibellesing
  • Reflektere, utdype, argumentere
  • Mengde
  • Fagbegreper
  • Nettleting
Skal elevane leita på eigenhand på nettet? Eller skal du finna fram til aktuelle kjelder og gjera dei tilgjengelige i t.d. LMS?

 

Skal alt lesast likt? 
Kontinuerlige og ikke kontinuerlige tekster (tabeller, kart, grafer, diagrammer). 

 

Hva er den videre leseopplæringen?
  • Lesestrategier
  • Knekt lesekoden = fortsatt behov for utvikling
  • Utvikles gjennom lesestrategier 
  • Bli trygge, effektive, hensiktsmessige lesere
  • Å jobbe med teksten slik at de lærer innholdet
  • Sette inn strategier når forståelsen står i fare. 
Lesestrategier
Hva er det og hva skal vi med dem? Elevene har jo lært å lese for lenge siden!!!
Er det vår oppgave? 

 

– Tiltak eller leseteknikker for å fremme leseforståelsen og huske teksten. Tiltakene effektiviserer, ikke tidstyveri.

Kjennetegn på gode leselærere 
  • Tro. Har tro på at alle elever kan lære å bli flinkere til å lese og at elever på samme trinn kan være på forskjellige nivå.
  • Hjelpe. Lærer vet hvilke strategier gode lesere bruker, og hvordan de skal hjelpe alle med å bli strategiske lesere.
  • Motivere. Lærer er klar over at det er viktig å motivere elevene. 
  • Tekstkompetanse. Har god tekstkompetanse, spesielt innen fag som de underviser i.
  • Bruker læringssituasjoner til å jobbe med strategier. Det hjelper elevene til å bli strategiske lesere.
  • Vurdering.  Har tro på at vurdering kan gi viktig info for utvikling både til lærer og elev. De legger særlig vekt på å vurdere elevene underveis i læringsprosessen, slik at både lærere og elever til enhver tid vet hva som er elevenes sterke og svake sider.   

 

Gode lesere
  • Er trygge på egne ferdigheter
  • Er målrettede og oppgavebevisste
  • Kan utnytte bakgrunnskunnskap og erfaringer før, under og etter lesing
  • Aktive og selvstendige – leser, snakker, skriver, tenker
  • Er reflekterte og kritiske
  • Kan kontrollere egen forståelse 

 

Svake lesere
Trenger mye hjelp for å utvikle strategier
Leser 
  • Uten å forberede seg
  • Uten å vurdere hvordan teksten gripes
  • For å bli ferdig
  • Registrerer ikkje hvilke ord som er viktige

 

Hva strever elevene mest med?
Å forstå ord
Å forstå innhold. 

Krav til eleven i læreprosess
eleven må beherske: 
  • å motivere seg for læring
  • å planlegge og klargjøre
  • koding
  • språkferdigheter
  • å omforme og bearbeide
  • strukturere
  • å kontrollere og reflektere over egen forståelse/eget arbeid

  

Hva gjør eleven som strever?
Hvordan oppdager dere elever som strever?
Hva gjør du med det?
«Hva skal jeg gjøre?» har eleven forstått? Forstår elevene begrepene? Hva som er målet?

 

Hva kan vi gjøre for å forbedre praksisen
Relasjoner og elevsyn
  • Alle liker å bli tatt på alvor og få positiv feedback
  • Ser du eleven?
  • God lærer lytter og tar eleven på alvor
  • Mange som ikke forstår; ta på nytt
  • Noen som ikke forstår; send ut de som kan og forklar eller motsatt (tilpasning) 
Den faglige dialogen og refleksjonen i klasserommet er utruleg viktig, spesielt for dei svakaste, repetisjon…  

 

Nøkler til forbedring og motivasjon:
  • Fortell om nytteverdi med arbeidet
  • Fortell om hensikt
  • Vær forberedt! Før elevene inn mot teksten i starten
  • Diskuter faget, gi av din kunnskap
  • Dialog, dialog, dialog og refleksjon før og underveis, evaluering til slutt.
PISA om læringsstrategier?
Norske elever har ikke vært bevisste i sin bruk av læringsstrategier, noe som gjenspeiler seg i læringssti- og leseresultatene.
Dette kan henge sammen med at norske lærere i liten grad snakker ned elevene om dette.

 

PISA+
Lærer: mangler ofte aktive og systematiske introduksjoner og oppsummering av aktiviteten.
Elevoppgaver og aktiviteter blir ofte stående alene, uten relasjoner og sammenhenger.

 

Hva kan vi bli bedre på i Norge?
  • Refleksjon og utdyping.
  • Leseteknikker
  • Å bruke ny informasjon sammen med eksisterende info.

 

Krav til læreren for suksess:
  1. Ha evne til å se elevens behov
  2. Observasjon, refleksjon, analyse
  3. Dialog
  4. Tilrettelegging og veiledning 
 Repeter:
  • Start timen med repetisjon fra sist økt.
  • Avslutt med oppsummering av økta
  • Ta ikke for gitt at alle elevene kan, min på, repeter, gjenta
  • Ikke alle tør å spørre
  • Sjanger. Modellering. Vis gode og dårlige eksempler. Diskuter hvorfor god/dårlig
  • Vis teknikk for å startet epå prøver/oppgaver.  

Faktorer som påvirker innlæringen.
  • lærer, elev, relasjon og dialog
  • Motivasjon
  • Innlæringsmodell
  • kontinuitet

 

 

Lesestrategier i bruk
Implementering, en prosess i flere trinn.
  • Forklare. Hva går strategien ut på, hvordan fungerer den, nytteverdi og hensikt
  • Modellering. Samtale og modellere skriveaktiviteter om hvordan strategien brukes.
  • Praktisering. Veileder praksis sammen, på egenhånd og i grupper.
  • Elevene praktiserer i alle fag og i leksesituasjoner
  • Bevisstgjøring gjennom refleksjon og drøfting om effekten av ulike arbeidsmåter og om sammenhengen mellom innsats og utbytte, hvordan fungerer strategien for den enkelte. Snakk, snakk!

 

Få lærere driver med lesestrategiopplæring etter 7. Trinn…
Snakk med elevane om kvifor ein skal gjera dette, vis dei, modeller.

 

Organiseringstips:
  • Heng opp oversikt over lesestrategier i de tre lesestrategiene i klasserommet
  • Bruk lesestrategier jevnlig og daglig
  • Fokuser på en om gangen  

Veit elevane kva målet med teksten er? 
Veit dei kva dei skal lesa og kva det handlar om? 
Veit dei kva begrep dei møter og kva dei betyr? 
Oppsumerer ein teksten og reflekterer saman? 
Korleis kan du bruka dette?

 

Organisering i tre faser
Førlesing
Lesefase
Etterlesefasd

 

Førlesefasen:
Hvorfor trenger vi å gjøre noe før vi leser?
For å 
  • Klargjøre mål med tekst/arbeid
  • Orienter deg i teksten (BISON). Hjelp eleven inn i teksten. Prekunnskap, relasjoner
  • Aktiviser bakgrunnskunnskap. Prekunnskap, relasjoner
  • Lære nye ord og uttrykk
  • Klar til lesing 
 Hva gjør du i starten?
Av timen?
Av tema? 

 

Førlesefase  -strategi
Skriv og snakk om mål
Vurderingskriterier/kjennetegn
Hvorfor skal vi lære dette?

 

Eksempel: BISON
Se på (før du leser):  
  • Bilder, bildetekst
  • Innledning
  • Siste avsnitt
  • Overskrifter 
  • NB-ord. ord som skiller seg ut.

 

Snakk om innholdet, elevane oppdager at dei har fått med seg mykje. Elevane veit kor mykje dei skal lesa og kva det handler om.

 

Tekstkompetansen på plass?
Hva er 
  • Overskrift
  • Underoverskrift
  • Avsnitt
  • Begynnelsen av avsnitt er viktigst 

 

Jobb med prekunnskap og sammenhenger

 

Plukk ut begrep på forhånd, diskuter, finn forståelse, bruk ordbok eller spør hvis de ikke forstår begrepene.

 

Gjør dette til en rutine.

 

Lesefase
Hva gjør vi mens vi leser?
Elevene må lære seg å være bevisste prosesser/metakognisjon
  • Være aktive under leseprosessen
  • Letter arbeid med å skape mening, knytte kunnskaper og trekke ut meningsfylt innhold 
Strategier som passer til formålet med lesingen.
  • Hvorfor leses teksten? Skumles/nærles. Notater, tankekart, nøkkelord, begrepsarbeid. 
Lesefase -strategi
Noteringsverktøy
  • Nøkkelord
  • Huskesetningen
  • Kolonnenotat
  • Tankekart
 Notatteknikker
  • Stikkord – lærer å skille viktig/uviktig info
  • Kolonnenotat – huske, sortere, prøvenotater. Skriv stikkord først og så utdype (årstall + hva skjedde)
  • Venndiagram – sortere. Likt/ulikt/motsetninger
 Noter for å holde konsentrasjon, lær elevene teknikkene, ikke alle passer for alle.

 

Lesefase – strategier
Stopp opp, sjekk forståelse, snakk, reflekter (mental pause er bonus)
Når vi ikke forstår:
Les tekst, setningm avsnitt omigjen
Finn ut av vanskelige ord og begrep

 

Lesebestilling (eller jakt…):
Startere til elev, felles eller ind. Muntlig/skriftlig
Jeg har lest/lært/hørt at…
Jeg kobler dette opp mot… 
hva trenger du for å…
Hva mener forfatteren om…
Finn for og motforestillinger til
Finn personskildringer
Let etter setninger som …

 

Eksempel: Gruppearbeid med kort
Kort/ark med spørrepronomen: Hvem, hva, hvorfor, hvordan, hvor, når.
Elevene jobber i grupper. Hver elev får et eget kort, leser teksten og finner sine opplysninger (hvem, hva, hvor). Oppsummer i gruppe og i klasse.
Målrettet lesing
Leit etter fakta
Ord, setninger, meninger, holdninger, 
Minner om, opplevelser, noe annet du kan.
Egentlig handler om 

 

Eksempel: Enkelt skjema til idear eller oppsummering
Hvem
hva
hvor
Når
Hvorfor 

 

Eksempel: Ja/nei-svar
elevene bruker fluesmekker.
les opp påstander
x-antall elever har fluesmekker
om å springe raskest til tavla og smekke på ja eller nei-svar.
mange varianter.

 

Eksempel: Begrepskonkurranse
Samle noen begreper dere jobber med
rett/galt
les beskrivelse på et begrep
x-antall elever har fluesmekker og løper til tavla for å smekke svaret.
Variasjon: om å beskrive ordet. Elevgruppe har ver sine lyder, lag lyd og beskriv ord.

Begreper, begreper, begreper
Et nytt ord som betyr og kan brukes i en setning
[Et nytt ord, ][som betyr, ][og kan brukes i en setning. ]

 

Organisering av kunnskapen
Vise at de har forstått teksten og kan bruke den
Hvordan vil jeg presentere og strukturere det jeg har lært?
Oppsummering, tankekart, veggaviser presentasjonen muntlig, lage spm.
Skriv nøkkelord, diskuter, reflekter. 

 

Bruk gjerne tankekart før og som oppsummering av time/tema.

 

Oppsummering
Modeller
Diskuter
Før lesing: mål, oversikt,begreper
Mens du leser: forstår jeg?
Etter lesing: organiser det jeg har lært

 

Litteraturtips: 

Posted via email from ghveem

forskning.no > Forebygging av plagiat

Enkle tiltak som er blitt gjennomført ved Institutt for videreutdanning ved Høgskolen i Bergen kan synes å ha hatt effekt, og det enkleste av dem alle er å kreve at studentene skal følge grunnleggende prinsipper for god kildebruk når de skriver oppgavene sine.

Mange av studentene ved instituttet kommer fra ulike utdanninger, institusjoner og fagmiljø hvor dette tydeligvis ikke har vært noen selvfølge. Det foreligger åpenbart stor variasjon innen høyere utdanning med hensyn til hvor stor vekt som legges på god henvisningsteknikk, og etterprøvbarhet og kvalitetskontroll av kilder.

Systematisk arbeid og krav om korrekt kjeldebruk vert stadig viktigare. Det finst både system som Refworks og http://www.easybib.com/ og ikkje minst oppskrifter tilgjengeleg: http://www.hsh.no/biblioteket/studiehjelp/referanseliste.htm

Posted via email from ghveem

Elevoppgåve: Tidslinje – Språklige forhold 1900 til i dag

Tidslinje

 

Her har jeg laget en tidslinje som visuelt gir leseren ett lite innblikk i 
hvordan den skriftlige perioden mellom 1900 og til idag så ut.
Noen steder har jeg linket videre inn i nettsiden der det står 
med detaljert forklaring på forskjellige perioder.

Med løyve frå eleven får eg presentera og dela dette særemnet i norsk.
Eleven har valt å setja saman særemnet sitt på google sites.
På nettsidene finst det ei flott tidslinje, dagsaktuelle søk (RSS) og ikkje minst grei oversikt over endringar («Ny nettstedaktivitet»).

Ta gjerne ein kikk på https://sites.google.com/site/spraakligeforhold/tidslinje og
https://sites.google.com/site/spraakligeforhold/

Bruker du eller dine elevar google sites?
Kunne det vore noko for deg?

Posted via email from ghveem