Prezi – delingsarena for pedagogar.

Prezi har tidlegare lansert utdanningsversjon av systemet sitt. Har du ikkje oppdatert versjonen din enda bør du gjere det her.
I tillegg lanserer dei no ein delingsarena der lærarar kan dela presentasjonane sine. Dei fleste er sjølvsagt på engelsk og er systematisert etter den amerikanske læreplanen. Men om ein ikkje kan bruka det direkte, kan ein jo bruka det som inspirasjon. Og så får norske lærarar dela presentasjonane sine.

practicing

NRK.no: Kunnskapsministeren mener skolene bør kunne straffe elever som bruker for mye tid på Facebook og lignende i skoletiden.

NTB/NRK/VG har i dag hatt ein del tabloide overskrifter… VG Nett har kommentert på bloggen til Solhjell, Teknisk Beta har kommentert det heile her.

Solhjell seier det slik (du finn opptaket her):

Må sette klare grenser
– Vi må få elevene til å forstå at vi må sette klare grenser for bruk av Facebook i skolen og ha sanksjoner. Men det skal være lokal handlingsfrihet. Den enkelte skole og lærer må avgjøre.

Kva gjer du når eleven gjer noko heilt anna enn det han eigentleg skal gjera? Gir beskjed/ kastar han ut / oppfordrer han til å gå ut? Ein kan/kan ikkje kasta ut elevar.

Mange elevar er ikkje vant til å bruka IKT for å læra, dei er meir vant med å bruka det til underhaldning og kommunikasjon. Heldigvis er det ein del oppegåande elevar og, sjå t.d. her, her eller her.

Facebook kan vere eit ypparleg verktøy for læring sjå berre her, her eller her.

Eg meiner dette handlar meir om klasseleiing og pedagogikk.

Det er vel det Solhjell og meiner?

Oppdatert:

Solhjell presiserer i sitt blogginnlegg:

“Det skal vere opp til den lokale handlefriheten. Det er neppe (riktig) å forby, men å sørge for det samme som ellers. Sette klare grenser, ha klare regler, få elever til å forstå og vere med på dei, ha sanksjonar når dei blir brutt”

Med andre ord, noko heilt anna. I grunn det stikk motsatte av den siste overskrifta! Fascinerande. Det hadde vore interessant å høyre kva nokre av dokke som var i salen oppfatta at eg sa?

Interne lenker:

Facebook gir dårligere karakterer,

Klart du kan

Eksterne lenker:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=542613

http://www.aftenposten.no/meninger/article3047568.ece

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.6584447

Det hjelp å skriva eller skribla…

Å hugsa er ikkje alltid like lett, men det finst nokre hjelpemiddel for å huska betre. Kor mange er det eigentleg som skriv ned noko når dei er på konferanse, møte, undervising osb? Sjølv må eg skriva for å hugsa, det held kanskje med stikkord, men skrivinga må til. Eg hugsar ting eg skriv på ein lapp eller i eit tankekart, sjølv om eg aldri ser på det eg skreiv igjen. (Nok ein grunn til å reflektera/blogga…)

…Very enjoyable. Very edifying. A good learning experience, I felt.
But then, as the plane was landing – a mere 15 minutes or so after I had stopped watching the presentations – I came to a disturbing realization: I had only the vaguest memory of what was covered in each lecture… (Mission to learn)

Mission to learn har nokre refleksjonar her.

Forskning.no skriv og om forsking som viser at det ikkje er så dumt å skribla ned noko når ein skal følgja med på noko anna.

Det er kanskje ikkje så lett å skribla på pcen, det er jo så mykje anna som freistar, men det er ikkje dumt å lukka slikt som twitter, msn, e-post og slikt…

Har du elevar som skriblar i timane?  Gjer du noko med det? Er du ein skriblar?

Kontakt og interaksjon viktigst

Forskning.no: Professor Hattie har brukt femten år på studien, som rangerer 138 aspekter ved undervisning, og har funnet ut at kontakt og interaksjon mellom lærere og elever er den aller viktigste faktoren.

Elevene må kunne forklare hvilket nivå de ligger på. De må vite både hva de kan og hva de ikke kan, og kunne formidle dette til læreren sin.

Det å la lærerrollen gå på rundgang blant elevene og det at lærerne går gjennom undervisningen i slutten av timen er også svært viktige faktorer, skriver Hattie.

Forskning.no skriv om Professor John Hattie som har samla over 800 metaanalysar knytt til skulelevar si måloppnåing i løpet av 15 år. Kontakt og interaksjon er nokre av dei viktigaste faktorane. Det første som slår meg er jo at dette kan vera enklare med IKT. Er du tilgjengeleg for elevane via e-post, msn, gtalk, twitter, lms osb?

Sjølv trur eg at større medvit på vurderingskriterier (gjerne utvikla saman med elevane) og rammene rundt læringa kan vere nokre suksessfaktorar.

Heile artikkelen kan du lesa på forskning.no

Heile undersøkinga er publisert her.

Motivasjon og læringsstrategi for suksess

Leste ein artikkel om val av studie i Haugesunds avis i dag (04.04.05), der Åge Diseth på UiB seier at «27 prosent av eksamenskarakterene kan forklares med motivasjon og læringsstrategi».

«Studenter som er interesserte går inn for å forstå faget ved å se sammenhenger både mellom ulike deler av faget, og mellom faget og den kunnskapen de allerede har. De vil også forstå den kunnskapen de allerede har. De vil også forstå faktakunnskap uten å måtte pugge. Ofte resluterer dette i bedre karakterer på studiet, viser undersøkelsen.» [Undersøking av 248 grunnfagsstudentar i psykologi, utført av førsteamanuensis Åge Diseth ved UiB]

Etter litt søking fann eg og ein artikkel i Aftenposten der det står følgjande:
«Læringsmiljø har også betydning for hvilken læringsstrategi studenter ender opp med.»

«Han skiller mellom dybde-, overflate- og strategisk tilnærming. Ifølge ham har tilnærmingsmåte stor betydning for hvor bra man gjør det faglig.»

» Formelen for suksess er både å være motivert av interesse for faget, og flink til å organisere studiehverdagen, sier han. Diseth viser til at det er puggerne, som er motivert ut fra frykt for dårlige karakterer, som kommer dårligst ut.»

«- Er studiet preget av uryddighet, uklare eksamenskrav og for høye presentasjonskrav, leder dette studentene ut i puggestrategi. På den andre siden; er undervisningen god og stimulerende, og eksamenskravene klare og tydelige, får studentene ofte dybdetilnærming til faget, forklarer Diseth.»

Og då kan eg jo nemna at ein lærar kom i dag med eit tankekart over faget han underviser i, og var interessert i laga til dette i eit av dei verktya eg arbeider med og at ein student var og interessert i å laga til eit kart over alle faga han hadde og på den måten kanskje få oversikt og sjå samanhengar.
Samt at ein annan student hadde fått skryt frå eit aktorat for presentasjonen/framlegginga han hadde laga i FreeMind.

Mat for master…

Learnng Styles take your free test.

Learnng Styles take your free test.: «Information about learning styles and Multiple Intelligence (MI) is helpful for everyone especially for people with learning disabilities and Attention Deficit Disorder. Knowing your learning style will help you develop coping strategies to compensate for your weaknesses and capitalize on your strengths. This page provides an explanation of what learning styles and multiple intelligence are all about, an interactive assessment of your learning style/MI, and practical tips to make your learning style work for you.

For ease of use, the page has been divided into six categories:»

elearnspace. Connectivism: A Learning Theory for the Digital Age

elearnspace. Connectivism: A Learning Theory for the Digital Age

Introduction

Behaviorism, cognitivism, and constructivism are the three broad learning theories most often utilized in the creation of instructional environments. These theories, however, were developed in a time when learning was not impacted through technology. Over the last twenty years, technology has reorganized how we live, how we communicate, and how we learn. Learning needs and theories that describe learning principles and processes, should be reflective of underlying social environments. Vaill emphasizes that “learning must be a way of being – an ongoing set of attitudes and actions by individuals and groups that they employ to try to keep abreast o the surprising, novel, messy, obtrusive, recurring events…� (1996, p.42).

Learners as little as forty years ago would complete the required schooling and enter a career that would often last a lifetime. Information development was slow. The life of knowledge was measured in decades. Today, these foundational principles have been altered. Knowledge is growing exponentially. In many fields the life of knowledge is now measured in months and years. Gonzalez (2004) describes the challenges of rapidly diminishing knowledge life:

“One of the most persuasive factors is the shrinking half-life of knowledge. The “half-life of knowledge� is the time span from when knowledge is gained to when it becomes obsolete. Half of what is known today was not known 10 years ago. The amount of knowledge in the world has doubled in the past 10 years and is doubling every 18 months according to the American Society of Training and Documentation (ASTD). To combat the shrinking half-life of knowledge, organizations have been forced to develop new methods of deploying instruction.�