Mobbing: Sterk film som utgangspunkt for samtalar og diskusjon.

Denne filmen om mobbing kan brukast i mange samanhengar og i fleire fag. Filmen eit godt døme på kva ein kan få til ved å samarbeida. Her har fleire folk blitt utfordra til å laga snuttar på 20 sekund som skal passa saman med diktet. Kom gjerne med forslag til korleis ein kan bruka dette og i kva fag denne kan passa i.

To This Day Project is a project based on a spoken word poem written by Shane Koyczan (shanekoyczan.com) called “To This Day”, to further explore the profound and lasting impact that bullying can have on an individual.

Schools and families are in desperate need of proper tools to confront this problem. We can give them a starting point… A message that will have a far reaching and long lasting effect in confronting bullying.

Animators and motion artists brought their unique styles to 20 second segments that will thread into one fluid voice.
This collaborative volunteer effort will demonstrate what a community of caring individuals are capable of when they come together.

To This Day from To This Day on Vimeo.

Teachers toolbox – Professor John Hattie’s Table of Effect Sizes

Professor John Hattie’s Table of Effect Sizes

Hattie says ‘effect sizes» are the best way of answering the question ‘what has the greatest influence on student learning?». An effect-size of 1.0 is typically associated with:

•  advancing learners» achievement by one year, or improving the rate of learning by 50%

•  a correlation between some variable (e.g., amount of homework) and achievement of approximately .50

•  A two grade leap in GCSE, e.g. from a C to an A grade

An effect size of 1.0 is clearly enormous! (It is defined as an increase of one standard deviation)

Below is Hattie’s table of effect sizes.

Posted via email from ghveem

KURS/Notat: Du er leselærar

Notat frå kurs med Vibeke Øie (Vibeke.Oie@sor-varanger.kommune.no), NyGiv-koordinator i Sør-Varanger kommune (http://svk.no).

Bokmål = notat,

nynorsk = eigne refleksjonar.

 

Når ein kan stava seg gjennom ord, treng ein meir lesetrening då?

 

Lærar som motivator.

 

Å få en mer presis kunnskap om den videre leseopplæringen gjennom lesestrategier
Og bevissthet gjennom at
Vaner og rutiner hjelper og motiverer

 

Masse kurs og utvikling i Norge – kommer det elevene til gode?
«vi ender ofte med å ikke berøre det som betyr mest for eleven, nemlig lærerens undervisning.»

 

Alle lærere må kunne noe om lesing for å bli gode lærere.

 

Ståsted i dag?
  • Hvordan drives leseopplæringen i dag?
  • Hvem gjør hva? Hvorfor?
  • Hva er en leselærer for deg?
Har alle elevene forstått begrepene?  

 

 

Lesing er ein del av fagopplæringa.
Å lese i alle fag.
Å være leselærer
  • Å kunne noe om den videre leseopplæringen; lesestrategier 
  • Rutiner: hjelpe elevene gjennom teksten og til å forstå teksten, begreper og trekke innhold ut til hverdagen
  • Dersom leseopplæringen slutter når lesekoden er  knekt, vil mange elever få problemer med å bruke lesingen til å lære
  • Lesing handler ikke bare om å gjenfortelle og finne direkte svar.
 Nivåer i leseforståelsen:
  • Finne informasjon fra tekst
  • Tolke og kombinere informasjon
  • Reflektere selvstendig omkring tekstens form og innhold 
De to siste punktene er vi svake på i Norge. Sammenhenger mellom fag, tema, nyheter osv.
Tause elevar i timane? Du må utvikla miljøet i klasserom lar elevane prata og reflektert.

 

Å lese er ikke bare å lese
  • Å lese
  • Mer å lære, høyere krav enn bibellesing
  • Reflektere, utdype, argumentere
  • Mengde
  • Fagbegreper
  • Nettleting
Skal elevane leita på eigenhand på nettet? Eller skal du finna fram til aktuelle kjelder og gjera dei tilgjengelige i t.d. LMS?

 

Skal alt lesast likt? 
Kontinuerlige og ikke kontinuerlige tekster (tabeller, kart, grafer, diagrammer). 

 

Hva er den videre leseopplæringen?
  • Lesestrategier
  • Knekt lesekoden = fortsatt behov for utvikling
  • Utvikles gjennom lesestrategier 
  • Bli trygge, effektive, hensiktsmessige lesere
  • Å jobbe med teksten slik at de lærer innholdet
  • Sette inn strategier når forståelsen står i fare. 
Lesestrategier
Hva er det og hva skal vi med dem? Elevene har jo lært å lese for lenge siden!!!
Er det vår oppgave? 

 

– Tiltak eller leseteknikker for å fremme leseforståelsen og huske teksten. Tiltakene effektiviserer, ikke tidstyveri.

Kjennetegn på gode leselærere 
  • Tro. Har tro på at alle elever kan lære å bli flinkere til å lese og at elever på samme trinn kan være på forskjellige nivå.
  • Hjelpe. Lærer vet hvilke strategier gode lesere bruker, og hvordan de skal hjelpe alle med å bli strategiske lesere.
  • Motivere. Lærer er klar over at det er viktig å motivere elevene. 
  • Tekstkompetanse. Har god tekstkompetanse, spesielt innen fag som de underviser i.
  • Bruker læringssituasjoner til å jobbe med strategier. Det hjelper elevene til å bli strategiske lesere.
  • Vurdering.  Har tro på at vurdering kan gi viktig info for utvikling både til lærer og elev. De legger særlig vekt på å vurdere elevene underveis i læringsprosessen, slik at både lærere og elever til enhver tid vet hva som er elevenes sterke og svake sider.   

 

Gode lesere
  • Er trygge på egne ferdigheter
  • Er målrettede og oppgavebevisste
  • Kan utnytte bakgrunnskunnskap og erfaringer før, under og etter lesing
  • Aktive og selvstendige – leser, snakker, skriver, tenker
  • Er reflekterte og kritiske
  • Kan kontrollere egen forståelse 

 

Svake lesere
Trenger mye hjelp for å utvikle strategier
Leser 
  • Uten å forberede seg
  • Uten å vurdere hvordan teksten gripes
  • For å bli ferdig
  • Registrerer ikkje hvilke ord som er viktige

 

Hva strever elevene mest med?
Å forstå ord
Å forstå innhold. 

Krav til eleven i læreprosess
eleven må beherske: 
  • å motivere seg for læring
  • å planlegge og klargjøre
  • koding
  • språkferdigheter
  • å omforme og bearbeide
  • strukturere
  • å kontrollere og reflektere over egen forståelse/eget arbeid

  

Hva gjør eleven som strever?
Hvordan oppdager dere elever som strever?
Hva gjør du med det?
«Hva skal jeg gjøre?» har eleven forstått? Forstår elevene begrepene? Hva som er målet?

 

Hva kan vi gjøre for å forbedre praksisen
Relasjoner og elevsyn
  • Alle liker å bli tatt på alvor og få positiv feedback
  • Ser du eleven?
  • God lærer lytter og tar eleven på alvor
  • Mange som ikke forstår; ta på nytt
  • Noen som ikke forstår; send ut de som kan og forklar eller motsatt (tilpasning) 
Den faglige dialogen og refleksjonen i klasserommet er utruleg viktig, spesielt for dei svakaste, repetisjon…  

 

Nøkler til forbedring og motivasjon:
  • Fortell om nytteverdi med arbeidet
  • Fortell om hensikt
  • Vær forberedt! Før elevene inn mot teksten i starten
  • Diskuter faget, gi av din kunnskap
  • Dialog, dialog, dialog og refleksjon før og underveis, evaluering til slutt.
PISA om læringsstrategier?
Norske elever har ikke vært bevisste i sin bruk av læringsstrategier, noe som gjenspeiler seg i læringssti- og leseresultatene.
Dette kan henge sammen med at norske lærere i liten grad snakker ned elevene om dette.

 

PISA+
Lærer: mangler ofte aktive og systematiske introduksjoner og oppsummering av aktiviteten.
Elevoppgaver og aktiviteter blir ofte stående alene, uten relasjoner og sammenhenger.

 

Hva kan vi bli bedre på i Norge?
  • Refleksjon og utdyping.
  • Leseteknikker
  • Å bruke ny informasjon sammen med eksisterende info.

 

Krav til læreren for suksess:
  1. Ha evne til å se elevens behov
  2. Observasjon, refleksjon, analyse
  3. Dialog
  4. Tilrettelegging og veiledning 
 Repeter:
  • Start timen med repetisjon fra sist økt.
  • Avslutt med oppsummering av økta
  • Ta ikke for gitt at alle elevene kan, min på, repeter, gjenta
  • Ikke alle tør å spørre
  • Sjanger. Modellering. Vis gode og dårlige eksempler. Diskuter hvorfor god/dårlig
  • Vis teknikk for å startet epå prøver/oppgaver.  

Faktorer som påvirker innlæringen.
  • lærer, elev, relasjon og dialog
  • Motivasjon
  • Innlæringsmodell
  • kontinuitet

 

 

Lesestrategier i bruk
Implementering, en prosess i flere trinn.
  • Forklare. Hva går strategien ut på, hvordan fungerer den, nytteverdi og hensikt
  • Modellering. Samtale og modellere skriveaktiviteter om hvordan strategien brukes.
  • Praktisering. Veileder praksis sammen, på egenhånd og i grupper.
  • Elevene praktiserer i alle fag og i leksesituasjoner
  • Bevisstgjøring gjennom refleksjon og drøfting om effekten av ulike arbeidsmåter og om sammenhengen mellom innsats og utbytte, hvordan fungerer strategien for den enkelte. Snakk, snakk!

 

Få lærere driver med lesestrategiopplæring etter 7. Trinn…
Snakk med elevane om kvifor ein skal gjera dette, vis dei, modeller.

 

Organiseringstips:
  • Heng opp oversikt over lesestrategier i de tre lesestrategiene i klasserommet
  • Bruk lesestrategier jevnlig og daglig
  • Fokuser på en om gangen  

Veit elevane kva målet med teksten er? 
Veit dei kva dei skal lesa og kva det handlar om? 
Veit dei kva begrep dei møter og kva dei betyr? 
Oppsumerer ein teksten og reflekterer saman? 
Korleis kan du bruka dette?

 

Organisering i tre faser
Førlesing
Lesefase
Etterlesefasd

 

Førlesefasen:
Hvorfor trenger vi å gjøre noe før vi leser?
For å 
  • Klargjøre mål med tekst/arbeid
  • Orienter deg i teksten (BISON). Hjelp eleven inn i teksten. Prekunnskap, relasjoner
  • Aktiviser bakgrunnskunnskap. Prekunnskap, relasjoner
  • Lære nye ord og uttrykk
  • Klar til lesing 
 Hva gjør du i starten?
Av timen?
Av tema? 

 

Førlesefase  -strategi
Skriv og snakk om mål
Vurderingskriterier/kjennetegn
Hvorfor skal vi lære dette?

 

Eksempel: BISON
Se på (før du leser):  
  • Bilder, bildetekst
  • Innledning
  • Siste avsnitt
  • Overskrifter 
  • NB-ord. ord som skiller seg ut.

 

Snakk om innholdet, elevane oppdager at dei har fått med seg mykje. Elevane veit kor mykje dei skal lesa og kva det handler om.

 

Tekstkompetansen på plass?
Hva er 
  • Overskrift
  • Underoverskrift
  • Avsnitt
  • Begynnelsen av avsnitt er viktigst 

 

Jobb med prekunnskap og sammenhenger

 

Plukk ut begrep på forhånd, diskuter, finn forståelse, bruk ordbok eller spør hvis de ikke forstår begrepene.

 

Gjør dette til en rutine.

 

Lesefase
Hva gjør vi mens vi leser?
Elevene må lære seg å være bevisste prosesser/metakognisjon
  • Være aktive under leseprosessen
  • Letter arbeid med å skape mening, knytte kunnskaper og trekke ut meningsfylt innhold 
Strategier som passer til formålet med lesingen.
  • Hvorfor leses teksten? Skumles/nærles. Notater, tankekart, nøkkelord, begrepsarbeid. 
Lesefase -strategi
Noteringsverktøy
  • Nøkkelord
  • Huskesetningen
  • Kolonnenotat
  • Tankekart
 Notatteknikker
  • Stikkord – lærer å skille viktig/uviktig info
  • Kolonnenotat – huske, sortere, prøvenotater. Skriv stikkord først og så utdype (årstall + hva skjedde)
  • Venndiagram – sortere. Likt/ulikt/motsetninger
 Noter for å holde konsentrasjon, lær elevene teknikkene, ikke alle passer for alle.

 

Lesefase – strategier
Stopp opp, sjekk forståelse, snakk, reflekter (mental pause er bonus)
Når vi ikke forstår:
Les tekst, setningm avsnitt omigjen
Finn ut av vanskelige ord og begrep

 

Lesebestilling (eller jakt…):
Startere til elev, felles eller ind. Muntlig/skriftlig
Jeg har lest/lært/hørt at…
Jeg kobler dette opp mot… 
hva trenger du for å…
Hva mener forfatteren om…
Finn for og motforestillinger til
Finn personskildringer
Let etter setninger som …

 

Eksempel: Gruppearbeid med kort
Kort/ark med spørrepronomen: Hvem, hva, hvorfor, hvordan, hvor, når.
Elevene jobber i grupper. Hver elev får et eget kort, leser teksten og finner sine opplysninger (hvem, hva, hvor). Oppsummer i gruppe og i klasse.
Målrettet lesing
Leit etter fakta
Ord, setninger, meninger, holdninger, 
Minner om, opplevelser, noe annet du kan.
Egentlig handler om 

 

Eksempel: Enkelt skjema til idear eller oppsummering
Hvem
hva
hvor
Når
Hvorfor 

 

Eksempel: Ja/nei-svar
elevene bruker fluesmekker.
les opp påstander
x-antall elever har fluesmekker
om å springe raskest til tavla og smekke på ja eller nei-svar.
mange varianter.

 

Eksempel: Begrepskonkurranse
Samle noen begreper dere jobber med
rett/galt
les beskrivelse på et begrep
x-antall elever har fluesmekker og løper til tavla for å smekke svaret.
Variasjon: om å beskrive ordet. Elevgruppe har ver sine lyder, lag lyd og beskriv ord.

Begreper, begreper, begreper
Et nytt ord som betyr og kan brukes i en setning
[Et nytt ord, ][som betyr, ][og kan brukes i en setning. ]

 

Organisering av kunnskapen
Vise at de har forstått teksten og kan bruke den
Hvordan vil jeg presentere og strukturere det jeg har lært?
Oppsummering, tankekart, veggaviser presentasjonen muntlig, lage spm.
Skriv nøkkelord, diskuter, reflekter. 

 

Bruk gjerne tankekart før og som oppsummering av time/tema.

 

Oppsummering
Modeller
Diskuter
Før lesing: mål, oversikt,begreper
Mens du leser: forstår jeg?
Etter lesing: organiser det jeg har lært

 

Litteraturtips: 

Posted via email from ghveem

Læringsressursar og Youtube

Image representing Academic Earth as depicted ...
Image via CrunchBase

Det enkle spørsmålet «Har du lov til å visa filmar frå Youtube i undervising?» har ikkje eit enkelt svar. NRK Østlandssendingen har skrive om «Ulovlig bruk av Youtube» på skolen» der på IT-folk og filmfolk uttalar seg. Olav Torvund har forklart problemstillingane litt nærare i «Youtube og undervisning» og i kommentarfeltet er det nyttig informasjon å få med seg. Dersom ein har god tid kan ein kikka gjennom videoane frå Del rett-konferansen for å få meir informasjon om temaet. I tillegg kan det vere opplysande å lesa gjennom avtalane KS og Kopinor har for skulen. Eg er ikkje sikker på om avtalen om digital bruk er heilt dekkjande, men det er i alle fall gjeldande avtale ein må forholda seg til. Avtalen dekker nemleg ikkje video, lyd, program, interaktive læringsressursar osb…

Kva gjer ein for å sleppa å vurdera om ein har lov å bruka det ein finn på t.d. youtube? Ein unngår Youtube? Eller bruker ein dei ein veit ein kan bruka?

Det ein heil del gode ressursar du kan bruka, m.a. har NDLA gjort ein heil del video, lyd, bilete, animasjonar og andre læringsressursar tilgjengeleg for bruk i skulen. NRK Skole legg stadig ut meir materiale, sortert etter tema og kunnskapsløftet. TV2 har og laga til ein skulevariant, men for å få tilgang til denne må ein betala per år. Fleire universitet i Noreg bruker Itunes U for å leggje ut førelesingar og anna. NTNU og UiS er i gang. Medan UiO ikkje er så langt unna.

The New York Times viser i ein artikkel fleire gode læringsressursar som Academic Earth, Connexions, OpenCourseWare Consortium, Open Culture, ITunes U og YouTube.com/edu

Reblog this post [with Zemanta]

Er du eit utvikla menneske eller eit utviklingsmenneske?

Ein god start på dagen, kaffe og Fredrik Härén på NHO sin årskonferanse. Denne videoen er nesten i TED-format og er særs aktuell for skulen i Noreg.
Härén er svensk, men har budd i Asia i fleire år og har nokre tankar om utviklinga i verda.
Han fortel om ein professor i han har møtt som sa nokolunde dette til elevane:
«De får ikkje bruke mobiltelefon på skulen. Bare mobiltelefonar de har bygd sjølv…» Same professoren har vore aktiv i fotballturneringar med robotar. Det kostar penger å kjøpa materiale til robotar, så difor vart utfordringa ikkje å laga fleire robotar som skulle spela mot kvarandre, men ein robot som kunne spela mot ein annan robot med ni ballar…

Jo meir framgangsrik ein er, desto mindre forandrar ein seg… Og då er det kanskje farleg å bu i Noreg?

Utviklingslanda utviklar seg, dei byggjer landa. Utvikla land som Noreg er ferdig utvikla. Eller?

Dersom omverda ikkje forandrar seg treng ein ikkje forandra seg. Ref. Krokodillen gjennom 80 millionar. Deltar me i forandringa, eller lener me oss tilbake?
Redcliff (http://www.imdb.com/title/tt0425637/) vs. Batman: Har du sett begge?

Kven har kunnskapsovertaket? Asia eller vesten? Asia har potensialet til å vera meir kreative enn vesten.

«Kina kopierer bare». 28 år gamal kinesisk designar: «Det handlar ikkje om copyright, det handlar om copying right.»
Picasso: «Good artists copy, great artist steal..»

Härén er ikkje redd for at Asia stjel våre idear, han er livredd for at me ikkje hentar idear frå Asia.

Me må bli inspirert av at Asia er framgangsrike og sjå kva me kan få til betre.

Norge er ikkje eit ferdig land, me er rundt 100-200 år frå å vera eit utvikla land.

Vil me at Noreg skal definerast som eit utvikla land, eller utviklingsland? Definerer du deg sjølv som eit utvikla menneske eller eit utviklingsmenneske?

http://video.nho.no/2010/01/fredrik-haren/#menu

Kva gjer du dersom skulebygget brått forsvinn?

I dag følgjer eg Kongsbergkonferansen på twitter og CoverItLive og det har fått meg til å grubla litt på korleis ein skal koma seg vidare med digital kompetanse og utnytta dei verktøya me har tilgjengeleg på ein betre måte. Eg trur mange skundar seg sakte framover og det skjer definitivt mykje spanande rundt om kring. Diverre er det ein del som vert stoppa av allereie etablerte løysingar som t.d. Fronter og It´s learning og ikkje minst skulen som bygg og organisasjon. Heng deg med på dette tanke-eksperimentet:


Det vert oppdaga asbest i heile skulebygget og skulen vert stengt. Det finst ikkje andre lokale elevane og lærarane kan bruka. I tillegg ryk servere der LMS-et ligg (Fronter/It´s learning, evt. andre). Du må ha undervising og sørgja for at elevane når kompetansemåla det neste året.

Kva gjer du?


ITUMonitor 2009

ITU har i dag publisert ITUMonitor 2009 der dei går gjennom trendar og tilstand i skulen.

ITU har lagt ut video frå pressekonferansen, ein finn igjen pressemeldinga hos Computerworld, NRK, VG og Teknisk Ukeblad.

Kunnskapsdepartementet svarar og fortel kva dei ynskjer å satsa på her.

Øystein Johannesen har oppsummert hovudfunn her.

Eva har skrive referat og oppsummert spørjerunden til slutt. Hans Christian bloggar her. Marian har nokre refleksjonar som kanskje ikkje er direkte samanheng med lanseringa.

Oppdatert: Marcel (i Aschehoug) har og skrive sine tankar her. Tommy Engen her.

Heile rapporten kan ein lesa hos ITU i tillegg kan ein finna ein del på twitter med søkeord #itumonitor.

Og for moro skuld kan du sjå om du og klarar elleve rette på testen til NRK.no

Eg vil tru at vidaregåande kjem til å ha endå høgare bruk og sannsynlegvis meir kompetanse etter kvart som dei vert vane med NDLA og stadig fleire digitale læremiddel. Men me kan ikkje berre satsa på å bruka IKT til lesing og skriving. Prosjektstyring, simulering, animasjon, samansette tekstar er nokre stikkord ein kan ha i bakhovudet. Men for å få til slikt må ein ha kompetente lærarar, og for å få til ei satsing på IKT i læring må dei som styrer og legg premissane og vera kompetente. Eg er spent på kva det nasjonale senteret for IKT i utdanning kan leggje til rette for.

Det dukkar heilt sikkert opp ein del i bloggane og på http://delogbruk.no snart.

Alt saman skal lesast og fordøyast, men nokre av oss har ferie litt til…

Post nummer 400 forresten!