forskning.no > Forebygging av plagiat

Enkle tiltak som er blitt gjennomført ved Institutt for videreutdanning ved Høgskolen i Bergen kan synes å ha hatt effekt, og det enkleste av dem alle er å kreve at studentene skal følge grunnleggende prinsipper for god kildebruk når de skriver oppgavene sine.

Mange av studentene ved instituttet kommer fra ulike utdanninger, institusjoner og fagmiljø hvor dette tydeligvis ikke har vært noen selvfølge. Det foreligger åpenbart stor variasjon innen høyere utdanning med hensyn til hvor stor vekt som legges på god henvisningsteknikk, og etterprøvbarhet og kvalitetskontroll av kilder.

Systematisk arbeid og krav om korrekt kjeldebruk vert stadig viktigare. Det finst både system som Refworks og http://www.easybib.com/ og ikkje minst oppskrifter tilgjengeleg: http://www.hsh.no/biblioteket/studiehjelp/referanseliste.htm

Posted via email from ghveem

Fikk svi for juksingen da han begynte på lærerskolen – Kva gjer me med oppgåvene?

Den gamle og nye skole

– Jeg forstår ikke at ikke lærerne setter ned foten og sier nei til mobiltelefoner, mp3-spillere, og pcer med nettverktilgang under prøvene. Jeg vet uansett disse sakene om juks fører til mye debatt på lærerværelsene om dagen, sier Iversen, som med sin utdannelse ikke har jobbet i skolen selv, men jobber som pedagog.

– Det er på høy tid at det fokuseres på dette. Lærernes hovedoppgave er at elevene skal tilegne seg kunnskap, det gjør de ikke ved juksemetoden. Da skyter de seg selv i foten, sier han.

Eg trur fleire må tenkja nytt når det gjeld prøvar og vurdering. Spør ein etter fakta så er det ofte veldig lett å finna ferdige svar på internett. Tradisjonelle oppgåver om forfattarar og andre tema finst det og ferdige svar på, m.a. på http://www.daria.no/skole/ og http://www.skoleforum.com/stiler/artikkel/det.aspx?id=3765. Det finst fleire slike sider, oppgåvene vert ikkje registrert som plagiat i plagiatkontrollen til ephorus heller.

Er det mulig å juksa (finna ferdige svar) på oppgåvene er det vel oppgåvene som er for dårlege?

Klarer me å laga andre typer oppgåver som ikkje spør etter ting som ligg ferdig, men heller utfordrer til å bruka kjelder på ein god måte?
Er eksamensforma på denne måten?
Kan ein kanskje bruka mappevurdering i faga og så avslutta med ein muntleg presentasjon/eksamen med utgangspunkt i denne? Vil ein få vist fleire kompetansemål og unngå skippertak til eksamen dersom ein jobber med mappevurdering gjennom heile året?

Posted via email from ghveem

Til verktøykassa: Nokre praktiske nettstadar

YoFrankie er ei virtuell verd utvikla med Blender, gratis og tilgjengeleg på win/nix/mac.

BibMe er ei teneste for å halda styr på referansar.

Lecturefox har ei rimeleg grei oversikt over gratis førlesingar frå forskjellige institusjonar.

TurnItIn kan ein sjekka plagiat, det kan du og gjera på Copyscape, og så kan ein jo læra meir om temaet her.

Filedestructor kan ein faktisk sabotera filene (les: oppgåvene) før ein sender dei/leverer dei. Og på den måten kjøpa seg litt ekstra tid… Eller som dei seier sjølv:

Want to play games on your Playstation but got a deadline for an exam or report that didn’t match your gaming ambitions?
Then you have come to the right place.
Send trashed files and blame your faulty computer, instead of confessing that you are a lazy bum who just wants to play videogames.

Mesteparten dukka opp på makeuseof.

ITavisen.no | Program retter stiler

«Program retter stiler – Lærere får digital hjelp» er tittelen på ein artikkel hos itavisen i dag.
Her er det noko som umiddelbart får det til å rykkje i skrivefingrane mine…

«Snart kan lærerne slippe å rette skolestiler. Et dataprogram fikser jobben ? også på universitetsnivå.
Ved University og Missouri i USA er allerede programmet Qualrus i full sving med å evaluere oppgaver.»

Eg skulle likt å sett eit program som kan analysera masteroppgåva mi, det krev at rettleiiarane mine skriv oppgåva fyrst og så ser om mi er lik deira…

«Aanlyserer ordmønstre
Programmet analyserer ord- og setningsmønstre på en slik måte at det skal kunne avgjøre om studentens argumentasjon holder mål. Det sammenligner også med fasit fra lærer. Deretter gir programmet karakter ut fra resultatet av analysen.
Studentene leverer oppgaven på nettet, og får resultatet i løpet av et par sekunder. Så langt er karakteren bare veiledende, og de brukes bare på kladd. Reelle karakterer som danner grunnlag for det endelige vitnemålet settes fortsatt på tradisjonelt vis av ekte lærere.»

Dette krev at læraren har skrive ein fasit på førehand, og kva om då læraren har skrive noko feil? Kva om studenten har heilt andre synspunkt enn det læraren har? Kven har rett? Det anar meg at dette er eit steg vidare frå avkryssingsboksar, no skal ein ikkje velje, men skrive det som vanlegvis står som alternativ i slike boksar. 95% «kopi» av læraren sin fasit = karakter A?

«Enig med programmet
Professor Edward Brent ved University Of Missouri mener likevel at programmet vil spare staben for hundrevis av arbeidstimer. Og han sier også at lærerne så langt ikke har vært nevneverdig uenig med programmets dom.»

Digital kompetanse? Det er noko som skurrar her, når læraren har skrive fasiten og eleven har skrive 80% likt så vert innleveringa godkjent?

Erfaringane mine frå Copyscape er at dette systemet finn like tekstar, men tek ikkje omsyn til kven som skreiv fyrst, eller om eg har sitert og brukt referanse i det heile..
Retting: Itavisen hadde nok ikkje fått denne godkjent..

«Qualrus is not designed to replace the academics» marking, but to ensure undergraduates are thinking along the right lines before handing in their final work.» – BBC

Innleveringane vert og samanlikna med same oppgåva levert av andre studentar, eller tidlegare studentar.
«It compares the information with that offered by all previous candidates and the information entered previously by the course tutor.» – BBC

Følgjande sitat er og interessant:
«It makes our job more interesting because we don’t have to deal so much with the facts and can concentrate more on thinking.» – BBC

Nei til fakta, ja til tenking!

Kjelder:
BBC

ITavisen.no | Program retter stiler