Nokre verktøy som og kan nemnast:

MindManager (win)
NovaMind (Mac OS X)
MyMind (Shareware, Mac OS X)
FreeMind (Gratis)
Inspiration
kdissert
Cmap Tools (Gratis)
VYM for Linux

Visual-mind kjem frå ein norsk utviklar.. http://visual-mind.com/

Mindfull mind mapping tool http://sensorysoftware.co.uk/

Brainstorming Toolbox http://www.brainstorming.co.uk/

Inspiration (Concept Mapping) http://www.inspiration.com/

Visual Mind mind mapping http://www.visual-mind.com/index.htm

Visual Concept mapping http://www.visual-concept.co.uk

MindMapper http://www.mindmapper.com

StarThink (formerly Thinksheet) http://www.fishermarriott.com

VisiMap Professional 4.0 (mind mapping) http://www.coco.co.uk/prodvm.html

Decision Explorer (cognitive mapping) http://www.banxia.co.uk/defeat.html

The Creative Thinker (brainstorming software) http://www.cul.co.uk/software/rev3.htm

Axon 2004 Idea Processor (for organising ideas) http://web.singnet.com.sg/~axon2000/index.htm

CreaPro 2000 (brainstorming software) http://www.ismbv.com/nimi/trost/trost.htm

MORE 3.1 (concept mapping) http://www.outliners.com/more11c

ParaMind (Brainstorming software) http://www.paramind.net/

Acta (outliner for word processing) http://www.a-sharp.com/acta/

ItemTree (thought organiser) http://www.pc-shareware.com/itemtree.htm

EDGE Diagrammer http://www.pacestar.com/

Draft:Builder (Draft Builder) http://www.donjohnston.com/catalog/draftbuilderd.htm

MindGenius mind mapping tool – Mind Genius http://www.mindgenius.com/

Brainstorm planning software http://www.brainstormsw.com

OpenMind http://www.matchware.net/en/products/openmind/default.htm

Thinking with Pictures http://www.logo.com/cat/view/thinking-pictures.html

Knowledge Manager http://www.conceptmaps.it/default-eng.htm

IdeasMap http://www.softease.com/ideasmap.htm

Flesteparten av desse kostar noko.

Digi.no presenterer freemind som dagens nettjuvel

Digi presenterer i dag (310505) Freemind som eit gratis alternativ til Mindmanager.

Når du skal planlegge og organisere informasjon, er programmer som Mindmanager mye bedre enn Word, men dessverre koster Mindmanager fra Mindjet penger. Freemind hjelper deg derimot helt gratis, selv om alle mulighetene ikke er der. Du organiserer stikkord og tekst i en tre-struktur som du kan brette sammen. Du kan også legge på fargekoder og lage lenker til HTML. Programmet er skrevet i Java og
finnes derfor i versjoner for Windows, Linux og Mac OS X.

Freemind er absolutt verdt å kikka på. Kva verktøy ein bør velje er avhengig av kva ein skal nytta det til. Det er viktig å skilje mellom ulike typar bruksføremål, nokre av verktøya (t.d. cmap) er utvikla med tanke på å utvikla omgrepskart (google -> concept maps, ihmc, «joseph d. novak»), medan andre passar til tankekart etter buzan sin metodikk (google -> «visual thinking», buzan, ringom-instituttet.)

Eg har hovudsakleg erfaring frå freemind (gratis), cmap(gratis) og
mindmanager. ein god del av dei verktøya som vert presentert liknar mykje
på kvarandre.

Freemind er heilt topp for nokre, medan andre gjerne har andre krav..

Nedafor kjem nokre moment frå masteroppgåva mi som nærmar seg slutten.

litt av introduksjonen til masteroppgåva:
Det finst ein del forsking innanfor grafiske organisatorar (IARE, 2003,
IHMC, 2003) som viser læringsresultat på forskjellige alderssteg, i ulike
faglege samanhengar og ved hjelp av forskjellige typar verktøy. Ein
metaanalyse (IARE, 2003) summerer opp 29 ulike rapportar som omhandlar
brukssida av desse verktøya. Denne rapporten er oppdragsforsking frå ein
programvareutviklar. Konklusjonane viser i hovudsak at bruk av grafiske
organisatorar ofte gjer at eleven presterer betre i dei fleste
samanhengar. (The Institute for the Advancement of Research in
Education (IARE) 2003)

På ei anna side finst det og forskingsrapportar som retter kritikk mot
nokre av desse verktøya eller metodikkane. I denne samanhengen gir
Farrand, Hussain og Hennesy (2002) ein meir nyansert og kritisk konklusjon
om bruk av tankekart i læring. I nokre tilfelle går kritikken mot mangel
på fleksibilitet i verktøyet. I andre tilfeller går kritikken på
bruksformer som gjer at brukaren fragmenterar stoffet utan at ein får ei
lineær forståing. Om desse motsetnadane er basert på ulike funksjonar ved
verktøya veit me mindre om…

Val og kvalitet i framstillinga
Kvaliteten på framstillinga eller representasjonen kan variere i dei ulike
programma. Ei meiningsfull representering eller framstilling krev eit
verktøy som støttar dei krava brukaren har. I ein del program kan ein
setje inn bilete og andre illustrasjonar (t.d. ikon, animasjonar), i andre
program kan ein kanskje endra forma til nodar og relasjonar, eller ein kan
endra fargar og storleik.
«A well-conceived software package that is used to create representations
that are not particularly rich, or that do not fit the intended purpose of
the user, man not be very useful.» (IHMC, 2003:67)

Ein del av verktøya har mange måtar å framstilla innhaldet. Nokre program
kan kommunisera med andre program og eksportera framstillinga til andre
format og former.
«a powerful tool that is difficult to use or only supports a limited
range of not particularly rich representations in not ideal either.»
(IHMC, 2003:67)

IHMC (2003) poengterar at det er viktig å nytta eit verktøy som gir
brukaren rom for å framstilla det ein vil på ein meiningsfull måte. Dersom
verktøyet ikkje passar brukaren , eller ikkje kan modifiserast bør ein
ikkje bruke det. Ein avansert og omfattande verktøy kan verte for mykje
for brukaren. Han eller ho klarar ikkje å «knekka koden» og sjå prinsippa
i verktøyet. Det å finna og nytta rett verktøy til bruksområdet og
føremålet er viktig for at bruken skal vere meiningsfull og nyttig. (IHMC,
2003)

Jonassen (2000) hevdar at slike kart ikkje er eit ekte kart av innhaldet i
hjernen, men «representations of what we think is in the mind.» Vidare
hevdar han at kartet er dynamisk og er avhengig av kontekst, erfaringar og
bakgrunnen til den som utformar det. Dei grafiske organisatorane
framstiller karta i to dimensjonar, Jonassen poengterer at innhaldet i
hjernen sannsynlegvis eksisterar i fleire dimensjonar, og at det kan vere
vanskeleg å vise dette i to dimensjonar.

Overgangen frå interesse for korleis verktøyet verkar til brukaren ser
korleis han eller ho kan nytta det i faget er eit viktig element…

Til dømes skil Riding (2000) mellom holistiske/analytiske og
verbale/visuelle dimensjonar og meiner at dette forklarar forskjellar i
utbyte mellom dei som nyttar slike verktøy. Riding hevdar og at det ikkje
finst eit verktøy som dekker alle behov.

Eit slikt partnarskap kan gi ein effekt med teknologien, Salomon og
Perkins (2005) hevdar at «Concept mapping software allows constructing
complex webs of relationships that would be difficult to envision mentally
of represent through conventional sentences and paragraphs.»

diverse leksjonar i mindmanager finst på http://guttorm.hveem.no/mm-kurs/

Operabrukar? Prøv dette!

I opera har du mogleiken til å laga dine eigne søkesnøggvegar. Dersom eg ynskjer å finna ut kven som nett ringte meg så skriv eg «tlf» og telefonnummer i adresselinja i opera, dette fører meg til gule sider og informasjon om kven som er registrert på det aktuelle nummeret. Etter litt eksperimentering har eg no sett saman nokre innstillingar som gjer at eg raskt og greitt kan søka etter telefonnummer hos eniro og gulesider, etter bøker i bibsys-ask, i bibsys for HSH, eit leksikon og ikkje minst etter ord i ei ordbok.

Kikk på denne txt-fila og kopier innhaldet til x:\programfiler\opera\profile\search.ini, du kan sjølvsagt redigera og leggje til dei du sjølv vil, hugs berre at %s i lenka du skriv inn er søkeordet.

ITavisen.no | Program retter stiler

«Program retter stiler – Lærere får digital hjelp» er tittelen på ein artikkel hos itavisen i dag.
Her er det noko som umiddelbart får det til å rykkje i skrivefingrane mine…

«Snart kan lærerne slippe å rette skolestiler. Et dataprogram fikser jobben ? også på universitetsnivå.
Ved University og Missouri i USA er allerede programmet Qualrus i full sving med å evaluere oppgaver.»

Eg skulle likt å sett eit program som kan analysera masteroppgåva mi, det krev at rettleiiarane mine skriv oppgåva fyrst og så ser om mi er lik deira…

«Aanlyserer ordmønstre
Programmet analyserer ord- og setningsmønstre på en slik måte at det skal kunne avgjøre om studentens argumentasjon holder mål. Det sammenligner også med fasit fra lærer. Deretter gir programmet karakter ut fra resultatet av analysen.
Studentene leverer oppgaven på nettet, og får resultatet i løpet av et par sekunder. Så langt er karakteren bare veiledende, og de brukes bare på kladd. Reelle karakterer som danner grunnlag for det endelige vitnemålet settes fortsatt på tradisjonelt vis av ekte lærere.»

Dette krev at læraren har skrive ein fasit på førehand, og kva om då læraren har skrive noko feil? Kva om studenten har heilt andre synspunkt enn det læraren har? Kven har rett? Det anar meg at dette er eit steg vidare frå avkryssingsboksar, no skal ein ikkje velje, men skrive det som vanlegvis står som alternativ i slike boksar. 95% «kopi» av læraren sin fasit = karakter A?

«Enig med programmet
Professor Edward Brent ved University Of Missouri mener likevel at programmet vil spare staben for hundrevis av arbeidstimer. Og han sier også at lærerne så langt ikke har vært nevneverdig uenig med programmets dom.»

Digital kompetanse? Det er noko som skurrar her, når læraren har skrive fasiten og eleven har skrive 80% likt så vert innleveringa godkjent?

Erfaringane mine frå Copyscape er at dette systemet finn like tekstar, men tek ikkje omsyn til kven som skreiv fyrst, eller om eg har sitert og brukt referanse i det heile..
Retting: Itavisen hadde nok ikkje fått denne godkjent..

«Qualrus is not designed to replace the academics» marking, but to ensure undergraduates are thinking along the right lines before handing in their final work.» – BBC

Innleveringane vert og samanlikna med same oppgåva levert av andre studentar, eller tidlegare studentar.
«It compares the information with that offered by all previous candidates and the information entered previously by the course tutor.» – BBC

Følgjande sitat er og interessant:
«It makes our job more interesting because we don’t have to deal so much with the facts and can concentrate more on thinking.» – BBC

Nei til fakta, ja til tenking!

Kjelder:
BBC

ITavisen.no | Program retter stiler

freshmeat.net: Project details for Privoxy

freshmeat.net: Project details for Privoxy : «About:

Privoxy is a Web proxy based on Internet Junkbuster with advanced filtering capabilities for protecting privacy, filtering Web page content, managing cookies, controlling access, and removing ads, banners, pop-ups, and other obnoxious Internet junk. Privoxy has a very flexible configuration and can be customized to suit individual needs and tastes. Privoxy is useful for both stand-alone systems and multi-user networks.»

NÃ¥r eg les nettaviser er eg ikkje interessert i all reklamen som gjer at sidene tar lang tid Ã¥ lasta ned, difor har eg no testa ad munch ei viss tid, denne fjerner mesteparten av reklamen (det er forresten kjekt Ã¥ sleppa alle annonsene til t.d. vg.no). Dersom ein t.d. vil sensurera bort reklamen pÃ¥ kvinnheringen.no mÃ¥ ein tilpassa filtera sjølv. Programmet skriv ein heil del til kildekoden før du fÃ¥r sjÃ¥ nettsida du har bede om. Ad muncher kostar pengar, det gjer ikkje Privoxy… Privoxy lagar til ein proxyserver pÃ¥ maskina, du stiller inn proxyserver i din nettledar (t.d. localhost:8118) og du er kvitt mykje reklame…

Loggen viser:

Jan 19 21:41:58 Privoxy(01408) Request: www.dagbladet.no/an/adframe.php?bannerid=5454&n=449&what=zone:449&target=_top&nolog=true crunch!

Jan 19 21:41:58 Privoxy(00548) Request: www.dagbladet.no/an/adframe.php?bannerid=5541&n=518&what=zone:518&target=_top&nolog=true crunch!

Jan 19 21:41:58 Privoxy(02252) Request: gfx.dagbladet.no/g2/a-tips2.gif

Og det ligg no litt mindre i kjeldekoda:





Men det kan jo henda at det kan vera lurt Ã¥ «støtta» ulike reklamefinansierte nettsider ved Ã¥ sjÃ¥ reklamen…