Suksesskriteriene er identifisert! | Rektors blogg

I det siste har det vært stor oppmerksomhet rundt frafall blant studenter ved våre universiteter og høyskoler. Hvordan skal man redusere uønsket frafall? Først trenger man en presis diagnose.

Studieavdelingen ved Universitetet i Oslo har undersøkt frafall og mobilitet blant studenter som begynte på et bachelorprogram høsten 2006. Undersøkelsen tyder på at det finnes en rekke suksesskriterier for studenter som ønsker å gjennomføre studiene på normert tid.

Engasjement og samarbeid?
Kva gjer me for å få til eit godt samarbeid mellom elevane og oppmøte?

Posted via email from ghveem

Superstudentene – DN.no

– Norske studenter er heldige som har billige studieplasser med lite konkurranse, men de har også en passiv holdning. Studentene forventer at de bare kan møte opp til forelesning og la læreren fortelle dem hva som er viktig. De vil ikke lære, de vil bli opplært, sier Saugestad.

via dn.no

Her er det fleire gode tips å snappa opp. Men dei viktigaste er vel plan, struktur og vilje. Har du elevar som har kapasitet til slikt kan det vere lurt å tipsa dei om GTD og tenester som dette: http://freedcamp.com/

Posted via email from ghveem

Filmredigering for Feide-brukere | iktsenteret.no

NRK Skole og Creaza samarbeider om en spennende tjeneste, og utviklingssamarbeidet ferdigstilles i disse dager. Fra neste uke av vil alle elever med Feide-tilgang få tilgang til en ny og spennende løsning på NRK Skoles tjeneste. NRK Skole har tilgjengeliggjort mange faglig relevante videoklipp. Med den nye løsningen kan elevene fritt redigere et stort utvalg av disse videoklippene, kombinere dem med eget innhold, legge på voiceover og tekst. De ferdige arbeidene kan publiseres til NRK Skole for presentasjon der.

 

Feide er nøkkelen som gjør denne løsningen mulig. Alle som har tilgang til NRK Skole gjennom Feide, får mulighet til å redigere de utvalgte NRK-klippene.

Både NRK Skole og Creaza vil lansere den nye tjenesten under NKUL-konferansen i Trondheim neste uke. Lanseringen skjer på parallelle utstillerseminar umiddelbart etter åpningsforedragene.

Gleder meg. Eit stort arkiv frå NRK skole tematisert og kobla mot læreplanen kan snart redigerast i creaza.

Posted via email from ghveem

Læreren betyr mest – Meninger – Madsen – Aftenposten.no

Hva som virker

Det som er viktig, er at elevene selv vet nøyaktig hvor godt eller dårlig de presterer, hva de kan og hva de ikke kan, og selv kan redegjøre for dette til læreren. Kontakt og interaksjon mellom elever og lærere er en forutsetning for slik realitetsorientert selvrapportering.

Rapporten rangerer én innsatsfaktor høyere enn noen annen for at skolen skal lykkes, og det er læreren. Kvaliteten på læreren er alfa og omega, konkluderer Hattie.

Concept maps kjem på plass 33…

Posted via email from ghveem

Best praksis: Å håndtere informasjon og ressurser i klasserommet

Et eksempel på en fin kombinasjon av tilgjengelighet og pedagogisk struktur fikk jeg i dag via Kirsti Slettevoll. På sin facebookside publiserte hun en lenke til NRK Skoles nettsider. Dette er et bibliotek med mengder av små film- og lydsnutter fra NRKs arkiv som kan anvendes i undervisningssammenheng. Foreløpig er ressurser til norsk, naturfag og samfunnsfag gjort tilgjengelige i et sinnrikt sorteringssystem der læreplanmålene i Kunnskapsløftet er klikkbare slik at du raskt kan finne aktuelle ressurser. 

Som du ser av eksemplet under, er multimedieressursene knyttet direkte til læreplanmålene:

Posted via email from ghveem

Den usynlige mannen « Martin Bekkelund

Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.

Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt, sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store, mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i lommen.

Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter deg, mens han stadig noterer på notisblokken.

Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.

Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre noe galt.

For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn som følger etter og overvåker oss.

Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.

Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre i disse dager.

Denne teksten er å anse som Public Domain. Hvis du misliker den overvåkingen Arbeiderpartiet legger opp til med Datalagringsdirektivet kan du kopiere denne teksten, publisere den på din egen blogg og oppfordre andre til å gjøre det samme.

Posted via email from ghveem

ZoomIt – Obligatorisk for lærarar!

ZoomIt is screen zoom and annotation tool for technical presentations that include application demonstrations. ZoomIt runs unobtrusively in the tray and activates with customizable hotkeys to zoom in on an area of the screen, move around while zoomed, and draw on the zoomed image. I wrote ZoomIt to fit my specific needs and use it in all my presentations.

ZoomIt works on all versions of Windows and you can use pen input for ZoomIt drawing on tablet PCs.

Eit av dei viktigaste verktøya mine på windowsmaskinar er Zoomit.
ZoomIt er ein lite program som ikkje treng installering, ein lastar ned, pakkar ut og startar programmet. Deretter ligg programmet og kjører i systemtrauet (dei små ikona nede til høgre på skjermen).
ZoomIt gjer det litt lettare for meg å undervisa:
Eg held inne Ctrl og så 1 på tastaturet for å zooma inn på skjermen.
Ctrl 2 for å teikna på skjermen med muspeikaren, Ctrl 3 for nedtelling (du kan velje kor lenge. Og til sist Ctrl 4 for Live Zoom (Zoom og muspeikar).

Ein særs nyttig verktøy når ein viser t.d. NDLA eller noko på andre nettsider. Timeren blir brukt til tidsfristar på arbeidsoppgåver i timen og eventuelle friminutt.

Test og bruk!

Posted via email from ghveem