Intel lanserer en ny Classmate-modell rettet mot elever og studenter.

Kilde: ITpro.no av Stian M. Monstad ·  Fredag 5. mars 2010 05:00

Intel med  iPad-utfordrer

Intel vil lansere sin Classmate PC i en ny modell med en vendbar skjerm, som gjør at den kan benyttes som både netbook og tablet. Classmate PC, som tidligere gikk under navnet Eduwise, har vært på markedet i tre år og er en lavkostnads-netbook laget spesielt til skoleelever.

I dag er det 2 millioner Classmate PC-er i bruk, i følge tall fra Intel. Den nye modellen vil trolig være beregnet til både skoleelever og studenter.

Tilpasset studenter

Enheten vil være beregnet til noe hardhendt bruk. Trykkskjermen vil være motstandsdyktig og enheten vil være pakket i gummi, som gjør at den kan gå i bakken noen ganger. Gummien vil også beskytte enheten mot søl, og harddisken er støtsikret.

Målet er at Classmate skal bli en del av skoleelever og studenters hverdag. E-leseren har støtte for blant annet EPUB og PDF, og man har muligheter til å ta notater direkte på siden man leser, og markere ut det man finner nødvendig. Man vil også finne applikasjoner til matte, vitenskap m.m. inkludert i enheten.

– Intels Classmate-modeller er ikke de billigste netbookene på markedet, men om man ser på holdbarheten, utformingen og programvaren, bringer den høy verdi til utdanningsmarkedet, sier Jeff Galinovsky, regionssjef for Classmate PC.

Den nye Classmate-modellen vil ha en 10,1” skjerm, opp til 160 GB harddisk – med muligheter for SSD, opp til 8,5 timer batteritid og en rekke muligheter for trådløs tilkobling. Enheten kommer også med et roterende kamera på 1,3 megapiksler og to jack-plugger.

Intel ønsker ikke å si noe om prisen til den nye modellen, og sier at dette avhenger av kundens konfigurasjoner og hvem som blir produsenten. Lansering er antatt å være andre kvartal i år.

Kilde: ITpro.no av Stian M. Monstad ·  Fredag 5. mars 2010 05:00

Den sjette sansen – Kva kan me venta oss i framtida?

Me har tilgang til fryktelig mykje informasjon til ei kvar tid. Så lenge ein har ein mobiltelefon eller ein annan dings med seg kan ein sannsynlegvis surfa på internett, kontakta andre og få vita ting. Denne dingsen (den sjette sansen) gjer heile prosessen litt enklare. Kikk gjennom videoen og tenk litt på kva konsekvensar dette kan få i skulen.

– Kven sørgjer for at informasjonen er riktig? Kan kven som helst leggja inn? Kjeldekritikk…
– Kva tid bruker ein slikt?
– Kva slags faktakunnskap bør ein ha?

– Korleis må eksamensoppgåvene/oppgåver vera for at eleven skal kunne visa kva han/ho kan gjera med informasjonen? (Tor Espen har nokre dømer nederst her.)
– Korleis kan du som lærar bruka denne teknologien i undervisinga?
– Har dette nokon relasjon til samansette tekstar?
– Kva strategiar for bruk, samhandling osb. bør ein ha?

Bokmerke denne veka (weekly)

Posted from Diigo. The rest of my favorite links are here.

Bokmerke denne veka (weekly)

Posted from Diigo. The rest of my favorite links are here.

Bokmerke denne veka (weekly)

Posted from Diigo. The rest of my favorite links are here.

Personvern på nett? iam.no

Personvernet ditt er viktig, men kor lett er det å samla informasjon om deg?Photoblogger

Skattelister gjer det mogleg å finna ut kva andre tener, fødselsdato kan ein finna, telefonnummer, adresse, næringsinteresser, oversikt over verv og styrer, namnestatistikk og mykje anna. Det tek litt tid å finna fram til all denne informasjonen og det har nokon effektivisert på http://iam.no, test ditt eige telefonnummer eller namn for å sjå kva som ligg offentleg tilgjengeleg om deg. Informasjon om sjefen i iam.no ligg her.

Iam.no er heller ikkje den einaste tenesta som gjer slikt, har du testa pipl.com?

Er du av den tvilsomme nysgjerrige typen kan du i tillegg finna heile personnummeret ditt her: http://ranvik.net/privat/fnummer/fnummer.html eller lesa meir om personnummer og korleis du kan finna og testa dei.

Datatilsynet skal sjå på tenesta til iam.no, men eg ser ikkje bort frå at dei har lov til å setja saman informasjonen slikt. Meir om det her og her.

Ei gullgruve for identitetstjuveri?

Kva digitale spor har du lagt igjen i dag?

Bom-brikke? Bilde med geotagging? Filma av overvåkingskamera? Visakort? Hatt telefonen på?

Face.com, Picasa og iPhoto kjenner igjen ansikt. Tru om desse overfører informasjon til Google og Apple?

Meir lesnad:

VG

VG 2

Nettavisen

Aftenposten

Freakforum

NRK

Om eniro og fødselsdatoar

Paul Chaffey

Du er herved utfordra

Ein kan fortsetja å diskutera om IKT i læring er meiningslaust eller ikkje, om får noko meirverdi når ein brukar IKT, om dei digitale læremidla er gode nok, om kunnskapsløftet har gode nok rammer og mål og så bortetter.

Eg er overtydd om at IKT kan gi ein meirverdi i læring og undervising dersom ein del gitte føresetnadar er til stades. Det er og viktig å skilja læring gjennom, av eller med IKT. Her kan det vere store skilnadar på kva ein kan forventa av utbytte.

Sjølv støttar eg meg ofte til teoriar rundt Mindtools for å prøva å identifisera typar programvare og ikkje minst relevante læringssituasjonar.

No ynskjer eg å utfora deg til å skissera situasjonar og opplegg der du meiner det er mulig å få til god læring med bruk av IKT. Bruk gjerne tenkte situasjonar/opplegg eller situasjonar/opplegg du sjølv har erfart.

Merke/tag: delogbruk-ikt

Trackback/ping til denne bloggposten:

http://guttorm.hveem.no/blogg/2009/09/du-er-herved-utfordra/

eller legg igjen ein kommentar i feltet om kvar du har lagt ut dine idear.

Relatert: Øystein, Ingunn, Leif og Marita.

Oppdatert: Fortell gjerne noko om fag og ikkje minst fagspesifikke program du har erfaring med.

Dei ti bud for sosiale media

Twitter
Lon Safko er forfattaren av «The Social Media Bible«. Han har publisert dei ti bud for sosiale media. I utgangspunktet er dette skrive for næringslivet, men her er det mange gode poeng å få med seg for skulevesenet.

Det heile handlar vel om å delta ved å skriva, lesa, sjå, kommentera og dela.

Som alle andre «reglar» med religiøse referansar er det viktig å tenkja litt kritisk, Rolf Jacobsen har skjønt det:

«Og hva er tro? Nesten det samme som håp.
Men hvis du tror for sterkt, da blir du fanatiker.
Det er ikke bra. Derfor har vi tvilen også.
Uten tvilen ville vi fremdeles befunnet oss
i steinalderen. Men du skal ikke tvile for mye heller.
Du skal bare ha en liten takluke for tvil.
Det tror jeg er meningen. En liten tvil bak øret.»

Rolf Jacobsen..

Bokmerke denne veka (weekly)

  • Digital ADHD? Om kva oppvekst med IKT kan gjera. Litt om konsentrasjonsevne..

    tags: ikt-i-læring, ikt-ped, undervisning

  • Mange gode idear og moment til mappevurdering

    tags: mappe, mapper, vurdering

  • Mange pedagogiske spel og spel ein kan bruka i undervising/læring

    tags: ikt-i-læring, edugames, spill

  • 100 Best iPhone Apps for Serious Self-Learners

    tags: iphone, ikt-i-læring

  • How to Create Your Own Online Course.
    100 verktøy, tips og guidar for å driva betre undervising.

    tags: ikt-i-læring, ikt-ped, web2.0, undervisning, læring, lms

  • 3D-tillegg til sketchup.

    tags: sketchup, 3d, simulering

  • Ved Petter Bae Brandtzæg og Vibeke Kløvstad

    tags: ikt-i-læring, ikt-ped, web2.0

    • skolen
    • har et ansvar i forhold til å utvikle elevenes digitale kompetanse
    • Selvfølgelig skal ikke elever sjekke Facebook i timene
    • levene ikke skal rope høyt eller sende lapper.
    • viktigere å fokusere på god klasseledelse der læreren stiller tydelige krav til hvilke medier og metoder som brukes til ulike deler av undervisningen
    • retningslinjer utarbeidet av lærere og elever sammen
    • 99 % av alle unge bruker Internett daglig og har det tilgjengelig både hjemme og på skolen, må skolen ta sitt ansvar å være med og utvikle elevenes digitale kompetanse.
    • digitale verktøy som en basisferdighet
    • Å bruke digitale verktøy handler om å utvikle kompetanse i viktige egenskaper som å søke etter informasjon, bruke og dele informasjon på en fornuftig og rettskaffen måte, være kildekritiske, skape og produsere sammensatte tekster med bruk av bilder, film og tekst.
    • Vi kan ofte høre elever ironisere over lærernes manglende tekniske ferdigheter. Men selv om elevene vet hvordan de skal taste inn søkeord i Google eller lage profil på Facebook, så har de som regel liten eller ingen kompetanse når det gjelder for eksempel kildekritikk.
    • det er lærerne som må lære elevene kildekritikk
    • krever lærere som utnytter IKT i undervisningen og som trekker inn elevenes brede erfaring med medier som en ressurs i undervisningen
    • fortsatt altfor mange lærere som kun bruker datamaskinen i sin egen forberedelse og administrasjon av timene og til eget etterarbeid
    • Teknologien i seg selv gir ikke læring, og kan heldigvis ikke erstatte den sårt tiltrengte læreren. Derimot vil måten lærerne og elevene bruker teknologien på gi læringseffekt.
    • forbudslinje mot sosiale medier og enkelte steder også Internett medfører at skolene utelukker barn og unges digitale hverdagsliv
    • Hvis skolen reagerer med å stenge ute nye fenomen som sosial medier vil til syvende og sist elevenes digitale kompetanse bli mangelfull. Og resultatet kan bli at de unge ikke har utviklet reell og konkurransedyktig digital kompetanse til å søke arbeid eller studier i det informasjonssamfunnet de er født inn i.
    • En studie jeg har gjennomført viser at de fleste unge bruker sosiale medier til å ”slå i hjel tid”
    • skolen kan utnytte sosiale medier med hell i undervisningen, men da bør dette være noenlunde planlagt og integrert i undervisningen, i kombinasjon med lærere som har kompetanse innen dette
    • digital kompetanse begrepet alt for underutviklet til at vi kan kaste teknologi inn i skolen på alle nivåer
    • Det savnes med andre ord en konkretisering av hvilke elementer i den digitale kompetansen som bør inngå på ulike alderstrinn i skolen.
  • Rapport om spesialundervising i vgs

    tags: vgs, spesped, FOU

    • Spesialundervisning i videregående – ingen endring med Kunnskapsløftet
    • i egne klasser med redusert elevtall
    • vesentlig dårligere
    • elevene på yrkesfag tjener prestasjonsmessig på å ha elever med spesialundervisning inne i klassene sine
    • noen elever som går ut av grunnskolen uten karakterer, men de går ut av vg1 med 4’ere og 5’ere i alle fag.
    • høyt pedagogisk bevissthetsnivå hos skolens ledelse og blant skolens ansatte identifisert som et suksesskriterium i forhold til å lykkes med spesialundervisning,
  • Ferdig student/elevmal for notat (inkludert video og lyd)…

    tags: gtd, studieteknikk, mal, office

Posted from Diigo. The rest of my favorite links are here.

Bokmerke denne veka (weekly)

Posted from Diigo. The rest of my favorite links are here.