Dei ti bud for sosiale media

Twitter
Lon Safko er forfattaren av «The Social Media Bible«. Han har publisert dei ti bud for sosiale media. I utgangspunktet er dette skrive for næringslivet, men her er det mange gode poeng å få med seg for skulevesenet.

Det heile handlar vel om å delta ved å skriva, lesa, sjå, kommentera og dela.

Som alle andre «reglar» med religiøse referansar er det viktig å tenkja litt kritisk, Rolf Jacobsen har skjønt det:

«Og hva er tro? Nesten det samme som håp.
Men hvis du tror for sterkt, da blir du fanatiker.
Det er ikke bra. Derfor har vi tvilen også.
Uten tvilen ville vi fremdeles befunnet oss
i steinalderen. Men du skal ikke tvile for mye heller.
Du skal bare ha en liten takluke for tvil.
Det tror jeg er meningen. En liten tvil bak øret.»

Rolf Jacobsen..

Bokmerke denne veka (weekly)

  • Digital ADHD? Om kva oppvekst med IKT kan gjera. Litt om konsentrasjonsevne..

    tags: ikt-i-læring, ikt-ped, undervisning

  • Mange gode idear og moment til mappevurdering

    tags: mappe, mapper, vurdering

  • Mange pedagogiske spel og spel ein kan bruka i undervising/læring

    tags: ikt-i-læring, edugames, spill

  • 100 Best iPhone Apps for Serious Self-Learners

    tags: iphone, ikt-i-læring

  • How to Create Your Own Online Course.
    100 verktøy, tips og guidar for å driva betre undervising.

    tags: ikt-i-læring, ikt-ped, web2.0, undervisning, læring, lms

  • 3D-tillegg til sketchup.

    tags: sketchup, 3d, simulering

  • Ved Petter Bae Brandtzæg og Vibeke Kløvstad

    tags: ikt-i-læring, ikt-ped, web2.0

    • skolen
    • har et ansvar i forhold til å utvikle elevenes digitale kompetanse
    • Selvfølgelig skal ikke elever sjekke Facebook i timene
    • levene ikke skal rope høyt eller sende lapper.
    • viktigere å fokusere på god klasseledelse der læreren stiller tydelige krav til hvilke medier og metoder som brukes til ulike deler av undervisningen
    • retningslinjer utarbeidet av lærere og elever sammen
    • 99 % av alle unge bruker Internett daglig og har det tilgjengelig både hjemme og på skolen, må skolen ta sitt ansvar å være med og utvikle elevenes digitale kompetanse.
    • digitale verktøy som en basisferdighet
    • Å bruke digitale verktøy handler om å utvikle kompetanse i viktige egenskaper som å søke etter informasjon, bruke og dele informasjon på en fornuftig og rettskaffen måte, være kildekritiske, skape og produsere sammensatte tekster med bruk av bilder, film og tekst.
    • Vi kan ofte høre elever ironisere over lærernes manglende tekniske ferdigheter. Men selv om elevene vet hvordan de skal taste inn søkeord i Google eller lage profil på Facebook, så har de som regel liten eller ingen kompetanse når det gjelder for eksempel kildekritikk.
    • det er lærerne som må lære elevene kildekritikk
    • krever lærere som utnytter IKT i undervisningen og som trekker inn elevenes brede erfaring med medier som en ressurs i undervisningen
    • fortsatt altfor mange lærere som kun bruker datamaskinen i sin egen forberedelse og administrasjon av timene og til eget etterarbeid
    • Teknologien i seg selv gir ikke læring, og kan heldigvis ikke erstatte den sårt tiltrengte læreren. Derimot vil måten lærerne og elevene bruker teknologien på gi læringseffekt.
    • forbudslinje mot sosiale medier og enkelte steder også Internett medfører at skolene utelukker barn og unges digitale hverdagsliv
    • Hvis skolen reagerer med å stenge ute nye fenomen som sosial medier vil til syvende og sist elevenes digitale kompetanse bli mangelfull. Og resultatet kan bli at de unge ikke har utviklet reell og konkurransedyktig digital kompetanse til å søke arbeid eller studier i det informasjonssamfunnet de er født inn i.
    • En studie jeg har gjennomført viser at de fleste unge bruker sosiale medier til å ”slå i hjel tid”
    • skolen kan utnytte sosiale medier med hell i undervisningen, men da bør dette være noenlunde planlagt og integrert i undervisningen, i kombinasjon med lærere som har kompetanse innen dette
    • digital kompetanse begrepet alt for underutviklet til at vi kan kaste teknologi inn i skolen på alle nivåer
    • Det savnes med andre ord en konkretisering av hvilke elementer i den digitale kompetansen som bør inngå på ulike alderstrinn i skolen.
  • Rapport om spesialundervising i vgs

    tags: vgs, spesped, FOU

    • Spesialundervisning i videregående – ingen endring med Kunnskapsløftet
    • i egne klasser med redusert elevtall
    • vesentlig dårligere
    • elevene på yrkesfag tjener prestasjonsmessig på å ha elever med spesialundervisning inne i klassene sine
    • noen elever som går ut av grunnskolen uten karakterer, men de går ut av vg1 med 4’ere og 5’ere i alle fag.
    • høyt pedagogisk bevissthetsnivå hos skolens ledelse og blant skolens ansatte identifisert som et suksesskriterium i forhold til å lykkes med spesialundervisning,
  • Ferdig student/elevmal for notat (inkludert video og lyd)…

    tags: gtd, studieteknikk, mal, office

Posted from Diigo. The rest of my favorite links are here.

PC i Skolen: Elev med mange gode refleksjonar

«Den beste læreren jeg har hatt på hele videregående skole, var vikaren som fortalte oss at vi skulle legge ned PC-lokkene. Ingen bønn. Helt ned. Enda lenger. Sånn ja. Da begynte han å snakke. Da begynte vi å følge med. Da begynte vi å lære.”
Dette er eit utsagn frå ein elev i vidaregåande skule. Eleven har skrive særs mange gode refleksjonar på bloggen sin med innlegga PC i skolen (http://cingt.net/?p=845) og En elevs oppfordring til lærerne på d&b (og andre lærere) (http://cingt.net/?p=855), det siste er krysspublisert på d&b (http://delogbruk.ning.com/profiles/blogs/en-elevs-oppfordring-til).
God PC-bruk handlar ofte om god klasseromsleiing.
Er det elevane eller læraren som bestemmer kva tid PCen skal nyttast?
Eg meiner det er læraren som skal styra dette.
Mange klarar ikkje å styra PC-bruken til læringsarbeid, det er jo så mykje anna som freistar.
Ansvar for eiga læring fungerer sjeldan, dette gjeld vel til og med studentar på høgskular og universitet.
PC-ar KAN vere eit godt hjelpemiddel for læring i GITTE SITUASJONAR, men kva tid og til kva må me lærarar vera flinkare til å formidla.
Gir du elevar ei oppgåve som inkluderer søk etter kjelder eller har du på førehand plukka ut relevante kjelder?
Dersom elevene sendes rett inn på sidene de skal arbeide med, er sjansen for at de havner et annet sted, mindre, det er i alle fall min erfaring. – Marita Aksnes
Lærar: du må tenkja deg om, kva tid kan PC-bruk ha noko føre seg i dine timar?
Kva er målet med PC-bruken?
Til kva skal PC-en brukast?
Korleis kan du vurdera dette?
Du som lærar kan laga korte oppgåver med korte tidsfristar, der elevane må produsera noko (tekst/film/photostory) frå t.d. tre forskjellige nettsider. Og presentera det eller levera det i fronter.
Andre lærarar har og meiningar om dette:
Fleire elevar belyser temaet her:
På alle nettsidene ovanfor er det kommentarar frå andre lærarar og elevar. Følg gjerne diskusjonen!

Vil du bli ein litt betre lærar?

I så fall kan det vere lurt å henta inspirasjon og tips til korleis ein kan verte endå betre til det ein gjer.

100 opne, gratis leksjonar ligg klare på spelelista her, ferdig sortert etter tema.

Ein klarar nok ikkje å få til alle på ein gong, men set deg gjerne eit mål om at du skal bli betre på nokre av tinga som vert nemnt i  videoane.

Del og bruk 09 – Del det du har, bruk det du får


Gå til Del og bruk 09

Del og bruk 09:
Et nettverk for lærere og andre med interesse for sosial web, IKT og skole. Del, øk og bruk din digitale kompetanse. Sammen er vi smartere!

Ingunn Kjøl Wiig har tatt initiativet til eit nettverk for lærarar og andre som er interessert i IKT i læring, læringsressursar og digital kompetanse. Og som slagordet seier: «Del det du har, bruk det du får».

Eg har allereie lokalisert ein heil del fremragande (IKT-)pedagogar i nettverket.

Du kan invitera deg sjølv  her:  http://delogbruk.ning.com/

Gå til Del og bruk 09

Digi.no: Blar opp for digitale ferdigheter i skolen

Digi.no melder at Microsoft, Cisco og Intel vil utvikla ein global standard for måling av IT-kunnskap.

Desse tre skal vere med å sponsa eit forskningsnettverk som vil finna nye g betre metodar for læring og evaluering av skulelevar. Selskapa skal knyta saman ulike utdanningsleiarar og forskarar som skal arbeida med dette:

  • Mer presist definere hvilke ferdigheter som er nødvendige i det 21. århundre.
  • Overføre disse til målbare læringsmetoder, og utvikle nødvendige verktøy.
  • Utvikle læremiljøer som tar i bruk informasjonsteknologi.
  • Spre kunnskapen over hele verden.

Arbeidet skal leiast av Professor Barry McGaw frå universitetet i Melbourne.

Bra at desse tre sponsar og legg til rette for slik forskning og at forskningsresultata skal gjerast fritt tilgjengeleg. Forskninga kan rett nok føra til Teaching for Testing, men me får håpa det vert mykje anna matnyttig.  Spennande!

Vidare lesnad:

Seattle Times
Anoop Gupta

Oppdatert 2: Skolen i digital utvikling, Lillestrøm 13.-14.11

Har nett returnert frå skuleleiarkonferansen arrangert av NTNU på Lillestrøm.
Kort oppsummert vart det ein del fagleg påfyll og idear. Det var nokre verkeleg gode føredrag:

  • «… et avgjørende øyeblikk i utdanningens historie…» -Ledelse i den digitale skolen. med opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld, Hordaland fylkeskommune. Mange gode tankar og perspektiv. Stikkord: engasjement, glede, delingskultur. (Godt referat hos June)
  • Hvordan kan bruk av digitale læringsplattformer gi bedre læring til elevene? med Prosjektleder Egil Hartberg, Høgskolen i Lillehammer. Praktisk og konkret retta mot det ein kan få til. «Best practice». Framhever kontekstar der ein har ein meirverdi, t.d. prosessorientert skriving, samansette tekstar og digitale mapper.
  • «The future is not what it used to be» og oppfølgingssesjonen med Mike Butler, Djanogly City Academy, Nottingham.
    Verkeleg interessant. Haldningar, motivasjon, delingskultur, engasjement. Lærar som fagleg autoritet. Learning by failing. Fokus på infrastruktur. Læring skjer der folk møtest (men ikkje nødvendigvis på skulen). Strategiske partnerskap med forskningsmiljø og hardware/software-miljø. Formell vs. uformell læring. «The guy at the top thinks this is important.» Elevar og lærarar som ekspertar og hjelparar. Ansvar for deling. Personal: Ansvar for å sjølv læra seg det ein må kunna (basiskunnskap). Fast avsatt rom og tid for vidareutvikling av kompetanse. Læring skjer gjerne med støtte i dingsar, ikkje nødvendigvis eigen pc. Såg endeleg mange elevar som brukte mindmanager, sjeldent syn!! Dei brukte Microsoft Learning Gateway for å sy saman/samla ressursar og relevant stoff. Utstrakt bruk av tablet. Det merka Jan frå Snorre data på etterspørselen etterpå…

Det var prata om innføring av nasjonale testar i digital kompetanse. Dette meiner eg ikkje heng saman med læreplanen. Verken IKT eller digital kompetanse er eit eige fagområde, det skal vere ein grunnleggjande ferdighet I FAGA. Skal ein trekkje ut digital kompetanse som eige område for testing bør ein sjølvsagt trekkje ut skriftforming, teikning, tale, osb.
Eg veit at Jostein Tvedte sa noko om dette på innlegget «IKT som egen satsing, eller integrert i fagene?». Håpar nokon av tilhøyrarane (ca 150 stk) kan skriva nokre ord om dette.

Summa summarum så sit eg igjen med nokre stikkord eg ynskjer å ta med vidare:
1. Læraren er avgjerande for læringa, sjølv når med blandar inn IKT.
2. Ein oppnår meir med ein delingskultur der det er lov å vere kreativ og ta enkelte feilsteg. (Kunnskap er jo feil ein har lært noko av…)
3. Klare strategiar og forventningar gjennom heile organisasjonen er viktig. (Gjer som du alltid har gjort -> få det du alltid har fått.).
4. Dei gode døma må delast. Kvar, kven og kva tid får ein meirverdi med bruk av IKT? Tradisjonelt sett trur eg ikkje at lærarar er flinke til å dela sine undervisningsopplegg og metodar. Ikkje at LMS (fronter/its) støtter deling heller… På Djanogly blir elevane sitt arbeid (videoar, bilete, nettsider +++) vist fram på informasjonsskjermar rundt om på bygget…

Fekk elles teke ein lang prat med min tidlegare mentor og no leiar for masterutdanninga IKT i læring, Jostein Tvedte og ikkje minst helsa på Tom Erik.

Disclaimer: Dette referatet er skrive etter ei lang og ristande flyreise langs kysten i Nord-Noreg (Tromsø-Hammerfest-Honningsvåg-Mehamn-Vadsø-Kirkenes) og utan det store tankekartet med alle notata. Utfyllande referat, notat i tankekart eller liknande kan brått dukka opp her.

Presentasjonane frå konferansen skal visstnok leggjast ut.

Oppdatert 2:
Andre referat kan du finna hos:
Ingunn
June (1, 2)
Øystein (1, 2, 3)
Kjetil
Ole
Bjørn Olav